Kapittel 2: Den eldste tiden (–700)

Av Michael Schulte og Henrik Williams

Hva er det eldste nordiske – og derved også norske – språket, og hva er det som kjennetegner det? Og hvilke kilder er tilgjengelige som vitner om dette språket? Urnordisk er blitt utforsket i et samarbeid mellom lingvister og runologer som over tid klarte å lese – dvs. dekode – de eldste runeinnskriftene og tolke deres språklige innhold. Men det finnes andre typer kilder som også har en lang forskningshistorie, og som også er viktige som kilder for kunnskap om den eldste tiden, f.eks. finsk-ugriske lånord i finsk og samisk. I dette kapittelet er det lagt vekt på det eldste kildematerialet og dets ulike tolkningstradisjoner. Fremstillingen fokuserer på lydendringsprosesser der urnordisk skiller seg ut som en germansk, særlig nordvestgermansk varietet. I tillegg presenteres en synkron beskrivelse av fonologi, morfologi og syntaks i urnordisk.

Kapittelet er skrevet av Michael Schulte bortsett fra bolk 2.5, som er skrevet av Henrik Williams.