Boktips: Talemål etter 1800

Talemål etter 1800. Norsk i jamføring med andre nordiske språk.

Talemål etter 1800. Norsk i jamføring med andre nordiske språk.

Som et sideprosjekt til Norsk språkhistorie kom i 2011 boka Norsk språkhistorie i eldre nynorsk tid (1525–1814) av Helge Sandøy & Ernst Håkon Jahr (red.). Denne våren kom “oppfølgeren” Talemål etter 1800. Norsk i jamføring med andre nordiske språk, som tar for seg talemålsendringer i Norden de to siste århundrene.

Fra baksideteksten:

I denne boka tar forfattarane opp talemålsendringar i Norden dei siste to hundreåra, dvs. endringar i ein periode som vi har nokså gode kjelder frå og dermed kan uttale oss presist om når det gjeld både språk og samfunn. Dét er til hjelp når vi skal prøve å forstå vilkåra for språkendring. Boka gir parallelle framstillingar, noko som gjer det muleg å lese og å arbeide kompara­tivt. Det er viktig når ein vil skaffe seg sikrare innsikter.

Boka inneheld artiklar om alle dei nordiske språka, og beskrivingane av norsk tar for seg enkeltregionar. Språkendring i byar og industristadar er drøfta for seg. I tillegg er her generelle drøftingar av forholdet mellom samfunn og språk, av språkbruk i det offentlege rommet, og ei utgreiing om kjelder til studiet av demografiske endringar i befolkninga. dvs. endringer i en ­periode som vi har nokså gode kilder fra og dermed kan uttale oss presist om når det gjelder både språk og samfunn.

Talemål etter 1800 er redigert av Helge Sandøy og inneholder bidrag fra Kristján Árnason, Edit Bugge, Tove Bull, Frans Gregersen, Stian Hårstad, Ann-Marie Ivars, Tor Erik Jenstad, Janne Bondi Johannessen, Oddvar Nes, Agnete Nesse, Randi Neteland, Jenny Nilsson, Erik Magnusson Petzell, Rune Røsstad, Helge Sandøy, Halvard Skiri, Sverre Stausland Johnsen og Eivind Weyhe.

Innhold og mer informasjon om boka finnes i nettbutikken til Novus forlag.

Publisert i Nytt, Relevant litteratur