Referanseliste

Abrahamsen, Jardar Eggesbø. 1995. Utvalde palatal-tal. Metodekritisk ljos på avpalataliseringi i yngre mål i Herøy på Sunnmøre. Upubl. hovedoppg. Trondheim: Universitetet i Trondheim.

Adolph, Iver Pederssøn. 1646. Medulla oratoria. Lugdunum Batavorum: Dorp et Roels.

Aikio, Ante. 2006. “On Germanic-Saami contacts and Saami prehistory.” SUSA/JSFOu 91: 9–55.

Aikio, Ante. 2012. “An essay on Saami ethnolinguistic prehistory.” I: Riho Grünthal & Petri Kallio (red.), A linguistic map of prehistoric Northern Europe, 63–117. Suomalais-ugrilaisen seuran toimituksia, 266. Helsinki: Société Finno-Ougrienne.

Akselberg, Gunnstein. 1984 a. Veg- og gatenamnleksikon for Vossabygdi. Voss: Hangur forlag.

Akselberg, Gunnstein. 1984 b. “Vikingtidsindividualisme eller naturnamnrelasjonar? Om utmerkingslekkane i staðir-namn på Voss og i grannebygdene i indre Hordaland sett på bakgrunn av eldre og nyare norsk gransking.” Namn og Nemne 1: 51–82.

Akselberg, Gunnstein. 1995. Fenomenologisk dekonstruksjon av det labov-milroyske paradigmet i sosiolingvistikken. Ein analyse av sosiolingvistiske tilhøve i Voss kommune. Doktoravh. Bergen: Universitetet i Bergen.

Akselberg, Gunnstein. 1999. “Prosjektet Talemålsendring i Noreg.” Språknytt 27 (2): 8–11. Digitalt: www.sprakradet.no/Vi-og-vart/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraak nytt_1999/Spraaknytt_1999_2/Prosjektet_talemaalsendring_i/

Akselberg, Gunnstein. 2003. “Utviklinga av vossamålet ved tusenårsskiftet. Ei gransking av språkbruk hjå ungdomar på Voss 2001–2002 sett i eit talespråkleg regionaliseringsperspektiv.” I: Gunnstein Akselberg, Anne Marit Bødal & Helge Sandøy (red.), Nordisk dialektologi, 197–226. Oslo: Novus.

Akselberg, Gunnstein. 2004. “Regional dialects in Norway – fact or fiction?” I: Britt-Louise Gunnarsson mfl. (red.), Language variation in Europe. Papers from the Second International Conference on Language Variation in Europe, ICLaVE 2, 77–84. Uppsala: Department of Scandinavian Languages, Uppsala University.

Akselberg, Gunnstein. 2005. “Frå kvalitetsreform til studiereform og utdanningsreform.” I: Ruth Vatvedt Fjeld og Dagfinn Worren (red.), Nordiske studiar i leksikografi. Rapport frå Konferanse om leksikografi i Norden. Volda 20.–24. mai 2003, 1–15. Oslo: Nordisk foreining for leksikografi.

Akselberg, Gunnstein. 2012. Frå Bontelabo til Ånuglo. Stadnamn i Hordaland. Oslo: Samlaget.

Alhaug, Gulbrand. 1990. “Women’s names in –ine – A great name fashion in Norway in the 19th century.” I: Eeva Maria Närhi (red.), Proceedings of the XVIIth International Congress of Onomastic Sciences. Bd. 1, 137–144. Helsinki: University of Helsinki.

Alhaug, Gulbrand. 1999. “‘Eg er døypt Per Jørn, men dei fleste kallar meg berre Per’. Om bruken av tiltalenamn i dobbeltnamn i Noreg.” Studia anthroponymica Scandinavica 17: 67–92.

Alhaug, Gulbrand. 2002. “Atlanta og Nordstjerna – namn på barn fødd på havet.” I: Anfinnur Johansen mfl. (red.), Eivindarmál. Heiðursrit til Eivind Weyhe á seksti ára degi hansara 25. apríl 2002, 39–50. Annales Societatis Scientiarium Færoensis Supplementum, 32. Tórshavn: Føroya Fróðskaparfelag.

Alhaug, Gulbrand. 2003/2004. “Hanne Elise Caroline – om framveksten av fleirnamns­skikken i Noreg på 1700-talet.” Namn og Nemne 20/21: 63–94.

Alhaug, Gulbrand. 2004 a. Fornamn i Noreg frå 1900 til 1975. Med vekt på endringar i namnemønsteret. Oslo: Novus.

Alhaug, Gulbrand. 2004 b. “Tog, Gudergod og Hværsaagod – om praktiseringa av den nye personnamnloven.” Nytt om namn 39: 28–32.

Alhaug, Gulbrand. 2008. “Namnemotar i Noreg frå 1700-talet til i dag.” Språknytt 36: 10–13.

Alhaug, Gulbrand. 2011. 10 001 navn. Norsk fornavnleksikon. Oslo: Cappelen Damm.

Alhaug, Gulbrand. 2012. “August fødd i august, Julie fødd i juli eller jula – om fornamn relatert til tidspunktet for fødselen.” Studia anthroponymica Scandinavica 30: 25–47.

Alhaug, Gulbrand & Aud-Kirsti Pedersen (red.). 2015. Namn i det fleirspråklege Noreg. Oslo: Novus.

Almenningen, Olaf mfl. 2003. Studentar i målstrid. Studentmållaget i Oslo 1900–2000. Oslo: Studentmållaget i Oslo / Samlaget.

Almenningen, Olaf, Thore A. Roksvold, Helge Sandøy & Lars S. Vikør (red.). 2002. Språk og samfunn gjennom tusen år. Ei norsk språkhistorie. 6. utg. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Almenningen, Sverre & Tone Årtun. [1981.] Saudamålet. Upubliserte notater og talemåls­opptak fra Sauda, oppbevart i Målføresamlinga ved Universitetet i Bergen.

Amundsen, Guri & Astri Holm. 2001. “Tegnspråk og norsk og noen døve elever i et to­språklig læringsmiljø”. I: Helga Fottland (red.), Tilpasning og tilhørighet i en skole for alle, 123–135. Bergen: Fagbokforlaget.

Amundsen, Guri & Rolf Piene Halvorsen. 2011. “Noen diskursmarkører i norsk tegnspråk”. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 29 (1): 117–135.

Amundsen, Leiv (red.). 1976. Johan Ernst Gunnerus og Carl von Linné. Brevveksling 1761–1772. Trondheim – Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Andenæs, Ellen & Anne Golden. 1980. Norsk som fremmedspråk. En sammenliknende analyse av trekk ved skriftlig norsk hos arabiske, pakistanske og tyrkiske elever i Oslo-skolen. Upubl. hovedoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Andenæs, Johs. 1977. Statsforfatningen i Norge. 8. utg. Oslo: Tano.

Andersen, Gisle. 1998. “The pragmatic marker like from a relevance-theoretic perspective.” I: Andreas H. Jucker & Joel Ziv (red.), Discourse Markers. Descriptions and Theory, 147–170. Amsterdam: John Benjamins.

Andersen, Gisle. 2000. Pragmatic markers and sociolinguistic variation. A relevance-theoretic approach to the language of adolescents. Amsterdam: John Benjamins.

Andersen, Gisle & Thorstein Fretheim (red.). 2000. Pragmatic markers and propositional attitude. Amsterdam: John Benjamins.

Andersson, Lars-Gunnar & Peter Trudgill. 1990. Bad language. London: Penguin.

Andersson, Per. 1960. Hovedlinjer i døveundervisningens historiske utvikling. Oslo: [s.n.]

Andersson, Roger. 1993. Postillor og predikan. Stockholm: Sällskapet Runica et Mediævalia.

Andersson, Thorsten. 1972. “Norden och det forna Europa.” Namn och Bygd 60: 5–58.

Andersson, Thorsten. 1975. “Om ortnamnssuffixet -str-.” Namn och Bygd 63: 143–163.

Andersson, Thorsten. 1980. “Ord eller suffixbildning.” I: Vibeke Dalberg mfl. (red.), Sprogvidenskabelig udnyttelse af stednavnematerialet, 9–39. NORNA-rapporter, 18. Uppsala.

Andersson, Thorsten. 1988. “Zur Geschichte der Theorie einer alteuropäischen Hydronymie.” I: Thorsten Andersson (red.), Probleme der Namenbildung. Rekonstruktion von Eigennamen und der ihnen zugrundeliegenden Appellative, 59–90. Nomina Germanica, 18. Uppsala: Almqvist & Wiksell.

Andreassen, Irene. 2008. “Kvenske stedsnavn i Nord-Norge”. I: Charlotta af Hällström-Reijonen (red.), Språk i Norden 2008. Namn, 189–203. Språknemndene i Norden.

Annerstedt, Claes. 1876. “Vita S. Brynolphi episcopi Scarensis cum processu eius canonizationis”. I: Claes Annerstedt (red.), Scriptores rerum Svecicarum medii aevi. Bd. 3 (2), 138–145. Uppsala: Edvardus Berling.

Ansteinsson, John. 1942. Jernets og stålets terminologi. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1941, 3. Trondheim: Brun.

Ansteinsson, John. 1948. Engelsk–norsk teknisk ordbok. 1. utg. [Trondheim:] Brun.

Ansteinsson, John. 1954. Norsk–engelsk teknisk ordbok. 1. utg. [Trondheim:] Brun.

Appel, Charlotte & Ning de Coninck-Smith. 2013–2015. Dansk skolehistorie. Hverdag, vilkår og visioner gennem 500 år. Bd. 1–5. Aarhus: Aarhus Universitetsforlag.

Appel, René & Pieter Muysken. 1987. Language contact and bilingualism. London: Edward Arnold.

Árnason, Kristján. Se Kristján Árnason.

Arnaud, Calixte. 1989. Abbed de l’epee og hans verk. Biografi. Bergen: Døves forlag.

Arntz, Rainer, Heribert Picht & Klaus-Dierk Schmitz. 2014. Einführung in die Terminologiearbeit. 7. utg. International standard ISO, 9706. Hildesheim – Zürich – New York: Olms.

Artsdatabanken. 2017 a. “Mandat.” Digitalt: artsdatabanken.no/mandat, søkt 22.05.2017.

Artsdatabanken. 2017 b. “Prinsipper for etablering av nye norske navn.” Digitalt: artsdatabanken.no/navn/prinsipper, søkt 22.05.2017.

Asbjørnsen, Peter Christen. 1856. “Beskrivelse over en ny asterideslægt.” I: Michael Sars, Johan Koren & D.C. Danielssen (red.), Fauna littoralis Norvegiae. Bd. 2, 95–101. Kristiania: Johann Dahl.

Aschehoug og Gyldendals Store norske ordbok. Moderat bokmål og riksmål. 1991. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Aske, Jorunn. 1997. Norsk dialektforsking. Historia om ein forskingsdisiplin. Upubl. hovudoppg. Bergen: Universitetet i Bergen.

Aslak Bolts jordebok. Utg. Jon Gunnar Jørgensen. Oslo: Riksarkivet, 1997.

Aslaksen, Kamilla. 2011. “Himmelske sanger.” Morgenbladet 17.–23.06.2011.

Aspaas, Per Pippin. 2012. Maximilianus Hell (1720–1792) and the eighteenth century transits of Venus. A study of Jesuit science in Nordic and Central European contexts. Doktoravh. Tromsø: Universitetet i Tromsø. Digitalt: hdl.handle.net/10037/4178

Astås, Reidar. 1989. Kirkelig/skolastisk terminologi i et morsmålsverk fra middelalderen. Oslo: Novus.

Astås, Reidar (red.). 2009. Stjórn. Tekst etter håndskriftene. Bd. 1–2. Norrøne tekster, 8. Oslo: Riksarkivet.

Attestog, Birgit. 2004. “Jeg er setesdøl, jeg!” Setesdalsmålet – eit talemål i utvikling eller avvikling? Upubl. hovedoppg. Kristiansand: Høgskolen i Agder.

Auer, Peter. 2005. “Europe’s sociolinguistic unity, or: A typology of European dialect/standard constellations.” I: Nicole Delbecque, Johan van der Auwera & Dirk Geeraerts (red.), Perspectives on variation. Sociolinguistic, historical, comparative, 7–42. Trends in linguistics. Studies and monographs, 163. Berlin: Mouton de Gruyter.

Auer, Peter & Frans Hinskens. 1996. “The convergence and divergence of dialects in Europe. New and not so new developments in an old area.” Sociolinguistica 10: 1–25.

Aune, Åsta Mari. 2011. “Det er ikke et språk som blir brukt sånn åpenlyst hele tida, det er det ikke.” En sosiolingvistisk studie av skandoromani og norske reisende. Masteroppg. Trond­heim: NTNU. Digitalt: hdl.handle.net/11250/243711

Aune, Åsta Mari. 2012. Skandoromani. En sosiolingvistisk studie. Oslo: Novus.

Austlid, Einar. 1971. Norsk–engelsk ordliste for fiskarar. Oslo: Reenskaug.

Bach, David & Martin Skjæraasen. “Mørk ordmagi.” Aftenposten 12.04.2014: 40–41.

Baden, Jacob. 1785. Forelæsninger over det danske Sprog, eller Resonneret dansk Grammatik. København: Horrebow.

Bagge, Sverre. 2010. “Administrative literacy in Norway.” I: Slavica Rankovic, Leidulf Melve & Else Mundal (red.), Along the oral-written continuum. Types of text, relations and their implications, 371–396. Utrecht studies in medieval literacy, 20. Turnhout: Brepols.

Bakka, Tryggve. 1997. Stadnamn, vegar og verksemd i Dyraheia. Om stadnamn i heiområdet mellom Setesdal/Vest-Telemark og Nordaust-Ryfylke. AmS-Varia, 16. Stavanger: Arkeologisk museum i Stavanger.

Bakke, Elisabeth & Håvard Teigen (red.). 2001. Kampen for språket. Nynorsken mellom det lokale og det globale. Oslo: Samlaget.

Bakken, Anne & Sigrid Holm. 1988. Barnas tegn-ordbok. Bd. 3. Bergen: Døves forlag.

Bakken, Kristin. 1992. “Hennike og Lydike. Personnavn på -ike i norsk seinmiddelalder.” Avdeling for namnegransking. Universitetet i Oslo. Årsmelding 1991, 18–34.

Bakken, Kristin. 2001. “Fokk og fjødd – om utviklingen av gammelnorsk l i Vest-Telemark.” Maal og Minne, 183–209.

Bakker, Peter. 1996. “Language intertwining and convergence: typological aspects of the genesis of mixed languages.” I: Martin Haase & Nicole Nau (red.), Sprachkontakt und Grammatikalisierung, 9–20. Sprachtypologie und Universalienforschung, 49 (1). Berlin: Akad.-Verl.

Bakker, Peter. 1997. A language of our own. The genesis of Michif, the mixed Cree-French language of the Canadian Métis. New York: Oxford University Press.

Bakker, Peter. 1999. “The northern branch of Romani: Mixed and non-mixed varieties.” I: Dieter W. Halwachs & Florian Menz (red.), Die Sprache der Roma. Perspektiven der Rom­ani-Forschung in Österreich im interdisziplinären und internationalen Kontext, 172–209. Klagenfurt: Drava.

Bakker, Peter. 2000. “Rapid language change: creolization, intertwining, convergence.” I: Colin Renfrew, April McMahon & Larry Trask (red.), Time depth in historical linguistics. Bd. 2, 585–620. Cambridge: The McDonald Institute for Archaeological Research.

Bakker, Peter. 2003. “Mixed languages as autonomous systems.” I: Yaron Matras & Peter Bakker (red.), The mixed language debate, 107–150. Berlin: Mouton de Gruyter.

Bakker, Peter & Maarten Mous (red.). 1994. Mixed languages. 15 case studies in language intertwining. Amsterdam: IFOTT.

Baron, Naomi S. 2005. “The written turn.” English Language and Linguistics 9: 359–376.

Baron, Naomi S. 2010. “Discourse structures in instant messaging: The case of utterance breaks.” Language@Internet 7. Digitalt: www.languageatinternet.org/articles/2010 /2651, søkt 10.05.2016.

Barton, David. 2007. Literacy. An introduction to the ecology of written language. Oxford: Blackwell.

Bastiansen, Henrik G. & Hans Fredrik Dahl. 2008. Norsk mediehistorie. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget.

BB = BigBrother-korpuset. Tekstlaboratoriet, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo. Digitalt: tekstlab.uio.no/nota/bigbrother

Becker, Frank. 2010. “Døve barn med CI bør få god språkopplæring.” Dagens Medisin 15 (10): 23.

Beers-Fägersteen, Kristy. 2014. “The use of English swear words in Swedish media.” I: Marianne Rathje (red.), Swearing in the Nordic countries, 63–81. Sprognævnets konferenceserie, 2. København: Dansk Sprognævn.

Beito, Olav T. 1949. Norske sæternamn. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Serie B. Skrifter, 45. Oslo: Aschehoug.

Beito, Olav T. 1975. “Jamvektsformer av ord med intervokalisk > ł̣ eller r, og rt > .” Maal og Minne, 61–64.

Benedictow, Ole Jørgen. 1983. “Den norske adel i senmiddelalderen.” I: Claus Krag & Jørn Sandnes (red.), Norske historikere i utvalg. VI. Nye middelalderstudier. Kongedømme, kirke, stat, 243–261. Oslo: Universitetsforlaget.

Benediktsson, Jakob. Se Jakob Benediktsson.

Berg, Ivar. 2006. Nytt i gammalt. Kasusbruk i skrifter frå Trøndelag 1470–1500. Upubl. masteroppg. Trondheim: NTNU.

Berg, Ivar. 2013. Eit seinmellomalderleg skrivemiljø. Nidaros erkesete 1458–1537. Doktoravh. Trondheim: NTNU. Digitalt: hdl.handle.net/11250/243874

Berge, Kjell Lars. 2002. “Teksthistorie.” I: Kjell Lars Berge (red.), Teksthistorie. Tekstviten­skapelige bidrag, 5–20. Sakprosa, 6. Oslo: Norsk sakprosa i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Digitalt: www.hf.uio.no/iln/forskning/ grupper/tekstretorikk/skriftserien/utgivelser/6Berge-Teksthistorie.pdf, søkt 12.05. 2016.

Berge, Sigrid Slettebakk & Eli Raanes (red.). 2008. Rapport fra konferansen TSS. Tolking med tegn-som-støtte. Trondheim: Høgskolen i Sør-Trøndelag. Digitalt: hdl.handle.net /11250/148855

Bergens kalvskinn = Registrum prædiorum et redituum ad ecclesias dioecesis Bergensis sæculo P.C. XIV.to, pertinentium, vulgo dictum “Bergens Kalvskind” (Björgynjar Kálfskinn). Utg. P.A. Munch. Kristiania: Guldberg, 1843.

Berggren, Harald & Kari Tenfjord. 1999. Andrespråkslæring. Oslo: Gyldendal.

Bergh, Grete (red.). 2004. Norsk tegnspråk som offisielt språk. Oslo: ABM-utvikling.

Bergman, Brita. 1977. Tecknad svenska. Vällingby: Liber.

Bergman, Brita & Elisabeth Engberg-Pedersen. 2010. “Transmission of sign languages in the Nordic countries.” I: Diane Brentari (red.), Sign languages, 74–94. Cambridge: Cambridge University Press.

Bergman, Gösta. 1964. Slang och hemliga språk. Stockholm: Bokförlaget Prisma.

Bergsland, Anette Oterholt. 2008. You look great! Om holdninger til bruk av engelsk i reklame. Upubl. masteroppg. Trondheim: NTNU.

Bergsland, Knut. 1967. “Lapp dialectal groups and problems of history.” I: Lapps and Norsemen in olden times, 32–53. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Serie A. Forelesninger, 26. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Berntsen, Mandius & Amund B. Larsen. 1925. Stavanger bymål. Oslo: Aschehoug.

Bertheussen, Odd Falkener & Odd Naustvoll. 1996. Norsk Audiopedagogisk Forening 1896–1996. En historie om døvelærerne og faget deres gjennom hundre år. Bergen: Døves forlag.

Berulfsen, Bjarne. 1948. Kulturtradisjon fra en storhetstid. En kulturhistorisk studie på grunnlag av den private brevlitteratur i første halvdel av det 14. hundreår. Oslo: Gyldendal.

Berulfsen, Bjarne. 1962–1965. “The influence of Latin on the Norwegian language.” Saga-Book 16: 156–171.

Besl. O. nr. 123 1951 = “Besl. O. nr. 123. (Jfr. innst. O. VIII). År 1951 den 21. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov um brigde i lov um dyrevern frå 7. juni 1935.” Digitalt: www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1951&paid=6&wid=b&psid=DIVL984&pgid=b_0146&s=True, søkt 05.09.17.

Bischoff, Bernhard. 1966. Mittelalterliche Studien. Ausgewählte Aufsätze zur Schriftkunde und Literaturgeschichte. Bd. 1. Stuttgart: Anton Hiersemann.

Biskop Eysteins jordebok = Biskop Eysteins jordebog (Den röde Bog). Fortegnelse over det geistlige Gods i Oslo Bispedömme omkring Aar 1400. Hefte 1–4. Utg. H.J. Huitfeldt-Kaas. Kristiania: Gundersens bogtrykkeri, 1873–1880.

Bjarvin, Kjellfrid. 1950. Fra fibelbrett til moderne ABC’er. En studie over norsk ABC-litteratur. Oslo: Cappelen.

Bjerkli, Georg & Sonja Erlenkamp. 2009. “Enkelttegn og mentale rom.” LURT (Lærings- og undervisningsmateriale relatert til tegnspråk). Høgskolen i Sør-Trøndelag. Kun digitalt: tegntolk.alt.hist.no/pmwiki/pmwiki.php/SymbolKonvensjon/KapL4, søkt 09.04. 2015.

Bjorvand, Harald & Fredrik Otto Lindeman. 2007. Våre arveord. Etymologisk ordbok. 2. utg. Oslo: Novus. — 1. utg. 2000.

Bjørkli, Øyvind. 2004. Døve og tegnspråk i Norge. En bibliografi. Oslo: Høgskolen i Oslo.

Bjørkum, Andreas. 1968. Årdalsmål hjå eldre og yngre. Ei utgreiing om formverket med eit tillegg om generasjonsskilnad i lydverk, ordbruk og formverk. Skrifter frå Norsk målførearkiv, 20. Oslo: Universitetsforlaget.

Bjørnson, Bjørnstjerne. 1960. “Absalons hår.” I: Bjørnstjerne Bjørnson, Samlede verker. Bd. 5, 67–145. 9. utg. Oslo: Gyldendal. Først trykt i Nye fortællinger, 1–152. København: Gyldendal, 1894.

Blackledge, Adrian. 2001. “The wrong sort of capital? Bangladeshi women and their children’s schooling in Birmingham, U.K.” International Journal of Bilingualism 5 (3): 345–369.

Blatt, Franz. 1939. “De klassiske Sprogs Indflydelse paa Dansk.” Sprog og Kultur 7: 153–164.

Blatt, Franz. 1957. “Latin influence on European syntax.” I: Louis Hjelmslev & Carsten Høeg (red.), The classical pattern of modern Western civilization. Language, 33–69. Acta Congressus Madvigiani, 5. København: E. Munksgaard.

Bloch 1698 = Bloch, Thomas. 1956. Glossemata Tellemarchica. Fyresdal 1698. Utg. ved Sig­urd Kolsrud. Skrifter frå Norsk målførearkiv, 7. Oslo: Norsk målførearkiv. ― Ordsamling innsendt til kanselliet i København i 1698.

Block, David. 2003. The social turn in second language acquisition. Edinburgh: Edinburgh University Press.

Blomgren, Sven (overs). 1998. Den helige biskop Brynolfs av Skara levnad jämte hans kanoniseringsprocess. Skara: Föreningen för Västgötalitteratur.

Bokmålsordboka. Definisjons- og rettskrivningsordbok. 2005. 3. utg., 2. rev. oppl. Oslo: Kunnskapsforlaget. — 1. utg. 1986. Oslo: Universitetsforlaget.

Bokmålsordboka. Digitalt: ordbok.uib.no

Bolter, Jay David. 1991. Writing space. The computer, hypertext, and the history of writing. Hillsdale, NJ: Lawrence Erlbaum.

Bolter, Jay David & Richard Grusin. 2000. Remediation. Understanding new media. Cambridge, Mass.: MIT Press.

Bondevik, Jarle, Oddvar Nes & Terje Aarset (red.). 1998. Målsamlingar frå Trondhjems og Tromsø Stifter av Ivar Aasen. Skrifter frå Ivar Aasen-selskapet, A5. Bergen: Norsk bokreidingslag.

Bondevik, Jarle, Oddvar Nes & Terje Aarset (red.). 1999. Målsamlingar 1851–1854 av Ivar Aasen. Skrifter frå Ivar Aasen-selskapet, A6. Bergen: Norsk bokreidingslag.

Bonns, Beril. 1988. “Fälbåtar och fälmän.” I: Annika Sander (red.), Bottnisk kontakt IV. Maritimhistorisk konferens. Skellefteå museum 5–7 februari 1988. Huvudtema: Maritima kulturmiljöer, 47–57. Mariehamn: Skellefteå Museum.

Borgehammar, Stephan mfl. (red.). 2012. Medieval Nordic literature in Latin. A website of authors and anonymous works c. 1100–1530. Universitetet i Bergen. Kun digitalt: wiki.uib.no/medieval/index.php, søkt 22.12.2016.

Bork 1698 = Bork, Jacob Laugesen. 1956. Ordsamling fraa Bø i Vesteraalen 1698. Utg. ved Sigurd Kolsrud. Skrifter frå Norsk målførearkiv, 8. Oslo: Norsk målførearkiv. ― Ordsamling innsendt til kanselliet i København i 1698.

Borthen, Kaja. 2014. “Hva betyr ‘da’, da?” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 32: 257–306.

Borthen, Kaja & Cecilie S. Knudsen. 2014. “Semantiske og pragmatiske aspekter ved trykk­lett visst.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 32: 360–411.

Brattegard, Olav. 1963. “Niederdeutsch und Norwegisch am hansischen Kontor zu Bergen in Norwegen.” Niederdeutsches Jahrbuch 86: 7–16.

Braunmüller, Kurt. 1994. “Semikommunikation og lingvistiske simulationsmodeller (om sprogkontakt i hansatiden).” I: Ulla Britt Kotsinas & John Helgander (red.), Dialektkontakt, språkkontakt och språkförändring i Norden. Föredrag från et forskarsymposium, 92–97. MINS, 40. Stockholm: Stockholms universitet.

Braunmüller, Kurt. 1995. “Forudsætninger for at overtage middelnedertyske sprogstrukturer i de skandinaviske sprog.” I: Ernst Håkon Jahr (red.), Nordisk og nedertysk. Språkkontakt og språkutvikling i Norden i seinmellomalderen, 29–54. Oslo: Novus.

Braunmüller, Kurt. 2012. “Semi-communication and beyond: some results of the Hamburg Hanseatic Project (1990–1995).” I: Lennart Elmevik & Ernst Håkon Jahr (red.), Contact between Low German and Scandinavian in the Late Middle Ages. 25 years of research, 95–111. Uppsala: Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi.

Braunmüller, Kurt & Steffen Höder. 2012. “The history of complex verbs in Scandinavian verbs revisited. Only influence due to contact with Low Gergman?” I: Lennart Elmevik & Ernst Håkon Jahr (red.), Contact between Low German and Scandinavian in the Late Middle Ages. 25 years of research, 151–169. Uppsala: Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi.

Bredsdorff, Jacob H. 1817. Prøve af en efter Udtalen indrettet dansk Retskrivning. København: Gyldendal. — Trykt på ny i: Jørgen Glahder (red.), J.H. Bredsdorffs Udvalgte Afhandlinger inden for Sprogvidenskab og Runologi, 77–90. København: Levin & Munksgaard, 1933.

Breivega, Kjersti Rongen. 1997. “Den norske utgåva av ICD-10: SGML-koding som terminologisk arbeidsredskap.” I: Terminologi og kvalitet. NORDTERM-symposium 1995, 61–70. Nordterm, 7. Reykjavík: Nordterm.

Brekke, Olga. 2000. Saltendialekten. En grammatikk. Fauske: Skjerstad og Fauske bygdeboknemnd.

Brinton, Laurel J. 1996. Pragmatic markers in English. Grammaticalization and discourse functions. Berlin: Mouton de Gruyter.

Britain, David. 2010. “Contact and dialectology.” I: Raymond Hickey (red.), The handbook of language contact, 208–229. Chichester: Wiley-Blackwell.

Broadbent, Noel D. 2010. Lapps and labyrinths. Saami prehistory, colonization and cultural resilience. Washington, D.C.: Arctic Studies Center, Smithsonian Institution.

Brown, Penelope & Stephen C. Levinson. 1987. Politeness. Some universals in language use. Cambridge: Cambridge University Press.

Brown, Roger & Albert Gilman. 1989. “Politeness theory and Shakespeare’s four major tragedies.” Language in Society 18: 159–212.

Bræck, Arvid. 1981. “Personnamn i Hadsel i Vesterålen.” I: Ola Stemshaug (red.), Norske personnamnstudiar, 81–123. Oslo: Samlaget.

Braadland, Nina. 1993. Tegn-til-tale. En vei til talespråket. Oslo: Universitetsforlaget.

Buchstaller, Isabelle. 2004. The sociolinguistic constraints on the quotative system – British English and U.S. English compared. Doktoravh. Edinburgh: University of Edinburgh.

Bugge, Alexander (red.). 1899. Erkebiskop Henrik Kalteisens Kopibog. Kristiania: Kildeskriftfondet.

Bull, Francis. 1945. Tradisjoner og minner. Oslo: Gyldendal.

Bull, Ole Bornemann. 1887. Tunghørte, Døve og Aandsvage. Kristiania: [s.n.]

Bull, Tove. 1990. “Tromsø bymål.” I: Ernst Håkon Jahr (red.), Den store dialektboka, 217–221. Oslo: Novus.

Bull, Tove. 1992. “A contact feature in the phonology of a northern Norwegian dialect.” I: Ernst Håkon Jahr (red.), Language contact. Theoretical and empirical studies, 17–36. Berlin: Mouton de Gruyter.

Bull, Tove. 1994. “Språkskifte og språkbevaring blant norske kystsamer.” I: Ulla-Britt Kotsinas & John Helgander (red.), Dialektkontakt, språkkontakt och språkförändring i Norden. Föredrag från ett forskarsymposium, 129–139. MINS, 40. Stockholm: Institutionen för nordiska språk, Stockholms universitet.

Bull, Tove. 2004. “Samisk-nordisk språkkontaktforsking. Eit statusoversyn.” I: Jurij Kusmenko (red.), The Sámi and the Scandinavians. Aspects of 2000 years of contact, 183–198. Schriften zur Kulturwissenschaft, 55. Hamburg: Dr. Kovač.

Bull, Tove. 2006. “Språkkontakt, etnolekt og asymmetriske maktforhold. Norsk på samisk grunn.” Nordand. Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning 1 (1): 37–50.

Bull, Tove. 2007. “Samisk-skandinavisk språkkontakt i kontakttypologisk perspektiv.” I: Tove Bull, Jurij Kusmenko & Michael Rießler (red.), Språk og språkforhold i Sápmi, 213–233. Berliner Beiträge zur Skandinavistik, 11. Berlin: Nordeuropa-Institut, Humboldt-Universität zu Berlin.

Bull, Tove. 2010. “Jurij Kusmenko: Die samische einfluss auf die skandinavischen Sprach­en.” [Bokanmeldelse.] Maal og Minne 2: 156–186.

Bull, Tove & Toril Swan. 2009. “Engelsk i Norge og engelsk i norsk.” I: Tove Bull & Anna-Riitta Lindgren (red.), De mange språk i Norge. Flerspråklighet på norsk, 211–241. Oslo: Novus.

Bäckström, Anna G. 2011. “Ja bare skrivar som e låter”. En studie av en grupp Närpesungdomars skriftpraktiker på dialekt med fokus på sms. Doktoravh. Umeå: Umeå Universitet. Digitalt: http://umu.diva-portal.org/smash/get/diva2:458455/FULLTEXT01.pdf, søkt 12.05. 2016.

Bøe, Per Sigmund Sævik. 2013. Språkendringer sør på Jæren. En sosiolingvistisk studie i virkelig tid fra Ogna. Masteroppg. Bergen: Universitetet i Bergen. Digitalt: bora.uib.no/ handle/1956/6738

Børsum, Baltzer M. 1964. “Bibliographical survey.” I: Hans Buvarp & Baltzer M. Børsum (red.), Appendix to Breviarium Nidrosiense, 117–217. Oslo: Børsum.

Baardsen, Gjest. 1948. Vandrings- eller Skøiersprog. Med tillegg av F. L. Hartman og N. Olsen. Utg. Helge Refsum. Ord og sed, 132. Oslo: Noregs Boklag.

Carling, Gerd, Lenny Lindell & Gilbert Ambrazaitis. 2014. Scandoromani. Remnants of a mixed language. Brill’s studies in language, cognition and culture, 7. Leiden: Brill.

Cerquiglini, Bernard. 1989. Éloge de la variante. Historie critique de la philologie. Paris: Seuil.

Chafe, Wallace. 1992. “Writing vs. speech.” I: William Bright (red.), Oxford international encyclopedia of linguistics. Bd. 4, 257–259. New York: Oxford University Press.

Chafe, Wallace & Deborah Tannen. 1987. “The relation between written and spoken Language.” Annual Review of Anthropology 16: 383–407.

Chapman, Kenneth G. 1962. Icelandic-Norwegian linguistic relationships. Norsk tidsskrift for sprogvidenskap. Suppl., 7. Oslo: Universitetsforlaget.

Cherpillod, André. 1986. Dictionnaire étymologique des noms géographiques. Paris: Masson.

Chomsky, Noam. 1959. “Verbal behavior. By B. F. Skinner” [Bokanmeldelse.] Language 35: 26–58.

Christensen, Sigmund. 1986. “Nynorsk teknisk fagspråk.” Norsk Tidend 3: 10–11.

Christensen, Vibeke & John Kousgård Sørensen. 1972. Stednavneforskning. 1. Afgrænsning, terminologi, metode, datering. København: Universitetsforlaget i København.

Christiansen, Hallfrid. 1946–1948. Norske dialekter. Bd. 1–3. Oslo: Tanum.

Christiansen, Hallfrid. [1969.] Norske målførekart. [Oslo: Universitetet i Oslo.]

Collijn, Isak. 1924–1931. Acta et processus canonizacionis beate Birgitte. Uppsala: Almqvist & Wiksell.

Conti, Aidan. 2015. “Latin Composition in Medieval Norway.” I: Aidan Conti, Orietta Da Rold & Philip Shaw (red.), Writing Europe, 500–1450. Texts and contexts, 147–158. Essays and studies, 68. Cambridge: D.S. Brewer.

Corder, Stephen P. 1967. “The significance of learner’s errors.” International Review of Applied Linguistics in Language Teaching 5: 161–170.

Crystal, David. 2006. Language and the Internet. Cambridge: Cambridge University Press.

Dagsgard, Asbjørn. 2006. Målet i Lom og Skjåk. Grammatikk og ordliste. Lom og Skjåk: Lom kommune og Skjåk kommune.

Dahl, Marianne. 2002. Talemålstrategier blant barn og unge i Sandefjord. Upubl. hovedoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Dale, Ian R.H. 1980. “Digraphia.” International Journal of the Sociology of Language 26: 5–13.

Dalen, Arnold. 1972. “Trøndermåla.” I: Arnold Dalen & Ola Stemshaug (red.), Trøndermål. Språkarv og språkforhold i Trøndelag og på Nordmøre, 9–41. Oslo: Samlaget.

Dalen, Arnold. 2001. “Apokopen i Trøndelag og i Nord-Norge – to ulike prinsipp?” I: Jan Ragnar Hagland & Tor Erik Jenstad (red.), Spor i trønderord. Festskrift til Arnold Dalen, 205–208. Trondheim: Tapir.

Dalen, Arnold. 2006. “Hans Olufsen Nysted som kjelde til kunnskap om bymålet i Trondheim på 1600-talet.” I: Jan Ragnar Hagland (red.), Regional språkhistorie. Rapport frå eit seminar i regi av Det Kongelige Norske Videnskabers selskab 14.–15. oktober 2005, 65–79. Trondheim: Tapir.

Dalen, Arnold. 2008. “Trøndermåla frå vår tid og tilbake til reformasjonen.” I: Arnold Dalen mfl., Trøndersk språkhistorie. Språkforhold i ein region, 13–140. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Skrifter 2008, 3. Trondheim: Tapir.

Dalen, Arnold. 2011. “Trønderske dialekttekster frå 1700-talet som kjelder til opplysning om talemålet i samtida.” I: Helge Sandøy & Ernst Håkon Jahr (red.), Norsk språkhistorie i eldre nynorsk tid (1525–1814). Minneskrift for Kjartan Ottosson, 144–155. Oslo: Novus.

Dalen, Arnold & Jan Ragnar Hagland (utg.). 1985. “I det meest upolerede Bondesprog.” Tekster på trøndermål 1706–1856. Skrifter frå Norsk målførearkiv, 37. Oslo – Bergen – Stav­anger – Tromsø: Universitetsforlaget.

Dalen, Arnold, Jan Ragnar Hagland, Stian Hårstad, Håkan Rydving & Ola Stemshaug. 2008. Trøndersk språkhistorie. Språkforhold i ein region. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, Skrifter 2008, 3. Trondheim: Tapir.

Davidsen, Bjørn. 2011 a. “Louis Braille (1809–1852).” I: Bjørn Davidsen mfl. (red.), Louis Brailles punktskrift – enkel og genial. En artikkelsamling, 11–33. Bodø: Licentia.

Davidsen, Bjørn. 2011 b. “Punktskriftens framvekst i Norge.” I: Bjørn Davidsen mfl. (red.), Louis Brailles punktskrift – enkel og genial. En artikkelsamling, 48–59. Bodø: Licentia.

Davidsen, Bjørn mfl. (red.). 2011. Louis Brailles punktskrift – enkel og genial. En artikkelsamling. Bodø: Licentia.

Davik, Ingebrigt mfl. (red.). 1979–1980. Hermes leksikon. For skule og heim. Med spesialtillegg om geologiske tidsperiodar, historisk tabell og det viktigaste av matematikk. Bd. 1–2. Oslo: Hermes.

Dehli, Ingrid. 1996. Å være døv i en hørende familie. En kvalitativ studie av hverdagslivet i familier med døve ungdommer. Upubl. hovedoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Dehli, Martin & Hans-Christian Vadseth. 1998. Tro, håp og kjærlighet. Stiftelsen Hjemmet for Døve 100 år. Oslo: Stiftelsen Hjemmet for Døve.

DIA = Nordisk dialektkorpus. Tekstlaboratoriet, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo. Digitalt: tekstlab.uio.no/nota/scandiasyn

Diercks, Willy. 1995. “Om anvendelsen af præ- og postmodificerende morfemer i middelnedertysk og i de skandinaviske sprog.” I: Ernst Håkon Jahr (red.), Nordisk og nedertysk. Språkkontakt og språkutvikling i Norden i seinmellomalderen, 147–176. Oslo: Novus.

Dietrich, Veit. 1550. Nogne deylige Sprock, aff den Hellige Scrifft, for en bedroffuit Samwittighed, beskickede alle Christne til trost aff Vito Theodoro, oc fordanskede aff Petro Palladio. Køben­havn: [s.n.]

DN = Diplomatarium Norvegicum. Bd. 1–20 1847–1915, bd. 21 1970–1976, bd. 22 1990–1995, bd. 23 2011. Kristiania/Oslo: Malling, Kommisjonen for Diplomatarium Norvegicum, Norsk historisk kjeldeskrift-institutt, Riksarkivet. Digitalt (bd. 1–21): www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_felt.html

Dokka, Hans-Jørgen. 1967. Fra allmueskole til folkeskole. Studier i den norske folkeskoles historie i det 19. hundreåret. Oslo: Universitetsforlaget.

Doublet, Maria-Rosa Raphaëla. 2012. Bare fra Bergen, eller fra Fana i Bergen? En intern språkkrig mellom bergensvarietetene. Masteroppg. Bergen: Universitetet i Bergen. Digitalt: hdl.handle.net/1956/5723

Drange, Eli-Marie. 2009. Anglicismos en el lenguaje juvenil chileno y noruego. Doktoravh. Bergen: Universitetet i Bergen.

Drange, Eli-Marie & Ingrid Kristine Hasund. 2000. “Ungdomsspråk i Norden – en rapport om den norske UNO-forskningen.” I: Anna-Brita Stenström, Ulla-Britt Kotsinas & Eli-Marie Drange (red.), Ungdommers språkmøter, 195–207. NORD 2000, 26. Køben­havn: Nordisk ministerråd.

Drange, Eli-Marie, Ingrid Kristine Hasund & Anna-Brita Stenström. 2014. “‘Your mum!’ Teenagers’ swearing by mother in English, Spanish and Norwegian.” International Journal of Corpus Linguistics 19: 29–59.

Drange, Eli-Marie, Ulla-Britt Kotsinas & Anna-Brita Stenström (red.). 2002. Jallaspråk, slanguage og annet ungdomsspråk i Norden. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

DSÅ = Kousgård Sørensen 1968–1996.

Duolljá, Svenn-Egil Knutsen & Harald Gaski. 2017. “Samisk.” I: Store norske leksikon. Digitalt: snl.no/samisk, søkt 31.08.2017.

Dybdahl, Audun. 2008. “Navneskikken i Trøndelagsregionen i senmiddelalderen. Personnavnforrådet i lys av helgenkulten.” Maal og Minne, 111–141.

Dysvik, Sylvi. 2009. Frå spongvegjer til høgfartsbanar. Om nynorsk fagspråk og terminologi i lys av nynorsk fagleksikografi. Masteroppg. Volda: Høgskulen i Volda. Digitalt: hdl.handle.net/11250/153807

Dysvik, Sylvi. 2011. “Nynorsk fagleksikografi.” I: Tor Erik Jenstad & Lars S. Vikør (red.), Leksikalsk forsking i norske målføre og nynorsk skriftspråk, 39–63. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Skrifter 2011, 1. Trondheim: Tapir.

Døvekirken 2016 = “Alterbok for døvekirken.” Digitalt: www.tegnliturgi.no/index.php/alterbok-for-dovekirken/liturgi-2016, søkt 22.12.2016.

Daae, Ludvig. 1885. Matrikler over Nordiske Studerende ved fremmede Universiteter. Kristiania: [s.n.].

Edwardsen, Nora & Tor Edvin Dahl. 1984 a. Tegn er språk. Innføring i kommunikasjon med døve. Oslo: Aschehoug / Norsk Fjernundervisning.

Edwardsen, Nora & Tor Edvin Dahl. 1984 b. Tegn er språk. Veiledning for lærer/ringleder. Oslo: Aschehoug / Norsk Fjernundervisning.

Eifring, Halvor. 1985. Høy eller stein? Oslo: Universitetsforlaget.

Einarsson, Stefán. Se Stefán Einarsson.

Ekre, Lars. 1960. Opplysningar til stadnamn frå Midt-Jotunheimen og tilgrensande bygder. Skrifter frå Norsk stadnamnarkiv, 1. Oslo – Bergen: Universitetsforlaget.

Ekrem, Inger. 1992. Halvard Gunnarsson. Norges kongekrønike, med innledning, oversettelse og noter. Oslo: Universitetsforlaget.

Ekrem, Inger. 1998. Historieskrivning og -undervisning på latin i Oslo omkring år 1600. Halvard Gunnarssøns Philippiske Carionkrønike Rostock 1596. Med innledning, oversettelse og kommentar. Doktoravh. Acta Humaniora, 31. Oslo: Universitetsforlaget.

Ekrem, Inger & Lars Boje Mortensen (red.). 2003. Historia Norwegie. København: Tusculanum Press.

Ekwall, Eilert. 1960. The concise Oxford dictionary of English place-names. 4. utg. London: Oxford University Press.

Eldjarn, Gunnar & Jon B. Godal. 1988. Nordlandsbåten og Åfjordsbåten. Bind I. Båten i bruk. Segling, roing, fisking og vedlikehald. Lesja: A. Kjellands forlag.

Ellingsve, Eli. 1995. “Søkelys på Oluf Rygh.” Namn og Nemne 12: 35–50.

Ellingsve, Eli. 1998. “Naming the unseen. Theoretical problems and pragmatic solutions concerning the naming of the Norwegian oil and gas fields in the North sea.” I: W.F.H. Nicolaisen (red.), Proceedings of the XIXth international congress of onomastic sciences. Bd. 2, 90–96. Aberdeen: University of Aberdeen.

Ellis, Rod. 1995. “Modified Oral Input and the Acquisition of Word Meanings.” Applied Linguistics 16: 409–441.

Elmevik, Lennart. 2003. “Kan gudinnenamnet Fröja säkert spåras i norska ortnamn?” Namn och Bygd 91: 142–143.

Elstad, Kåre. 1982. “Nordnorske dialektar.” I: Tove Bull & Kjellaug Jetne (red.), Nordnorsk. Språkarv og språkforhold i Nord-Noreg, 9–100. Oslo: Samlaget.

Endresen, Rolf Theil. 2002. “Romani.” Ord om ord. Årsskrift for leksikografi 8: 56–61.

Enell-Nilsson, Mona. 2014. “Lost in translation? Swearing in the Swedish Millennium films and their German and Finnish translations.” I: Marianne Rathje (red.), Swearing in the Nordic countries, 99–124. Sprognævnets konferenceserie, 2. København: Dansk Sprognævn.

Engebretsen, Martin. 2000. “Tale – skrift – digital skrift. Om digitalisering og språklige funksjoner.” Human IT 4 (2–3). Digitalt: etjanst.hb.se/bhs/ith/23-00/me.htm, søkt 26.05.2016.

Engen, Thor O. & Lars A. Kulbrandstad. 2004. Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritets­undervisning. Oslo: Gyldendal.

Enstad, Nils-Petter. 2001. Tegnet i hendene. Historien om Frelsesarmeens arbeid blant døve og blinde i Norge. Oslo: Genesis.

Erdal, Elise Sundfør. 2013. Med språket som verktøy. Ein kvalitativ sosiolingvistisk studie om språket brukt i dramatikk. Masteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-38856

Erichsen, A.E. 1898. Presten Søfren Søfrenssøns Memorialbog 1564–1599. Kristiania: Det Norske Historiske Kildeskriftfond.

Eriksen, Thomas Hylland. 2002. “Ordets makt. The power of word.” I: Tore Slaatta (red.), Digital makt. Informasjons- og kommunikasjonsteknologiens betydning og muligheter, 174–191. Oslo: Gyldendal akademisk.

Eriksen, Trond Berg. 1987. Budbringerens overtak. Perspektiver på skriftkulturen. Oslo: Universitetsforlaget.

Eriksson, Mats. 1992. “Ett fall av grammatikalisering i modern svenska: ba i ungdomars talspråk.” SoLiD, 1. FUMS rapport, 166. Uppsala: Uppsala universitet.

Eriksson, Mats. 1995. “A case of grammaticalization in modern Swedish: the use of ba in adolescent speech.” Language Sciences 17: 19–48.

Eriksson, Mats. 1997. Ungdomars berättande. En studie i struktur och interaktion. Doktoravh. Uppsala: Uppsala universitet.

Eriksson, Per. 1999. Dövas historia. Del 2. I Sverige och något om övriga Norden. Örebro: SiH läromedel.

Erlenkamp, Sonja. 2000. Syntaktische Kategorien und lexikalische Klassen. Typologische Aspekte der Deutschen Gebärdensprache. München: Lincom Europa.

Erlenkamp, Sonja. 2007. “Et synlig språk? Omtalen av norsk tegnspråk i offentlige Dokumenter.” I: Aase L. Hansen, Ninna Garm & Ellinor Hjelmervik (red.), Hørsel – språk og kommunikasjon. En artikkelsamling, 160–169. Statped skriftserie, 70. Trondheim: Møller kompetansesenter.

Erlenkamp, Sonja. 2009. “‘Gesture verbs’. Cognitive-visual mechanism of ‘classifier verbs’ in Norwegian Sign Language.” CogniTextes 3. Digitalt: http://cognitextes.revues.org/ 250, søkt 11.12.2016.

Erlenkamp, Sonja. 2011 a. “Grunntegnstilling i norsk tegnspråk.” Norsk Lingvistisk Tidskrift 29 (1): 87–116.

Erlenkamp, Sonja. 2011 b. “Norsk tegnspråk: helt norsk og veldig annerledes. Skisse av en ny beskrivelsesmodell for norsk tegnspråk.” Norsk Lingvistisk Tidskrift 29 (1): 26–37.

Erlenkamp, Sonja, Sissel Gjøen, Hilde Haualand, Hanne Berge Kvitvær, Paal Richard Petterson, Odd-Inge Schröder & Arnfinn Muruvik Vonen. 2007. Begrunnelser for å gjøre norsk tegnspråk til offisielt språk. Notat fra utvalg opprettet av styret for Norges Døveforbund. Oslo: Norges Døveforbund.

Erlenkamp, Sonja & Kristian Emil Kristoffersen. 2010. “Sign communication in Cri du chat syndrome. Journal of Communication Disorders 43 (3): 225–251.

Eskeland, Severin. 1919. Framandordbok. Kristiania: Norli. — Fotografisk opptrykk 1995. Bergen: Norsk bokreidingslag.

Eskeland, Tuula. 2009. “Finske stedsnavn i det skandinaviske området, Finnskogene.” I: Leila Mattfolk & Terhi Ainiala (red.), Namn och kulturella kontakter, 19–27. NORNA-rapporter, 85. Helsingfors: Forskningscentralen för de inhemska språken.

Evensen, Lars S. 2010. “En gyldig vurdering av elevers skrivekompetanse.” I: Jon Smidt, Ingvild Folkvord & Arne Johannes Aasen (red.), Rammer for skriving. Om skriveutvikling i skole og yrkesliv, 14–31. Trondheim: Tapir.

Fabritius, Hans Fredrik, Johan Sæbø, Ole Ulleberg & Hans Wivestad. 1979. Hørselshemmede barn og unge. Oslo: NKS-forlaget.

Fagerjord, Anders. 2005. “Prescripts: authoring with templates.” Kairos 10 (1). Digitalt: http://kairos.technorhetoric.net/10.1/binder2.html?coverweb/fagerjord/index.html, søkt 23.06.2016.

Fairclough, Norman. 2003. Analysing discourse. Textual analysis for social research. London: Routledge.

Falk, Erik. 2011. Verbala förolämpningar i 1630-talets Uppsala. En historisk talaktsanalys. Doktoravh. Uppsala: Uppsala universitet.

Falk, Erik. 2014. “Pragmatic dimensions of Swedish insults in the 1600s.” I: Marianne Rathje (red.), Swearing in the Nordic countries, 151–173. Sprognævnets konferenceserie, 2. København: Dansk Sprognævn.

Falk, Hjalmar & Alf Torp. 1900. Dansk-norskens syntax i historisk fremstilling. Kristiania: Asche­houg.

Falken, Anne. 2005. “Fagterminologi og standarder.” I: Jan Hoel (red.), Hvem tar ansvaret for fagterminologien? Rapport fra en strategikonferanse om terminologi og fagspråk i Norge. Oslo, 13. oktober 2004, 26–29. Oslo: Språkrådet.

Falkenberg, Eva-Signe, Thorbjørn J. Sander & John Vigrestad. 1975. Hvordan snakker vi med døve? En veiledning for helsepersonell. Oslo: Helsedirektoratet.

Fausbøll, V. 1866. Bidrag til en Ordbog over Gadesproget og saakaldt Daglig Tale. Oplyste med over 500 Exempler, hentede fra trykte Kilder, og med Henvisning til beslægtede Ord og Talemaader i andre Sprog. København: Hagerup.

Fellows-Jensen, Gillian. 1985. Scandinavian settlement names in the North-West. Navne­studier udgivet af Institut for Navneforskning, 25. København: Reitzel.

Fellows-Jensen, Gillian. 1996. “Tingwall: the significance of the name.” I: D.J. Waugh (red.), Shetland’s northern links. Language and history, 16–29. Edinburgh: Scottish Society for Northern Studies.

Fennell, Barbara A. 2003. A history of English. A sociolinguistic approach. Oxford: Blackwell.

Ferrara, Kathleen & Barbara Bell. 1995. “Sociolinguistic variation and discourse function of constructed dialogue introducers: the case of be + like”. American Speech 70 (3): 265–290.

Fet, Jostein. 1995. Lesande bønder. Litterær kultur i norske allmugesamfunn før 1840. Oslo: Universitetsforlaget.

Finck, Franz Nikolaus. 1903. Lehrbuch des Dialekts der deutschen Zigeuner. Marburg: N.G. Elwert’sche Verlagsbuchhandlung.

Finnbogason, Magnús. Se Magnús Finnbogason.

Finne-Grønn, S[tian] H[erlofsen] (utg.). 1918. Geistlig edsprotokoll for Oslo og Hamar stifter 1601–1730. Kristiania: Riksarkivet/Dybwad.

Finnur Jónsson. 1911. “Bæjanöfn á Íslandi.” Safn til sögu Íslands 4: 412–584.

Fintland, Trygve. 2005. Stadnamn frå Gullestad. Upubl. særemnerapport. Stavanger: Stav­anger Katedralskole.

Fjeld, Ruth E. Vatvedt. 2002. “Om banning og sverting.” Maal og Minne, 152–166.

Fjeld, Ruth E. Vatvedt. 2014. “The vocabulary of Norwegian cursing and swearing.” I: Mari­anne Rathje (red.), Swearing in the Nordic countries, 199–215. Sprognævnets konferenceserie, 2. København: Dansk Sprognævn.

Fjørtoft 1871 = Fiørtoft, Olaus J. 1871. Nokre Or te Bondevenne og Maalmenn. Fraa Samlagje “Fram” i Kristiania. Kristiania: Ringvold.

Flydal, Einar. 1983. Oljespråk. Språklige lovbrudd og lovlige språkbrudd på sokkelen. Stavanger – Oslo – Bergen –Tromsø: Universitetsforlaget.

Fløgstad, Kjartan. 1977. Dalen Portland. Oslo: Samlaget.

Forchhammer, Georg. 1911. Lærebog i Aflæsning. København: [s.n.]

Forsgren, Arne & Anne Minken. 2015. “Kvener.” I: Store norske leksikon. Digitalt: snl.no/kvener, søkt 08.02.2017.

Forskrift om stadnamn = FOR-2017-05-23-638. Forskrift om stadnamn. Kulturdepartementet. Digitalt: lovdata.no/forskrift/2017-05-23-638, søkt 30.05.2017.

Fossheim, Marie. 2010. Språket på Midøya. En sosiolingvistisk oppfølgingsstudie av talemålene på ei øy i Romsdalen. Masteroppg. Bergen: Universitetet i Bergen. Digitalt: bora.uib.no/handle/1956/4919, søkt 3.1.2014.

Fraurud, Kari & Kenneth Hyltenstam. 1999. “Språkkontakt och språkbevarande: romani i Sverige.” I: Kenneth Hyltenstam (red.), Sveriges sju inhemska språk. Ett minoritetsspråksperspektiv, 241–298. Lund: Studentlitteratur.

Frestad, Randi Lohndal. 1991. Lydverket og formverket i Lista-målet. Utviklinga i dette hundreåret. Upubl. hovedoppg. Bergen: Universitetet i Bergen.

Fretheim, Thorstein. 1979. “Demperen ‘nesten’. En pragmatisk studie.” Maal og Minne, 182–219.

Fretheim, Thorstein. 1980. “Bare – er en enhetlig semantisk beskrivelse mulig?” Norskrift 29: 1–26.

Fretheim, Thorstein. 1981. “Ego-dempere og alter-dempere.” Maal og minne, 86–100.

Fretheim, Thorstein. 1991. “Formal and functional differences between S-internal and S-external modal particles in Norwegian.” Multilingua 10: 175–200.

Fretheim, Thorstein. 1999. “‘Det er bare det at …’” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 17: 155–170.

Fretheim, Thorstein. 2014. “Et relevansteoretisk blikk på likheter og forskjeller mellom partiklene da og altså.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 32: 197–256.

Frette, Tor. 1975. “Samiske stedsnavn.” I: Botolv Helleland (red.), Norske stedsnavn/stadnamn, 105–119. Oslo: Grøndahl & Søn.

Frøysadal, Øystein. 1992/1993. “Angr i Hordaland og stadnamn i samband med det.” Namn og Nemne 9/10: 31–55.

Frøyset, Inger. 1969. “Målføra i Mandalen.” I: Michael Sars (red.), Det tidligere Mandal prestegjeld, 391–443. Mandal: Nemnda for felles sogebok Mandal og Marnardal kommuner.

Fuglesang, Live. 1998. “Strategier for bruk av taktil bokstavert kommunikasjon.” I: Thord Bäckman mfl. (red.), Kommunikation med døvblindblevne. Om sprog og kommunikationsformer, tilpasning og gennemførelse af kommunikation med personer, der er døvblindblevne, 79–86. Nordisk vejleder, 22. Dronninglund: Forlaget Nord-Press.

Fure, Eli. 1990. “Personnavn og tidsånd.” Namn og Nemne 7: 35–56.

Fæhn, Helge. 1994. Gudstjenestelivet i Den norske kirke. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget.

Faarlund, Jan Terje. 2000. Totenmålet. Østre Toten: Østre Toten kommune og Stiftelsen Toten økomuseum og historielag.

Gammeltoft, Peder. 2001. The place-name element bólstaðr in the North Atlantic area. Navnestudier udgivet af Institut for Navneforskning, 38. København: Reitzel.

Genesee, Fred (red.). 1994. Educating second langugage children. The whole child, the whole curriculum, the whole community. Cambridge: Cambridge University Press.

Gerner, Henrik T. 1690. Epitome philologiae Danicae, eller Et kort Begrib paa det beste oc zirligste danske Sprocks Lyst oc Artighed rensed Det meste mueligt var Fra de ældgamlis Grofhed / Fra de fleste Mundarters Haardhed / Fra fremmede Sprocks Gloser / oc fra andre store Vildfarelser … København: Eichorns Efterl. — Trykt på ny i: Henrik Bertelsen (utg.), Danske Grammatikere. Fra Midten af det Syttende til Midten af det attende Aarhundrede. Bd. 3, 251–317. København: Gyldendalske, 1919.

Gisholt, Thor. 1978. “Tanker ved et nytt jubileum.” I: Thorbjørn J. Sander (red.), Døv i dag­ens norske samfunn – 78. Tanker ved et nytt jubileum. Utgitt i anledning Norges Døveforbunds 60 års jubileum 1978, 7–12. Bergen: Norges Døveforbund.

Gislason, Konráð. Se Konráð Gislason.

Gjefsen, Truls. 2001. Peter Christen Asbjørnsen. Diger og folkesæl. Oslo: Andersen & Butenschøn.

Gjelsvik, Markvard. 1950. “Tillegg. ‘Det fælles nordiske sprog og rettssprog’.” I: Nikolaus Gjelsvik, Von og veg. Norsk målføring, 215–246. 2. utg. Bergen: Norsk bokreidingslag. — 1. utg. 1938. Oslo: Norli.

Gjelsvik, Nikolaus. 1929. Juridisk ordliste. Med ei utgreiding um den juridiske stilen. Oslo: Nik­olai Olsen.

Gjerde, Lars. 1994.“The orange of love” and other stories. The Rom-Gypsy language in Norway. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Serie B. Skrifter, 88. Oslo: Scandinavian University Press.

Gjerløw, Lilli (red.). 1968. Libri liturgici provinciae Nidrosiensis medii aevi. Vol. II. Ordo Nid­rosiensis ecclesiae (Orðubók). Oslo: Universitetsforlaget.

Gjerløw, Lilli. 1978. “Thomas Becket og Donatus i Lom kirke.” I: Håkon Christie mfl., Lom stavkirke forteller, 131–158. Fortidsminner, 65. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring.

Gjerløw, Lilli (red.). 1979. Libri liturgici provinciae Nidrosiensis medii aevi. Vol. III. Antiphonarium Nidrosiensis ecclesiae. Oslo: Norsk historisk kjeldeskrift-institutt.

Gjerløw, Lilli. 1986. “The Breviarium and the Missale Nidrosiense (1519).” I: Hans Bekker-Nielsen, Marianne Børch & Hans Algot Sørensen (red.), From script to book. A symposium, 50–77. Odense: Odense University Press.

Gjernes, Marta. 2007. Jødar i Kristiania. Dei fyrste innvandrarane si geografiske og sosioøkonomiske plassering i samfunnet frå 1851–1942. HL-senterets skriftserie, 2. Oslo: HL-senteret. Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter.

Gjørslie, Anders. 2007. Om Hammer och Hammers kiøbstadtz bygging. Et nytt møte med Hamar­krøniken – teksten og forskningstradisjonen. Upubl. masteroppg. Trondheim: NTNU.

Gleditsch, Ulf. 1952. Det får’n si. Norsk slangordbok. Oslo: Nasjonalforlaget.

Golden, Anne, Lise I. Kulbrandstad & Kari Tenfjord. 2007. “Norsk andrespråksforskning – utviklingslinjer fra 1980 til 2005.” Nordand. Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning 1 (2): 5–41.

Golden, Anne, Kirsti Mac Donald & Else Ryen. 2008. Norsk som fremmedspråk. Grammatikk. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget.

Gotlænder 1671 = G[otlænder], Severin Povelsøn. 1671. Prosodia Danica, Eller Danske Riimkunst. København: Christen Jensøn Wering. — Ny utg. i 1954 i: Arthur Arnholtz & Erik Dal (utg.), Danske metrikere. Bd. 2, 69–383. København: Schultz. (Her med forfatternavnet Søren Poulsen Gotlænder Judichær.)

Graedler, Anne-Line & Stig Johansson. 1997. Anglisismeordboka. Engelske lånord i norsk. Oslo: Universitetsforlaget.

Gran, Gunnar. 2000. Men radioen var ikke død. NRK i oppbruddstiden på 60- og 70-tallet ‒ sett fra innsiden. Oslo: Norsk rikskringkasting.

Greftegreff, Irene. 1991. Håndformer og håndformendringer i norsk tegnspråk. En innledende undersøkelse av foneminventaret. Upubl. hovedoppg. Trondheim: Universitetet i Trond­heim.

Greve, Marit. 1994. Fridtjof Nansen. Oslo: Aschehoug.

Grimstad, Arne Ola. 1993. Elias. Gutten med øynene. Oslo: Gyldendal.

Grünthal, Riho & Petri Kallio (red.). 2012. A linguistic map of prehistoric Northern Europe. Helsinki: Société Finno-Uogrienne.

Grüters, Ruth. 2011. Refleksjon i blogg. En hermeneutisk studie av refleksjon og dens tekstlige og retoriske manifestasjoner i en ny type skrive- og arkiveringsteknologi. Doktoravh. Trondheim: NTNU. Digitalt: http://hdl.handle.net/11250/244000

Grønning, Anette & Line Pedersen. 2007. E-mail-kommunikation. Frederiksberg: Samfundslitteratur.

Grønstøl, Hallstein. 2004. Veterinærmedisinsk ordbok. Oslo: Samlaget.

Grønvik, Anne Kringstad. 2003. “Ja, der har vi ikke noe valg, det er jo ikke noe alternativ.” En kasusstudie av en norsk bedrift med engelsk som konsernspråk. Upubl. hovedoppg. Trond­heim: NTNU.

Grøtvedt, Per Nyquist. 1940. “Om dialektundersøkelser på grunnlag av gamle håndskrifter.” Maal og Minne, 102–115.

Grøtvedt, Per Nyquist. 1961. “Forholdet mellom skriftspråk og talespråk i sørøstnorsk i senmiddelalderen.” Arkiv för nordisk filologi 76: 213–230.

Grøtvedt, Per Nyquist. 1978. “Noen tanker om norsk målvokster.” I: Ingeborg Hoff (red.), På leit etter ord. Heidersskrift til Inger Frøyset frå medarbeidarar og studentar, 103–115. Oslo: Universitetsforlaget.

Grøvli, Liza Kristine. 2013. lol wtf? Kodeveksling i norsk internettkommunikasjon. Masteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-38857

Guðmundsson, Helgi. Se Helgi Guðmundsson.

Guldbrandsen, Tone 1985. Med fireflaiten åffsjår. Norske oljearbeideres bruk av anglisismer. Stavanger – Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Guleed, Abdi. 2013. Den nye norsken. Oslo: Kagge forlag.

Gullick, Michael. 2010. “Skriveren og kunstneren bak homilieboken.” I: Odd Einar Haugen & Åslaug Ommundsen (red.), Vår eldste bok. Skrift, miljø og biletbruk i den norske hom­ilieboka, 77–99. Bibliotheca Nordica, 3. Oslo: Novus.

Gundem, Bjørg Brandtzæg. 1989. Engelskfaget i folkeskolen. Oslo: Universitetsforlaget.

Gunnarssøn, Halvard. 1599. Capita doctrinæ Christianæ præcipua. Rostock: [s.n.]

Gusland, Tone B. 2013. Vi må jo bare si “mø”. En sosiolingvistisk analyse av reklamefilmer for melk. Masteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-38772

Guttormsson, Loftur. Se Loftur Guttormsson.

Guttu, Tor & Boye Wangensteen. 2012. Nyord i norsk. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Haeckel, Ernst. 1870. Das Leben in den grössten Meerestiefen. Berlin: Lüderitz.

Hagland, Jan Ragnar. 1982. “Hvad kan der siges for og imod … Aktstykke frå stilskrivingas historie.” Norsklæreren 4: 29.

Hagland, Jan Ragnar. 1986. Riksstyring og språknorm. Spørsmålet om kongskanselliets rolle i norsk språkhistorie på 1200- og første halvdel av 1300-tallet. Oslo: Novus.

Hagland, Jan Ragnar. 1989. “‘Dei yngste runene’ i ein tradisjon frå Karmsund.” I: Bjørn Eithun mfl. (red.), Festskrift til Finn Hødnebø 29. desember 1989, 91–102. Oslo: Novus.

Hagland, Jan Ragnar. 2002. Språkhistorisk årstalsliste. 2. rev. utg. Trondheim: Tapir. — 1. utg. 1993. Melhus: Marcus.

Hagland, Jan Ragnar. 2004. “Gammalislandsk og gammalnorsk språk.” I: Odd Einar Haug­en (red.), Handbok i norrøn filologi, 377–405. 1. utg. Bergen: Fagbokforlaget.

Hagland, Jan Ragnar. 2005 a. “Kyrkja og den folkespråklege skriftkulturen.” I: Steinar Imsen (red.), Den kirkehistoriske utfordring, 171–181. Senter for middelalderstudier. Skrift­er, 19. Trondheim: Tapir.

Hagland, Jan Ragnar. 2005 b. Literacy i norsk seinmellomalder. Oslo: Novus.

Hagland, Jan Ragnar. 2008. “Tida frå reformasjonen og bakover.” I: Arnold Dalen mfl., Trøndersk språkhistorie. Språkforhold i ein region, 251–317. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Skrifter 2008, 3. Trondheim: Tapir.

Hagland, Jan Ragnar. 2009. “Om vokalharmoni i nordisk språkhistorie.” Svenska landsmål och svenskt folkliv, 21–27.

Hagland, Jan Ragnar. 2010 a. “On evaluating ‘the growth of a literate mentality’ in late medieval Norway.” I: Slavica Rankovic, Leidulf Melve & Else Mundal (red.), Along the oral-written continuum. Types of text, relations and their implications, 397–409. Turnhout: Brepols.

Hagland, Jan Ragnar. 2010 b. “Two scripts in an evolving urban setting: The case of medieval Nidaros once again.” Futhark. International Journal of Runic Studies 1: 177–187.

Hagland, Jan Ragnar. 2011 a. “Frå landskapslov til landslov. Om nedskriving av lovtekster som mogleg del av eit ‘munnleg–skriftleg kontinuum’ i norsk mellomalder.” Maal og Minne, 52–67.

Hagland, Jan Ragnar. 2011 b. “Literacy and trade in late medieval Norway.” Journal of Northern Studies 1: 29–37.

Hagland, Jan Ragnar. 2013 a. “Gammalislandsk og gammalnorsk språk.” I: Odd Einar Haug­en (red.), Handbok i norrøn filologi, 600–638. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget.

Hagland, Jan Ragnar. 2013 b. “Popular usage of runic script in a local community in late 19th century Norway – an educational tool or just a parade of secrecy?” Studia Historyczne 56 (3): 401–407.

Hald, Kristian. 1942. De danske Stednavne på -um. København: J.H. Schultz Forlag.

Hallager, Laurents. 1802. Norsk Ordsamling eller Prøve af Norske Ord og Talemaader. Køben­havn: Sebastian Popp. — Ny utg. i 2004 med forord av Lars S. Vikør. Bergen: Vigmostad & Bjørke.

Halse, Ketil Jarl & Helge Østbye. 2003. Norsk kringkastingshistorie. Oslo: Samlaget.

Halvorsen, Eyvind Fjeld. 1984. “Om uttalen av á i gammelnorsk.” I: Bernt Fossestøl, Kjell Ivar Vannebo, Kjell Venås & Finn-Erik Vinje (red.), Festskrift til Einar Lundeby 3. oktober 1984, 239–251. Oslo: Novus.

Halvorsen, Rolf Piene. 1996. Sakramentene. Dåp- og nattverd-poesi. [VHS.] Trondheim: Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Halvorsen, Rolf Piene. 2012. Tre diskursmarkører i norsk tegnspråk. En studie av blunk, blikk­endring og nikk i åtte fortellinger. Oslo: Universitetet i Oslo.

Hamre, Håkon. 1961. Vestnorske ordsamlingar frå 1700-talet. Skrifter utgitt av Institutt for nordisk filologi, Universitetet i Bergen, 4. Bergen – Oslo: Universitetsforlaget.

Hamre, Lars. 2004. Innføring i diplomatikk. 2. utg. Oslo: Hamriana. — 1. utg. 1972. Oslo: Universitetsforlaget.

Hancock, Ian. 1992. “The social and linguistic development of Scandoromani.” I: Ernst Håkon Jahr (red.), Language contact. Theoretical and empirical studies, 37–52. Berlin: Mouton de Gruyter.

Hancock, Ian. 1995. A handbook of Vlax Romani. Columbus, Ohio: Slavica.

Hancock, Ian. 2010. Danger! Educated gypsy. Selected essays. Utg. Dileep Karanth. Hertfordshire: University of Hertfordshire.

Handberg, Tone-Britt. 1995. Beskrivelse av foneminventaret i norsk tegnspråk hos en ett-åring. Upubl. semesteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Hannaas, Torleiv (utg.). 1911 a. Ældre norske sprogminder. I. Maallære og ordtøke fraa Vest-Agder. Kristiania: Den norske historiske kildeskriftkommission.

Hannaas, Torleiv (utg.). 1911 b. Ældre norske sprogminder. II. Ordsamling fraa Robyggjelaget fraa slutten av 1600-talet. Kristiania: Den norske historiske kildeskriftkommission.

Hannaas, Torleiv. 1926. “Norsk kulturmål.” Norsk Aarbok 7: 26‒34.

Hansen, Lars Ivar & Bjørnar Olsen. 2004. Samenes historie fram til 1750. Oslo: Cappelen.

Hansen, Åse Kari. 1998. Språkkontakt i gammelt koloniområde. En studie av normannerbosetningens stedsnavn, med særlig vekt på navnegruppa -tuit. Doktoravh. Bergen: Universitetet i Bergen.

Hanssen, Eskil. 1990. “Nordland.” I: Ernst Håkon Jahr (red.), Den store dialektboka, 141–155. Oslo: Novus.

Haraldsrud, Andreas Drolsum. 2012. Dæt læses mæd Æ. En komparativ undersøkelse av norsk og dansk danna talemål 1750–1850. Masteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-33233

Harboe 1698 = Harboe, Knud Pedersen. 1988. Dictionarium Danico-Norvegico-Latinum 1698. Utg. ved Oddvar Nes. Skrifter frå Norsk målførearkiv, 41. Oslo: Universitetsforlaget. ― Ordsamling innsendt til kanselliet i København i 1698.

Harsson, Margit. 1995. “Jonstrud og Bjørnstrud. Om t-innskot mellom s og r.” Avdeling for namnegransking. Universitetet i Oslo. Årsmelding 1994, 17–30.

Harsson, Margit. 1997. “Frå Berdórsruð til Belse. Korleis forklare lydendringane?” Avdeling for namnegransking. Universitetet i Oslo. Årsmelding 1996, 35–50.

Harsson, Margit. 2001. “Om Stikle- og Stiklestad.” Seksjon for namnegransking. Universitetet i Oslo. Årsmelding 2000, 23–34.

Harsson, Margit. 2008. “Frå Oddsruð til Auserød – om lydlege endringar i gamle rud-namn.” I: Margit Harsson & Terje Larsen (red.), Namn frå by og bø. Veneskrift til Tom Schmidt på 60-årsdagen 26. juni 2008, 31–40. Oslo: Universitetet i Oslo.

Harsson, Margit. 2010. Leksikon over norske rud-namn frå mellomalderen. Oslo: Novus.

Harstad, Marianne. 2012. Med bygdemål i byen. Ei undersøking av språkleg tilpassing hjå tre valldølar i Oslo. Masteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-33541

Haslum, Vidar. 2003. Artikkelløse stedsnavn i norsk talespråk. En studie i onomastikk og dialektologi. Doktoravh. Bergen: Universitetet i Bergen.

Haslum, Vidar. 2004. “Bløte konsonanter.” Maal og Minne, 148–160.

Haslum, Vidar. 2005. “Artikkelløse stedsnavn i norsk talespråk. En studie i onomastikk og dialektologi. Svar frå doktoranden.” Namn og Nemne 22: 7–10, 42–56.

Haslum, Vidar. 2007. “Navneskikk og personnavn-utvikling i Birkenes, Herefoss og Veg­usdal.” Birkenes Historielag. Årsskrift 26: 17–59.

Hasund, Ingrid Kristine. 2002. “Gjør ungdommen hærverk på det norske språket?” I: Svein Bjørkås (red.), Kulturelle kontekster. Kulturpolitikk og forskningsformidling. Bd. 1, 143–178. Kulturstudier, 24. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Hasund, Ingrid Kristine. 2003. The discourse markers ‘like’ in English and ‘liksom’ in Norwegian teenage language. A corpus-based, cross-linguistic study. Doktoravh. Bergen: Universitetet i Bergen.

Hasund, Ingrid Kristine. 2005. Fy farao! Om nestenbanning og andre kraftuttrykk. Oslo: Cappelen.

Hasund, Ingrid Kristine. 2006 a. Slang. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Hasund, Ingrid Kristine. 2006 b. Ungdomsspråk. Bergen: Fagbokforlaget.

Hasund, Ingrid Kristine & Eli-Marie Drange. 2014. “English influence on Norwegian teenage slang.” I: Julie Coleman (red.), Global English slang. Methodologies and perspectives, 139–149. New York: Routledge.

Hasund, Ingrid Kristine, Eli-Marie Drange & Anna-Brita Stenström. 2014. “The pragmatic functions of swearing by mother in English, Spanish and Norwegian teenage talk.” I: Marianne Rathje (red.), Swearing in the Nordic countries, 11–35. Sprognævnets konferenceserie, 2. København: Dansk Sprognævn.

Hasund, Ingrid Kristine & Pål Repstad. 2005. “Kristelig ‘banning’.” I: Pål Repstad & Jan-Olav Henriksen (red.), Mykere kristendom. Sørlandsreligion i endring, 205–208. Bergen: Fagbokforlaget.

Hasund, Ingrid Kristine, Toril Opsahl & Jan Svennevig. 2012. “By three means: The pragmatic functions of three Norwegian quotatives.” I: Ingrid van Alphen & Isabelle Buchstaller (red.), Quotatives: Cross-linguistic and cross-disciplinary perspectives, 37–67. Amsterdam: John Benjamins.

Hatlevik, Ida K.R. & Jorunn D. Norgård. 2001. Myter og fakta om språk. Pensumlitteratur på grunnivå i høyere utdanning. Norsk institutt for studier av forskning og utdanning. Rapport, 5/2001. Oslo: NIFU. Digitalt: hdl.handle.net/11250/273973

Haualand, Hilde M. 2002. I endringens tegn. Virkelighetsforståelser og argumentasjon i døvebevegelsen. Oslo: Unipub.

Haug, Eldbjørg. 2005. “Klosteret på Utstein.” I: Eldbjørg Haug (red.), Utstein kloster og Klosterøys historie, 103–213. Klosterøy: Stiftelsen Utstein Kloster.

Haugen, Einar. 1953. The Norwegian language in America. A study in bilingual behavior. Bd. 1–2. Philadelphia: University of Pennsylvania Press.

Haugen, Einar. 1975. Norsk i Amerika. 2. utg. Uglebøkene, 119. Oslo: Cappelen. — 1. utg. 1939.

Haugen, Einar. 1976. The scandinavian languages. An introduction to their history. London: Faber and Faber.

Haugen, Odd Einar. 2004. “Paleografi.” I: Odd Einar Haugen (red.), Handbok i norrøn filologi, 175–214. Bergen: Fagbokforlaget.

Haugen, Odd Einar. 2013. “Paleografi.” I: Odd Einar Haugen (red.), Handbok i norrøn fi­lologi, 194–248. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget.

Haugen, Ragnhild. 1998. Variasjon og endring i sogndalsdialekten. Ei sosiolingvistisk undersøking av talemålet i Sogndal. Målbryting, 1. Bergen: Universitetet i Bergen.

Haugen, Ragnhild. 2004. Språk og språkhaldningar hjå ungdomar i Sogndal. Doktoravh. Bergen: Universitetet i Bergen. Digitalt: hdl.handle.net/1956/2423

Haugsbakk, Geir. 2000. Interaktivitet, teknologi og læring. En forstudie. Skriftserie for Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning, 6. Oslo: Høgskolen i Lillehammer.

Haugsgjerd, Bjarte. 2008. Bygda Skjold i Nord-Rogaland. Ei språkgransking av talemåls­utviklinga i denne bygda. Masteroppg. Volda: Høgskulen i Volda. Digitalt: hdl.handle.net/11250/153809

Havstad, Lars A. 1892. “How the deaf converse with each other in Norway.” American Annals of the Deaf 37 (2): 113–118.

Havstad, Lars A. 1898. “Er tegnsproget de dövstummes naturlige sprog?” Tidsskrift för döf­stumskolan 19 (1): 1–2.

Havstad, Lars A. 1899. “De forskjellige undervisningsmethoders indflydelse paa de döves omgangssprog.” Nordisk tidsskrift för dövstumskolan 6: 131–144.

Hedblom, Folke. 1945. De svenska ortnamnen på säter. En namngeografisk undersökning. Skrift­er utgivna av Kungl. Gustav Adolfs Akademien, 13. Uppsala: Uppsala universitet.

Heggelund, Kjell & Sverre Inge Apenes (utg.). 1980. Petter Dass. Samlede verker. 1. Nordlands trompet. Leilighetsdiktning. Oslo: Gyldendal.

Heggstad, Leiv. 1917. Fornorskingsordbok. Norskdansk rettskrivingsordbok med norsk ordtyding. Kristiania: Norli.

Heggstad, Leiv. 1932. “Vossemålet. Ei stutt utgreiding um ljod-, bøygnings- og setningslæra med nokre prøvor på målføret.” Vossabygdene, 3–64.

Heide, Eldar. 2010. “Tjukk l – Retroflektert tydeleggjering av kort kvantitet. Om kvalitetskløyvinga av det gamle kvantitetssystemet.” Maal og Minne, 3–44.

Heide, Eldar. 2012. “Syntaksavhengig a-infinitiv i eldre nordnorsk.” Maal og Minne, 110–120.

Helander, Hans. 2005. “Language contacts outside Scandinavia V: Loans from Latin and Greek.” I: Oskar Bandle mfl. (red.), The Nordic languages. An international handbook of the history of the North Germanic languages. Bd. 2, 2086–2095. Handbücher zur Sprach- und Kommunikationswissenschaft, 22.2. Berlin: Walter de Gruyter.

Helander, Kaisa Rautio. 1997. “Samiske namn.” I: Jørn Sandnes & Ola Stemshaug (red.), Norsk stadnamnleksikon, 57–60. 4. utg. Oslo: Samlaget.

Helgi Guðmundsson. 1972. The pronominal dual in Icelandic. Reykjavík: Institute of Nordic Linguistics.

Heli, Siri Sølberg. 2011. Jæi, je eller æ – holdninger til standardspråk og dialekt i NRK. Master­oppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-30698

Helland, Bjørg & Arnhild Opdahl. 2013. Ledelse i e-postkommunikasjon. På hvilken måte realiseres ledelse i e-postkommunikasjon i videregående skole? Masteroppg. København & Aar­hus: Copenhagen Business School & Aarhus Universitet. Digitalt: hdl.handle.net/ 11250/147274

Hellberg, Lars. 1967. “Kumlabygdens ortnamn och äldre bebyggelse.” I: Jonas L:son Samzelius (red.), Kumlabygden. Forntid–nutid–framtid. III. Ortnamn och äldre bebyggelse, 9–584. Kumla: Kumla stad og Kumla landskommun.

Helle, Knut. 1975. Stavanger. Fra våg til by. Stavanger: Stabenfeldt.

Helleland, Botolv. 2005. “Målsamlaren Halldor O. Opedal.” I: Halldor O. Opedal, Hardingmålet. Ord og vendingar og stil. Ny og auka utg. ved Oddmund Hus, 239–254. Kinsarvik: Hardanger folkeminnelag.

Helleland, Botolv. 2007. “Stadnamnlova – kulturvern eller irritasjon.” Nytt om namn 45: 20–24.

Helleland, Botolv. 2008. “Striden om gardsnamna.” Nytt om namn 47: 12–15. [Også trykt som kronikk i Aftenposten 08.09.2008.]

Hellevik, Alf & Einar Lundeby (red.). 1964. Skriftspråk i utvikling. Tiårsskrift for Norsk språknemnd 1952–1962. Oslo: Cappelen.

Hellquist, Elof. 1918. De svenska ortnamnen på -by. En öfversikt. Göteborgs Kungl. veten­skaps- och vitterhets-samhälles handlingar. 4. följden, 20:2. Göteborg: Wettergren & Kerber.

Helseth, Hannah. 2007. Kunnskapsstatus om kjønnsrelatert mobbing blant barn og unge. Rapport skrevet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet og Høgskolen i Nesna. Nesna: Høgskolen i Nesna.

Hennum, J.O. 1886. Anatomiske Termini fra det norske Landsmål. Kristiania: Steen.

Henriksen, Caroline C. (utg.). 1976. Dansk rigssprog. En beskrivelse fra 1700-tallet. Gl. kgl. Saml. 789 fol. København: Akademisk forlag.

Hernes, Reidunn. 2006. Talemål i endring? Ein longitudinell studie av talemålsutvikling og språkleg røyndomsoppfatning hjå ungdomar i Os. Doktoravh. Bergen: Universitetet i Bergen. Digitalt: hdl.handle.net/1956/1927

Herring, Susan. 2007. “A faceted classification scheme for computer-mediated discourse.” Language@Internet 4. Digitalt: www.languageatinternet.org/articles/2007/761, søkt 30.05.2016.

Hielm, Jonas Anton. 1831. “Nogle Ord om Nationalmusik med Anmærkninger.” Almindeligt norsk Maanedsskrivt 2: 445–498. ― Trykt på nytt som “[Om norsk språk]” i 1970 i Eskil Hanssen (red.), Om norsk språkhistorie. En antologi, 169–179. Oslo: Universitetsforlaget, og ny utg. i 1979 med tittelen Fra norsk språkhistorie. En antologi.

Hildremyr, Helene. 2006. Dialekten i Brattvågen og på Hildre – 23 år etter. Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i to sunnmørsbygder. Masteroppg. Bergen: Universitetet i Bergen. Digitalt: hdl.handle.net/1956/2306

Hilliard, Robert L. & Michael C. Keith. 2007. Dirty discourse. Sex and indecency in broadcasting. Malden, Mass.: Blackwell.

Hiorthøy, H.F. 1785. Physisk og Ekonomisk Beskrivelse over Gulbransdalens Provstie i Aggerhuus Stift i Norge. Første Deel. København: Møller.

HIS = Henrik Ibsens skrifter. Søkbart elektronisk korpus av Henrik Ibsens tekster, tilrettelagt av Universitetet i Oslo ved Henrik Ibsens skrifter og Eining for digital dokumentasjon. Digitalt: www.ibsen.uio.no

Hjelde, Arnstein. 2012. “‘Folkan mine, dæm bære snakka norsk’ – norsk i Wisconsin frå 1940-talet og fram til i dag.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 30: 183–203.

Hjort, Peter. 2008. Tolkeutredningen 2008. Framtidens tolke- og kommunikasjonstjenester for døve, døvblinde og hørselshemmede. Oslo: Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Hjulstad, Håvard & Bjarne Norevik (red.). 1984. Norsk teknisk fagordbok. Bergen: Universitetsforlaget.

Hoel, Ivar. 1915. “Kristiansundsmaalet.” Maal og Minne, 1–64.

Hoel, Jan (red.). 2005. Hvem tar ansvaret for fagterminologien? Rapport fra en strategikonferanse om terminologi og fagspråk i Norge. Oslo, 13. oktober 2004. Oslo: Språkrådet.

Hoem, Jon & Ture Schwebs. 2010. Tekst 2 null. Nettsamtalenes spillerom. Oslo: Universitetsforlaget.

Hoff, Ingeborg. 1946. Skjetvemålet. Utsyn over lydvoksteren i målet i Skiptvet i Østfold i jamføring med andre østfoldske mål. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. II. Hist.-filos. klasse. 1946, 1. Oslo: Dybwad.

Hoff, Ingeborg. 1978. “Regressiv og progressiv konsonantassimilasjon i norsk.” I: Ingeborg Hoff (red.), På leit etter ord. Heidersskrift til Inger Frøyset frå medarbeidarar og studentar, 117–163. Oslo: Universitetsforlaget.

Hoff, Ingeborg. 1981. “Augustinus Flors viser på Numedalsmål og Numedalsmålet i dag.” I: Olav T. Beito mfl. (red.), Opphav og samband. Utgreiingar om norske målføre. Heidersskrift til Ingeborg Hoff på 70-årsdagen 15. november 1981, 153–183. Skrifter frå Norsk målførearkiv, 36. Oslo: Universitetsforlaget. — Først trykt i Maal og Minne 1952: 123–153.

Hofmann, J.B. & Anton Szantyr. 1965. Lateinische Syntax und Stilistik. Handbuch der Altertumswissenschaft, 2.2.2. München: C.H. Beck’sche Verlagsbuchhandlung.

Hohler, Christopher. 1978. “A bifolium from a Latin grammar found under the floor of the church at Lom.” I: Håkon Christie mfl., Lom stavkirke forteller, 170–176. Fortidsminner, 65. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring.

Holberg, Ludvig. 1731. Henrick og Pernille. Ludvig Holbergs skrifter. V2.3. Digitalt: holbergsskrifter.no, søkt 14.09.2017.

Holberg, Ludvig. 1741. Iter subterraneum Nicolai Climii. Hafniæ & Lipsiæ: Iacobus Preussius.

Holland, Ann Kjersti. 2001. Hedmarksdialekten i dag. En undersøkelse av språk og språklige motiv hos 12 ungdommer fra bygd og by på Hedmarken. Hovedoppg. Tromsø: Universitetet i Tromsø. Digitalt: hdl.handle.net/10037/182

Holm, Gösta. 1991. De nordiska anger-namnen. Det Norske Videnskaps-Akademi. II. Hist.-filos. klasse. Skrifter. Ny serie, 18. Lund: Lund University Press.

Holm, Olaf. 1881. “Om Brugen af Navne blant den nordlandske Almue.” Skilling-Magazin 27: 418–422.

Holst, Clara. 1903. Studier over middelnedertyske laaneord i dansk i det 14. og 15. aarhundrede. Kristiania: Grøndahl.

Holten, Sonja M. & Hege R. Lønning. 2011. “Døves språkholdninger og norsk tegnspråk.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 29 (1): 7–25.

Hopper, Paul J. & Elizabeth C. Traugott. 2003. Grammaticalization. 2. utg. Cambridge: Cambridge University Press.

Hovda, Per. 1955. “Gamle fjordnamn: -angr-istr.” Maal og Minne, 124–134.

Hovdenak, Marit. 1978. Noko om språkforholda i ei romsdalsbygd. Upubl. hovedoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Humbley, John. 2009. “Accounting for Term Formation.” Terminology science & research 20: 5–20.

Husby, Olaf & Marit Helene Kløve. 1998. Andrespråksfonologi. Teori og metodikk. Oslo: Ad Notam Gyldendal.

Hvenekilde, Anne & Else Ryen (red.). 1984. “Kan jeg få ordene dine, lærer?” Artikler om norsk som andrespråk, språkfunksjoner, tospråklighet, tokulturell undervisning m.m. Oslo: Cappelen / Landslaget for norskundervisning.

Hyllestad, Adam. 2014. Word exchange at the gates of Europe. Five millennia of language contact. Doktoravh. København: Københavns universitet.

Hyltenstam, Kenneth & Tommaso Milani. 2003. Kvenskans status. Rapport för Kommunal- og regionaldepartementet och Kultur- og kirkedepartementet i Norge. Oslo: Kultur- og kirkedepartementet.

Hægstad, Marius. 1899 a. Gamalt trøndermaal. Upplysningar um maalet i Trøndelag fyrr 1350 og ei utgreiding um vokalverket. Videnskabsselskabets skrifter. II. Hist.-filos. klasse. 1899, 3. Kristiania: Dybwad.

Hægstad, Marius. 1899 b. “Oversigt over de norske bygdemål med et Kart af dr. Amund B. Larsen.” [Bokanmeldelse.] Arkiv för nordisk filologi 15: 100–106.

Hægstad, Marius. 1906–1942. Vestnorske maalføre fyre 1350. Bd. 1–3. Kristiania: Dybwad.

Hægstad, Marius. 1907. Vestnorske maalføre fyre 1350. I. Nordvestlandsk. Videnskabs-sel­skabets skrifter. II. Hist.-filos. klasse. 1907, 1. Kristiania: Dybwad.

Hægstad, Marius. 1908. “Vokalharmoni i Stodmaalet.” Norvegia. Tidsskrift for det norske folks maal og minder 2: 132–141.

Hægstad, Marius. 1915. Vestnorske maalføre fyre 1350. II. Sudvestlandsk. 1. Rygjamaal. Videnskapsselskapets skrifter. II. Hist.-filos. klasse. 1914, 5. Kristiania: Dybwad.

Hægstad, Marius. 1916. Vestnorske maalføre fyre 1350. II. Sudvestlandsk. 2. Indre sudvestlandsk. Færøymaal. Islandsk. Fyrste bolken. Videnskapsselskapets skrifter. II. Hist.-filos. klasse. 1915, 3. Kristiania: Dybwad.

Hødnebø, Finn. 1971. “Om diplomer som kilde for norsk språkhistorie.” I: Halvard Magerøy & Kjell Venås (red.), Mål og namn. Studiar i nordisk mål- og namnegransking. Heidersskrift til Olav T. Beito, 145–153. Oslo: Universitetsforlaget.

Höglin, Renée. 2002. Engelska språket som hot och tillgång i Norden. København: Nordisk ministerråd.

Høisæther, Sverre. 1999. Standardspråk og dialekt i radioreklame. Upubl. hovedoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Høysgaard, Jens. 1747. Concordia res parvæ crescunt, eller Anden Prøve af Dansk Orthographie. København: Groth. ― Trykt på ny i: H. Bertelsen (red.), Danske Grammatikere. Bd. 4, 219–249. København: Gyldendal, 1920.

Hårstad, Stian. 2008. “Kva skjer i dag?” I: Arnold Dalen mfl., Trøndersk språkhistorie. Språkforhold i ein region, 399–424. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Skrifter 2008, 3. Trondheim: Tapir.

Hårstad, Stian. 2009. “Kommer ikke alt godt fra oven? Et forsøk på å se utviklingstrekk i trønderske talemål i et standardiseringsperspektiv.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 27 (1): 133–145.

Hårstad, Stian. 2010. Unge språkbrukere i gammel by. En sosiolingvistisk studie av ungdoms talemål i Trondheim. Doktoravh. Trondheim: NTNU. Digitalt: hdl.handle.net/11250/ 243705

Hårstad, Stian & Toril Opsahl. 2013. Språk i byen. Utviklingslinjer i urbane språkmiljøer i Norge. Landslaget for norskundervisnings skriftserie, 195. Bergen: Fagbokforlaget.

ICD-10 = ICD-10. Den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. 10. revisjon. Oslo: Sosial- og helsedirektoratet, 2005.

Ims, Ingunn Indrebø. 2013. “Språklig registerdanning og verditilskriving: Betegnelser på nye måter å snakke norsk på i Oslo.” NOA. Norsk som andrespråk 29 (2): 37–71.

Ims, Ingunn Indrebø. 2014. “‘Alle snakker norsk.’ Språkideologi og språklig differensiering i mediene.” NOA norsk som andrespråk 30 (1): 5–40.

Indrebø, Gustav. 1921. “Stadnamni i ei fjellbygd (Haukedalen, Fyrde i Sunnfjord).” Maal og Minne, 113–210.

Indrebø, Gustav. 1924. Norske Innsjønamn. I. Upplands fylke. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. II. Hist.-filos. klasse. 1923, 7. Kristiania: Dybwad.

Indrebø, Gustav. 1926. “Stavanger bymaal.” [Bokanmeldelse.] Syn og Segn 32: 278–289.

Indrebø, Gustav. 1929. Stadnamn fraa Oslofjorden. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. II. Hist.-filos. klasse. 1928, 5. Oslo: Dybwad.

Indrebø, Gustav. 1931. Um namnet Møre i eldre tid. Bergens museums aarbok 1931. Hist.-antikv. rekke, 5. Bergen: Bergens museum.

Indrebø, Gustav. 1935. Fjordung. Granskingar i eldre norsk organisasjons-soge. Bergens mus­eums aarbok 1935. Hist.-antikv. rekke, 1. Bergen: Bergens museum.

Indrebø, Gustav. 2001. Norsk Målsoga. 2. utg. ved Johan Anthon Schulze. Bergen: Norsk bokreidingslag. ― 1. utg. 1951 ved Per Hovda & Per Thorson.

Indrehus, Krista Lien. 2014. “Eg er berre bergensar når eg snakkar med systera mi.” Ein kvalitativ studie av samanhengen mellom identitet og talemål hos bidialektale. Masteroppg. Trondheim: NTNU. Digitalt: hdl.handle.net/11250/244371

Indst. O. VIII 1880 = “Indst. O. VIII. Indstilling fra Kirkekomiteen angaaende den Kongelige Proposition om Udfærdigelse af en Lov om Skoler for abnorme Børn. (Oth. Prp. No. 2 1879 og Oth. Prp. No. 9 1880).” I: Ni og tyvende ordentlige Storthings Indstillinger og Beslutninger 1880. B. Odelsthingets og Lagthingets Indstillinger og Beslutninger. Kristiania: Gundersens Bogtrykkeri. Digitalt: www.stortinget.no/nn/Saker-og-publikasjonar/Stortingsforhandlingar/Lesevisning/?p=1880&paid=6&wid=a&psid=DIVL1370&pgid=a_1273, søkt 18.12.2016.

Instructionen 1739 = Instruction for Degne, Klokkere og Skoleholdere paa landet i Norge. Friderichsberg den 23 januarii Anno 1739. København: [s.n.], 1739. Digitalt: www.fagsider.org/kirkehistorie/lover/1739_innstruks.htm, søkt 24.11.2016.

ISO704 = Principles and methods of terminology. International standard ISO, 704. Genève: ISO, 1987 og senere utgaver.

Iversen, Harald M. & Hildegunn Otnes. 2009 a. “Fra ikke-skolske tekstpraksiser til norskfaglig tekstkompetanse.” FoU i praksis 3 (1): 37–55.

Iversen, Harald M. & Hildegunn Otnes. 2009 b. “Å være digital i norskfaget.” I: Hildegunn Otnes (red.), Å være digital i alle fag, 127–146. Oslo: Universitetsforlaget.

Iversen, Ragnvald. 1918. Syntaksen i Tromsø bymaal. En kort oversigt. Kristiania: Bymaals-laget.

Iversen, Ragnvald. 1921. Bokmål og talemål i Norge 1560–1630. I. Utsyn over lydverket. Vid­enskapsselskapets skrifter. II. Hist.-filos. klasse. 1920, 5. Kristiania: Dybwad.

Iversen, Ragnvald. 1944. Secret languages in Norway. Part I. The Romany language in Norway. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. II. Hist.-filos. klasse. 1944, 3. Oslo: Dybwad.

Iversen, Ragnvald. 1950. Secret languages in Norway. Part III. The Månsing in Norway. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. II. Hist.-filos. klasse. 1950, 2. Oslo: Dybwad.

Iversen, Vegard. 1995. Språk og urbanisering. Fire verdalingers møte med trondheims- og oslomål. Upubl. hovedoppg. Trondheim: Universitetet i Trondheim.

Ivory, James D., Dmitri Williams, Nicole Martins & Mia Consalvo. 2009. “Good clean fun? A content analysis of profanity in video games and its prevalence across game systems and ratings.” CyberPsychology & Behavior 12 (4): 457–460.

Jahr, Ernst Håkon (red.). 1990. Den store dialektboka. Oslo: Novus.

Jahr, Ernst Håkon. 1992. “Nynorsk normaltalemål. Eit historisk oversyn.” I: Ernst Håkon Jahr, Innhogg i nyare norsk språkhistorie, 47‒68. Oslo: Novus.

Jahr, Ernst Håkon. 1995. “Nedertysk og nordisk: språksamfunn og språkkontakt i Hansa-tida.” I: Ernst Håkon Jahr (red.), Nordisk og nedertysk, 9–28. Oslo: Novus.

Jahr, Ernst Håkon. 1997 a. “Norway.” I: Hans Goebl mfl. (red.), Kontaktlinguistik. Ein internationales Handbuch zeitgenössischer Forschung. Bd. 2, 937–948. Handbücher zur Sprach- und Kommunikationswissenschaft, 12.2. Berlin: Walter de Gruyter.

Jahr, Ernst Håkon. 1997 b. “On the use of dialects in Norway.” I: Heinrich Ramisch & Kenneth Wynne (red.), Language in time and space. Studies in honour of Wolfgang Viereck on the occation of his 60th birthday, 363–369. Zeitschrift für Dialektologie und Linguistik. Beihefte, 97. Stuttgart: F. Steiner.

Jahr, Ernst Håkon. 2006. Clara Holst. Kvinnelig pionér i akademia i Norge. Oslo: Novus.

Jahr, Ernst Håkon. 2012. “‘Got synth jw’ – en middelnedertysk skålhilsen som år 1489 førte til drap på Arne? Om skålhilsenen og et seint forsvar for drapsmannen Lidvord.” I: Unn Røyneland & Hans-Olav Enger (red.), Fra holtijar til holting. Språkhistoriske og språksosiologiske artikler til Arne Torp på 70-årsdagen, 173–181. Oslo: Novus.

Jahr, Ernst Håkon & Brit Mæhlum (red.). 2009. Standardtalemål? Temanummer av Norsk Lingvistisk Tidsskrift 27 (1).

Jakob Benediktsson. 1960. “Um tvenns konar framburð á ld í íslenzku.” Íslenzk tunga 2: 32–50.

Jakobsen, Alfred. 1979. “Om håndskriftforholdet ved Fagrskinnas A-resensjon og behovet for en ny utgave av dette sagakomplekset.” Maal og Minne, 122–129. — Trykt på nytt i: Alfred Jakobsen & Jan Ragnar Hagland, Fagrskinna-studier, 105–112. Nordisk institutt, Universitetet i Trondheim. Skrifter, 3. Trondheim: Tapir, 1980.

Jakobsen, Jakob. 1901. Shetlandsøernes stednavne. Aarbøger for nordisk Oldkyndighed og Historie. København: [Det kgl. Nordiske Oldskriftselskab.]

Jansson, Valter. 1951. Nordiska vin-namn. En ortnamnstyp och dess historia. Skrifter utgivna av Kungl. Gustav Adolfs Akademien, 24. Studier till en svensk ortnamnsatlas, 8. Uppsala: Lundequistska bokhandeln.

Janzén, Assar (red.). 1947. Nordisk kultur. VII. Personnavne. København – Oslo – Stockholm: Schultz – Aschehoug – Bonnier.

Jay, Timothy. 1992. Cursing in America. Philadelphia: John Benjamins.

Jensen, Kjetil. 1999. Språkendringsmønstre. En metodekritisk analyse av apokope i fauskedialekt­en. Målbryting, 3. Bergen: Universitetet i Bergen.

Jenssøn 1646 = Jensøn, Christen. 1646. Den Norske Dictionarium eller Glosebog. København: [s.n.] — Ny utg. i 1915 ved Torleiv Hannaas i serien Ældre norske sprogminder, 3. Kristi­ania: Den norske historiske kildeskriftkommission. Faksimileutg. i 1946 ved Per Thorson. Bergen: J.W. Eide.

Jenstad, Tor Erik. 1991. Skjellsordboka. Vol. 1 for Trøndelag og Nordmøre. Trondheim: Marcus forlag.

Jenstad, Tor Erik. 1992. Den store norske skjellsordboka. Trondheim: Marcus forlag.

Jenstad, Tor Erik. 1999. Nye skjellsordboka. Trondheim: Tapir.

Jernsletten, Regnor. 2010. “Sámi Braille – kva er nå det?” I: Bjørn Davidsen mfl. (red.), Louis Brailles punktskrift – enkel og genial. En artikkelsamling, 60–66. Bodø: Licentia.

Jiroušková, Lenka. 2014. Der heilige Wikingerkönig Olav Haraldsson und sein hagiographisches Dossier. Text und Kontext der Passio Olavi (mit kritischer Edition). Bd. 1–2. Leiden: E.J. Brill.

Johannessen, Janne Bondi. 2012. “Han professoren og sånn festskrift – om modale determinativer.” I: Hans-Olav Enger, Jan Terje Faarlund og Kjell Ivar Vannebo (red.), Grammatikk, bruk og norm. Festskrift til Svein Lie, 151–172. Oslo: Novus.

Johannessen, Janne Bondi, Joel Priestley, Kristin Hagen, Tor Anders Åfarli og Øystein Alexander Vangsnes. 2009. “The Nordic Dialect Corpus – an advanced research tool.” I: Kristiina Jokinen & Eckhard Bick (red.), Proceedings of the 17th Nordic conference of computational linguistics NODALIDA 2009, 73–80. NEALT Proceedings Series, 4. Tartu: Northern European Association for Language Technology. Digitalt: hdl.handle.net/10062/9730

Johannessen, Janne Bondi & Joseph Salmons (red.). 2012. Norsk i Amerika. Temanummer av Norsk Lingvistisk Tidsskrift 30 (2).

Johannessen, Knut. 2007. Den glemte skriften. Gotisk håndskrift i Norge. Riksarkivaren. Skriftserie, 28. Oslo: Universitetsforlaget.

Johannessen, Ole-Jørgen. 2001. “‘Var hann kendr við móður sína’. Metronymika, metronymikonbruk og metronymikonbærere i norrøn middelalder.” Studia Anthronymica Scandinavica 19: 31–82.

Johannessen, Ole-Jørgen. 2005. “Nordisk navnerenessanse i Norge før 1865?” I: Gudlaug Nedrelid & Tom Schmidt (red.), Person- og stadnamn under den nordiske namnerenessansen, 9–28. Kristiansand: Høgskolen i Agder.

Johannessen, Ole-Jørgen. 2011. “Olav og Anna. Innlånte navn og nordiske navn på 1500- og 1600-tallet.” I: Helge Sandøy & Ernst Håkon Jahr (red.), Norsk språkhistorie i eldre nynorsk tid (1525–1814). Minneskrift for Kjartan Ottosson, 71–96. Oslo: Novus.

Johansen, Ronny. 2008. hva skjer? ;D Sekvenser, emneinnledninger og stil i direktemeldingssamtaler blant ungdom. Masteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-21827

Johansen, Åse Mette. 2009. “Velkommen te’ våres Norge.” En kvalitativ studie av språkbytte og språkbevaring i Manndalen i Gáivuotna/Kåfjord. Oslo: Novus.

Johansson, Stig & Anne-Line Graedler. 2002. Rocka, hipt og snacksy. Om engelsk i norsk språk og samfunn. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Johnsgaard, Magnar. 1995. Svart regn. Roman. [Oslo:] Cappelen.

Jón Viðar Sigurðsson. 2011. Norsk historie 800–1536. Oslo: Samlaget.

Jónsson, Finnur. Se Finnur Jónsson.

Jónsson, Sigurður. Se Sigurður Jónsson.

Joyce, Michael. 1988. “Siren shapes. Exploratory and constructive hypertexts.” Academic Computing 3 (4): 10–14, 37–42.

Jucker, Andreas H. & Yael Ziv (red.). 1998. Discourse markers. Descriptions and theory. Amsterdam: John Benjamins.

Junttila, Jorid H. 1998. Språkval og språkbruk i Skibotn. Kven forstår kven? Upubl. hovedoppg. Tromsø: Universitetet i Tromsø.

Justisdep. 1970 = Liste over avgjørelser i fornavnssaker fram til 1. juli 1970. Vedlegg 2 i Rundskriv av 31. aug. 1970: Valg av fornavn og mellomnavn for barn fra Justis- og politidepartementet til fylkesmennene (Jnr. 1188/70 N.). [Upubl.]

Jørgensen, Bent. 1994. Stednavneordbog. 2. utg. København: Gyldendal.

Jørgensen, Johs. 1910. Tegnsproget. Dets Væsen og dets Grammatik. København: Jul. Gellerup.

Jørgensen, Jon Gunnar. 1995. “Bergenshumanistene og kongesagaene.” Nordica Bergensiana 7: 42–55.

Karlsen, Espen. 2001. The Accusativus cum infinitivo and Quod clauses in the Revelaciones of St. Bridget of Sweden. Bern: Peter Lang.

Karlsen, Espen. 2003. “Katalogisering av latinske membranfragmenter som forskningsprosjekt. Del 2.” I: Arkivverkets forskningsseminar. Gardermoen 2003, 58–88. Rapporter og retningslinjer, 16. Oslo: Riksarkivaren.

Karlsen, Espen. 2013 a. “Fragments of Patristic and Other Ecclesiastical Literature in Norway from c. 1100 until the Fifteenth Century.” I: Espen Karlsen (red.), Latin Manuscripts of Medieval Norway. Studies in Memory of Lilly Gjerløw, 215–269. Nota Bene. Studies from the National Library of Norway, 5. Oslo: Novus.

Karlsen, Espen (red.). 2013 b. Latin Manuscripts of Medieval Norway. Studies in Memory of Lilly Gjerløw. Nota Bene. Studies from the National Library of Norway, 5. Oslo: Novus.

Karlsson, Karl Henrik & Gustav Storm (utg). 1902. “Finmarkens Beskrivelse af Erkebiskop Erik Walkendorf.” Det Norske Geografiske Selskabs Aarbog 12 (1900–1901): 1–23.

Kaye, Barbara K. & Barry S. Sapolsky. 2004. “Talking a ‘blue’ streak: Context and offensive language in prime time network television programs.” Journalism and Mass Communication Quarterly 81 (4): 911–927.

Keller, Johan. 1871. “Tegnsproget – Oversatt og kommentert tekst av Abbé Lambert.” Nordisk Tidsskrift for Blinde-, Døvstumme- og Idiotskolen 5: 16–32.

Keller, Johan. 1872. “Referatet fra det nordiske lærermøte for Blinde-, Døvstumme- og Aandssvageskolene i Kjøbenhavn.” Nordisk Tidsskrift for Blinde-, Døvstumme- og Idiot­skolen 6: 182–200.

Kermit, Patrick Stefan. 2010. Etikk etter cochleaimplantering av døve barn. En undersøkelse med fokus på anerkjennelse, identitet og språk. Doktoravh. Trondheim: NTNU. Digitalt: hdl.handle.net/11250/267708

Kermit, Patrick Stefan, Odd Morten Mjøen & Astri Holm. 2010. “Å vokse opp med cochlea­implantat: Barns språklige samhandling med hørende jevnaldrende og voksne.” Sosiologisk Tidsskrift 18 (3): 249–272.

Kerswill, Paul. 1994. Dialects converging. Rural speech in urban Norway. Oxford: Clarendon Press.

Kiuru, Leena & Riitta Montin. 1991. Om svordomar och deras översättning. Meddelanden från institutionen för nordiska språk vid Uleåborgs universitet. Serie C, 7. Uleåborg: Uleåborgs universitet.

Kjartan Ottosson. 2003. “Utviklinga av person- og numerusbøyinga av verb i gammalnorsk og mellomnorsk.” I: Jan Terje Faarlund (red.), Språk i endring. Indre norsk språkhistorie, 111–183. Oslo: Novus.

Kjeldsen, Jens. 2006. “The rhetoric of PowerPoint.” Seminar.net – International journal of media, technology and lifelong learning 2 (1). Digitalt: www.seminar.net/volume-2-issue-1-2006-previousissuesmeny-112/59-the-rhetoric-of-powerpoint, søkt 30.05.2016.

Kjeldsen, Jens. 2013. “Hvorfor bruker du PowerPoint?” Norsk Medietidsskrift 20 (3): 261–269.

Kleiva, Turid, Ingeborg Donali, Trygve Nesset & Helen Øygarden (red.). 1999. Austlandsmål i endring. Dialektar, nynorsk og språkhaldningar på indre Austlandet. Oslo: Samlaget.

Kleivenes, Kristine Tokle. 2002. Med kristiansundsdialekten på flyttefot. En undersøkelse av seks utflytta kristiansunderes språkholdninger, identifiseringer og språklige atferd i det “nye” språkklimaets tid. Upubl. hovedoppg. Bergen: Universitetet i Bergen.

Knirk, James E. 1998. “Runic Inscriptions Containing Latin in Norway.” I: Klaus Düwel (red.) & Sean Nowak, Runeninschriften als Quellen interdisziplinärer Forschung. Abhandlungen des Vierten Internationalen Symposiums über Runen und Runeninschriften in Göttingen vom 4.–9. August 1995, 476–507. Berlin: Walter de Gruyter.

Knudsen, Ivar Hansteen. 1946. De relationibus inter sanctam sedem et Norvegiam duobus primis post reformationem saeculis vigentibus. Roma: Edizioni dell’Apostolato Cattolico.

Knudsen, Knud. 1856. Haandbog i Dansk-Norsk Sproglære. Kristiania: Abelsted.

Knudsen, Knud. 1862. Er Norsk det samme som Dansk? Indbydelsesskrift til den offentlige Examen ved Kristiania Kathedralskole 1862. Kristiania: [s.n.]

Knudsen, Knud. 1864. Om norsk Uttale og Oplæsning. Kristiania: [s.n.]

Knudsen, Knud. 1876. Den landsgyldige norske uttale. Kristiania: [s.n.]

Knudsen, Trygve. 1924. “Om Tønsbergs bymål.” I: Festskrift til Amund B. Larsen. På hans 75-års fødselsdag 15. desember 1924, 130–142. Kristiania: Aschehoug.

Knudsen, Trygve. 1967 a. “Om det eldste bevarte sørøstnorske skriftspråk.” I: Trygve Knudsen, Skrifttradisjon og litteraturmål. Artikler og avhandlinger i utvalg. Festskrift i anledning av professor dr. Trygve Knudsens 70 års dag 23. juni 1967, 9–52. Oslo: Universitetsforlaget.

Knudsen, Trygve. 1967 b. Skrifttradisjon og litteraturmål. Artikler og avhandlinger i utvalg. Festskrift i anledning av professor dr. Trygve Knudsens 70 års dag 23. juni 1967. Oslo: Universitetsforlaget.

Kofstad, Per K. & Bjørn Pedersen. 2011 a. “Nitrogen.” I: Store norske leksikon. Digitalt: snl.no/nitrogen, søkt 14.12.2014.

Kofstad, Per K. & Pedersen, Bjørn. 2011 b. “Oksygen.” I: Store norske leksikon. Digitalt: snl.no/oksygen, søkt 14.12.2014.

Koht, Halvdan. 1898. Norsk brevbok med mynster til alslags handels- og rettarbrev, kaupebrev og skuldbrev, pakter og avtalar og handelsbrevskifte. Dertil ei ordbok med norsk umsetjing utav meir en 1800 handelsord. Kristiania: Bertrand Jensen.

Koivulehto, Jorma. 2002. “Contact with non-Germanic languages II: Relations to the East.” I: Oskar Bandle mfl. (red.), The Nordic Languages. An international handbook of the history of the North-Germanic languages. Bd. 1, 583–594. Handbücher zur Sprach- und Kommunikationswissenschaft, 22.1. Berlin: Walter De Gruyter.

Kolsrud, Oluf. 1962. Presteutdaningi i Noreg. Norvegia Sacra, 21. Oslo: Universitetsforlag­et.

Kolsrud, Sigurd. [1915–1917]. Gamalt austlandsmaal. Lillehammer: Gudbrandsdølens prenteverk.

Kolsrud, Sigrud. 1920. Gamalt austlandsmaal. Upplandsmaal. Lillehammer: [s.n.]

Kolsrud, Sigurd. 1932. “Romeriksmaalet.” I: Hans Aall mfl. (red.), Norske bygder. Bind III. Romerike, 33–52. Bergen: John Grieg.

Kolsrud, Sigurd. 1951. Nynorsken i sine målføre. Oslo: Dybwad. ― Fotografisk opptrykk 1974. Oslo: Universitetsforlaget.

Kolstad, Ellinor. 2006. “Skjær i sjøen under oversettelse av romanen Trawler.” Språknytt 34 (2): 19–23.

Konráð Gislason mfl. (utg.). 1877. Det Arnamagnæanske Haandskrift No 28, 8vo. Codex Runicus. Arnamagnæanske Haandskrifter i fotolitografiske Aftryk. København: Gyldendal.

Korhonen, Mikko. 1981. Johdatus lapin kielen historiaan. Helsinki: SKS.

Korhonen, Olavi. 1997. “Hur samiskan blev samiska.” I: Eva Westergren & Hans Åhl (red.), Mer än ett språk. En antologi om två- och trespråkigheten i norra Sverige, 79–115. Falun: Norstedts.

Kostøl, Sissel Elisabeth. 2002. Å i sava! En undersøkelse av utviklingen i enkelte trekk i kristiansandsdialekten. Upubl. hovedoppg. Kristiansand: Høgskolen i Agder.

Kotsinas, Ulla-Britt. 1994. Ungdomsspråk. Uppsala: Hallgren & Fallgren.

Kotsinas, Ulla-Britt. 2000. “Språkkontakt och slangspråk i Stockholm.” I: Anna-Brita Stenström, Ulla-Britt Kotsinas & Eli-Marie Drange (red.), Ungdommers språkmøter, 19–60. København: Nordisk ministerråd.

Kotsinas, Ulla-Britt. 2002. “Engelska ord i nordisk slang.” I: Eli-Marie Drange, Ulla-Britt Kotsinas & Anna-Brita Stenström (red.), Jallaspråk, slanguage og annet ungdomsspråk i Norden, 37–61. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Kotsinas, Ulla-Britt. 2004. Ungdomsspråk. 3. utg. Uppsala: Hallgren & Fallgren. — 1. utg. 1994.

Kousgård Sørensen, John. 1958. Danske bebyggelsesnavne på -sted. København: Gad.

Kousgård Sørensen, John. 1968–1996. Danske sø- og ånavne. Bd. 1–8. København: Akademisk forlag.

Kraggerud, Egil (red.). 1991. Kongehyllest. Skrifter av J.J. Wolf og H. Gunnarssøn. Oslo: Universitetsforlaget.

Kraggerud, Egil (red.). 2004. Johannes Nicolai. Biskop Jens Nilssøns latinske skrifter. Oslo: Universitetsforlaget.

Krahe, Hans. 1964. Unsere ältesten Flussnamen. Wiesbaden: Otto Harrassowitz.

Krause, Wolfgang & Herbert Jankuhn. 1966. Die Runeninschriften im älteren Futhark. 1. Text. Abhandlungen der Akademie der Wissenschaften in Göttingen. Philologisch-Historische Klasse. 3. Folge, 65. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht.

Kress, Günther. 2003. Literacy in the new media age. London & New York: Routledge.

Kristiansen, Tore. 2003. “Danish.” I: Ana Deumert & Wim Vandenbussche (red.), Germanic standardizations. Past to present, 69–91. Impact. Studies in language and society, 18. Amsterdam: John Benjamins.

Kristiansen, Tore. 2006 a. “Masketestens resultater: De underbevidste holdningers omvendte verden.” I: Tore Kristiansen (red.), Nordiske sprogholdninger. En masketest, 162–182. Moderne importord i språka i Norden, 5. Oslo: Novus.

Kristiansen, Tore (red.). 2006 b. Nordiske sprogholdninger. En masketest. Moderne importord i språka i Norden, 5. Oslo: Novus.

Kristiansen, Tore & Lars S. Vikør (red). 2006. Nordiske språkhaldningar. Ei meiningsmåling. Moderne importord i språka i Norden, 4. Oslo: Novus.

Kristján Árnason. 2005. Hljóð. Handbók um hljóðfræði og hljóðkerfisfræði. Íslensk tunga, 1. Reykjavík: Almenna bókafélagið.

Kristoffersen, Gjert. 2008. “Level stress in North Germanic.” Journal of Germanic Linguistics 20: 87–159.

Kristoffersen, Kristian Emil & Hanne Gram Simonsen. 2008. “Osjlo! En undersøkelse av uttalen av sl-sekvenser i NoTa-korpuset.” I: Janne Bondi Johannessen & Kristin Hagen (red.), Språk i Oslo. Ny forskning omkring talespråk, 96–108. Oslo: Novus.

Kroes, Rob. 1996. If you’ve seen one, you’ve seen the mall. Europeans and American mass culture. Urbana & Chicago: University of Illinois Press.

Kruken, Kristoffer. 1981. “Personnamn i Leksvik frå reformasjonen til i dag.” I: Ola Stemshaug (red.), Norske personnamnstudiar, 176–208. Oslo: Samlaget.

Kruken, Kristoffer. 1982. “Frå reformasjonen til den nordiske namnerenessansen.” I: Ola Stemshaug (red.), Norsk personnamnleksikon, 44–65. Oslo: Samlaget.

Kruken, Kristoffer. 1993. “Spirene til den nordiske namnerenessansen.” Nytt om namn 17: 21–24.

Kruken, Kristoffer. 1999. “Endringstakt i norske manns- og kvinnenamn på 1900-talet.” Seksjon for namnegransking. Universitetet i Oslo. Årsmelding 1998, 27–55.

Kruken, Kristoffer. 2001. “Andrenamnet som tiltalenamn i Noreg.” Studia anthroponymica Scandinavica 19: 97–111.

Kruken, Kristoffer. 2008. “Endringstakt i norske manns- og kvinnenamn på 2000-talet.” I: Margit Harsson & Terje Larsen (red.), Namn frå by og bø. Veneskrift til Tom Schmidt på 60-årsdagen 26. juni 2008, 123–134. Oslo: Novus.

Kruken, Kristoffer & Ola Stemshaug (red.). 2013. Norsk personnamnleksikon. 3. utg. ved Kristoffer Kruken. Oslo: Samlaget. — 1. utg. 1982 ved Ola Stemshaug, 2. utg. 1995 ved Ola Stemshaug & Kristoffer Kruken.

Kruken, Kristoffer & Terje Aarset. 2000. “Innleiing.” I: Ivar Aasen, Ordbog over det norske Folkesprog, IX–XXX. Ny utg. med latinsk skrift og med innledning ved Kristoffer Kruken & Terje Aarset. Oslo: Samlaget. — 1. utg. 1850. Kristiania: [Feilberg & Landmark.]

Kuhn, Hans. 1971. “Ein zweites Alteuropa.” Namn och Bygd 59: 52–70.

Kulbrandstad, Lars Anders. 2002. “Omtale av innvandreres måte å snakke norsk på. En studie av et avismateriale fra internett.” I: Auður Hauksdóttir mfl. (red.), Forskning i nordiske sprog som andet- og fremmedsprog. Rapport fra konference i Reykjavík 23.–25. maj 2001. Reykjavík: Háskólaútgáfan.

Kulbrandstad, Lars Anders. 2004. “‘Kebabnorsk’, ‘perkerdansk’ og ‘gebrokken’ – ord om innvandreres måte å snakke majoritetsspråket på.” I: Helge Sandøy mfl. (red.), Den fleirspråklege utfordringa, 108–130. Oslo: Novus.

Kulbrandstad, Lars Anders. 2007. “Dialekt og aksentpreget norsk ‒ en språkholdnings­studie.” I: Gunnstein Akselberg & Johan Myking (red.), Å sjå samfunnet gjennom språket. Heidersskrift til Helge Sandøy på 60-årsdagen 14.06.2007, 115‒123. Oslo: Novus.

Kullerud, Gustav. 1935. Nynorsk i apotek. Førde: Øens Prenteverk.

Kusmenko, Jurij. 1980. “Vzaimodejstvie dialektov i fonologičeskie izmenija (razvitie sistem glasnych v skandinavskich dialektach).” I: Melitina Borodina (red.), Vzaimodejstvie lingvističeskich arealov. Teorija, metodika i istočniki issledovanija, 100–160. Leningrad: Nauka.

Kusmenko, Jurij. 1983. “Istoki skandinavskoj metafonii (o saamskom vlijanii na skandinavskie dialekty).” I: Nikita I. Tolstoj (red.), Areal’nye issledovanija. Struktura jazyka i jazykovye izmenenija, 96–100. Moskva: Akademija nauk SSSR. Institut jazykoznanija.

Kusmenko, Jurij. 2004. “Samisch-skandinavischer Sprachkontakt. Gegenseitiger Einfluss.” I: Kusmenko, Jurij (red.), The Sámi and the Scandinavians. Aspects of 2000 years of contact, 215–235. Schriften zur Kulturwissenschaft, 55. Hamburg: Dr. Kovač.

Kusmenko, Jurij. 2005. “Typology of language contact in the Balkans and in Scandinavia – the case of the suffixed definite article.” I: P. Sture Ureland (red.), Integration of European language research, 89–112. Studies in eurolinguistics, 2. Berlin: Logos.

Kusmenko, Jurij. 2007. “The origin of vowel balance in Swedish and Norwegian dialects.” I: Tove Bull, Jurij Kusmenko & Michael Rießler (red.), Språk og språkforhold i Sápmi, 235–258. Berliner Beiträge zur Skandinavistik, 11. Berlin: Nordeuropa-Institut, Humboldt-Universität zu Berlin.

Kusmenko, Jurij. 2008. Der samische Einfluss auf die skandinavischen Sprachen. Ein Beitrag zur skandinavischen Sprachgeschichte. Berliner Beiträge zur Skandinavistik, 10. Berlin: Nordeuropa-Institut, Humboldt-Universität zu Berlin.

Kusmenko, Jurij & Michael Rießler. 2000. “Traces of Sami-Scandinavian Contact in Scandinavian Dialects.” I: Dicky Gilberts mfl. (red.), Languages in contact, 209–224. Studies in Slavic and general linguistics, 28. Groningen: Rodopi.

Kuz’menko, Jurij. Se Kusmenko, Jurij.

Kvaran, Gúðrun (red.). 2007. Udenlandske eller hjemlige ord? En undersøgelse af sprogene i Norden. Moderne importord i språka i Norden, 6. Oslo: Novus.

Kvåle, Karen Marie. 1999. Eit målføre i uføre. Talemålsendring i Valdres. Upubl. hovedoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Kylstra, Andries Dirk. 1962. Substraatinvlooed in het Oudnoors? Rede uitgesproken bij de officielle aanvaarding van het ambt van hoogleraar in de oud germanitiek aan de Rijksuniversiteit te Groningen op dinsdag 23. oktober 1962. Groningen: Wolters.

Kylstra, Andries Dirk. 1967. “Zur Substratforschung.” Orbis 16 (1): 101–121.

Kølle, Kristian. 1792. Kort Beskrivelse over Snarøen, en liden Gaard ved Christiania. [Kristiania]: [s.n.]

Kølle, Kristian. 1794. Ær dæt Fårnuftigt at have Religion? åk Vilken av så mange ær dæn Fårnuftigste? Kristiania: Jens Ørbek Berg.

Kølle, Kristian. 1796. “Indsænt tjænstl. Jænsvar fra K. på Sn. Til Sandhedens Ven.” Nordske Intelligenz-Sedler No. 37. 14.09.1796. Kristiania.

L97 = Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Oslo: Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement / Nasjonalt læremiddelsenter, 1996.

Labov, William. 1994. Principles of linguistic change. Volume 1. Internal factors. Language in society, 20. Oxford: Blackwell.

Landnámabók = “Landnámabók.” I: Jakob Benediktsson (utg.), Íslenzk fornrit. I. Íslendingabók. Landnámabók, 31–397. Reykjavík: Hið íslenzka fornritafélag, 1968.

Landow, George. 2004. “Is this hypertext any good? Evaluating quality in hypermedia.” Dichtung Digital 3. Digitalt: www.dichtung-digital.de/2004/3/Landow/index.htm, søkt 30.05.2016.

Larsen, Amund B. 1894. Lydlæren i den solørske Dialekt. Især i dens Forhold til Oldsproget. Viden­skabsselskabets skrifter. II. Hist.-filos. klasse. 1894, 4. Kristiania: Dybwad.

Larsen, Amund B. 1897. “Antegnelser om substantivböiningen i middelnorsk.” Arkiv för nordisk filologi 13: 244–253.

Larsen, Amund B. 1907. Kristiania bymaal. Vulgærsproget med henblik på den utvungne dagligtale. Kristiania: Cammermeyer.

Larsen, Amund B. 1908. “Nogle bemærkninger om ‘u-omlyden ved bevaret u’ i østnorske dialekter.” Norvegia 2: 251–256.

Larsen, Amund B. 1976 a. “Om vokalharmoni, vokalbalangse og vokaltiljævning i de norske bygdemaal.” I: Magne Myhren (red.), Amund B. Larsen. Skrifter, 332–364. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget. — Først utgitt i serien Kristiania Videnskapsselskaps Forhandlinger for 1913, 7. Kristiania: Dybwad, 1913.

Larsen, Amund B. 1976 b. “Oversigt over de trondhjemske dialekters slægtskabsforhold.” I: Magne Myhren (red.), Amund B. Larsen. Skrifter, 50–130. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget. — Først trykt i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1885, 2: 37–117. Trondheim, 1886.

Larsen, Amund B. & Gerhard Stoltz. 1912. Bergens bymål. Kristiania: Aschehoug/Bymålslaget.

Larsson, Lars-Gunnar. 1998. “Stamträdsmodellen i uralisk språkforskning.” I: László Ker­esztes & Tor Tveite (red.), Finsk-ugriske dager 1995. Foredragssamling om finsk-ugriske emner. Oslo: Institutt for østeuropeiske og orientalske studier, Universitetet i Oslo.

Lárusson, Ólafur. Se Ólafur Lárusson.

Laurén, Christer, Johan Myking, Heribert Picht & Sigurður Jónsson. 2008. Insikter om insikt. Nordiska teser om fackkommunikation. Oslo: Novus.

Lausten, Martin Schwarz. 1991. “Københavns Universitet 1536–1588.” I: Svend Ellehøj, Leif Krane & Kai Hørby (red.), Københavns Universitet 1479–1979. Bind I. Almindelig historie 1479–1788. København: Gad.

Lauvhjell, Arne (red.). 1983. Heit strid om nynorsk. Dokument og meiningar 1980–83. Oslo: Novus.

Leem 1923 = Professor Knud Leems Norske Maalsamlingar fraa 1740-aari. Utg. Torleiv Hannaas. Skrifter utg. for Kjeldeskriftfondet, 48. Kristiania: Dybwad, 1923.

Leem, Knud. 1767. Beskrivelse over Finmarkens Lapper, deres Tungemaal, Levemaade og forrige Afgudsdyrkelse, oplyst ved mange Kaabberstykker = Canuti Leemii De Lapponibus Finmarchiae, eorumqve lingva, vita et religione pristina commentatio, multis tabulis aeneis illustrata. København: G.G. Salikath.

Leeuwen, Theo van. 2005. Introducing social semiotics. London & New York: Routledge.

Lehti-Eklund, Hanna. 2003. “The grammaticalization of alltså and således: Two Swedish conjuncts revisited.” I: Hubert Cuyckens, René Dirven & John R. Taylor (red.), Cognitive approaches to lexical semantics, 123–162. Berlin: Mouton de Gruyter.

Lexander, Kristin V. 2011. Pratiques plurilingues de l’écrit électronique. Alternances codiques et choix de langue dans les SMS, les courriels et les conversations de la messagerie instantanée des étudiants de Dakar, Sénégal. Doktoravh. Oslo: Universitetet i Oslo.

Lianes, Anna. 2013. Endringar i talemålet i Åram på Søre Sunnmøre. Ei sosiolingvistisk gransking i tilsynelatande tid. Masteroppg. Bergen: Universitetet i Bergen. Digitalt: folk.uib.no/hnohs/DEP/Anna%20Lianes.pdf, søkt 13.12.2014.

Lid, Hallvard. 2015. “Men Odda e’ jo da naturle’ sentere’ fý oss, dao.” Ei sosiolingvistisk gransking av variasjon og endring i dialekta i Ullensvang herad. Masteroppg. Bergen: Universitetet i Bergen. Digitalt: hdl.handle.net/1956/10038

Lie, Svein. 1979. “Bare er ikke bare bare og ikke også heller.” Norskrift 25: 24–45.

Lie, Svein. 2008. “Veldig sånn festejente.” I: Janne Bondi Johannessen & Kristin Hagen (red.), Språk i Oslo. Ny forskning omkring talespråk, 78–95. Oslo: Novus.

Lie, Svein. 2011. Det digitale språket. Oslo: Ling.

Lien, Eirin. 2014. Bønder i byen. En undersøkelse av dialektforandringer hos seks tynsetinger bosatt i Oslo. Masteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN: no-45399

Lind, E.H. 1905–1915. Norsk-isländska dopnamn ock fingerade namn från medeltiden. Uppsala: Lundequistska bokhandeln.

Lindberg, Bo. 1993. Europa och latinet. Stockholm: Natur och kultur.

Linde, Gunnar. 1951. Studier över de svenska sta-namnen. Skrifter utgivna av Kungl. Gustav Adolfs Akademien, 26. Studier till en svensk ortnamnsatlas, 9. Uppsala: Kungl. Gustav Adolfs Akademien.

Lindell, Lenny & Kenth Thorbjörnsson-Djerf. 2008. Ordbok över svensk romani. Resandefolkets språk och sånger. Inledning, grammatik och bearbetning av Gerd Carling. Stockholm: Podium.

Lindström, Jan & Anne-Marie Londen. 2014. “Insertion Concessive: An interactional practice as a discourse grammatical construction.” Constructions 1: 1–11.

Ljosland, Ragnhild. 2003. Engelsk som akademisk språk i Norge. En domenetapsstudie. Upubl. hovedoppg. Trondheim: NTNU.

Ljosland, Ragnhild. 2008. Lingua franca, prestisjespråk og forestilt fellesskap. Om engelsk som akademisk språk i Norge. Et kasusstudium i bred kontekst. Doktoravh. Trondheim: NTNU. Digitalt: hdl.handle.net/11250/243691

Ljung, Magnus. 2006. Svordomsboken. Om svärande och svordomar på svenska, engelska och 23 andra språk. Stockholm: Norstedts.

Ljung, Magnus. 2011. Swearing. A cross-cultural linguistic study. Houndmills: Palgrave Macmillan.

Lockertsen, Roger. 2007. Namnet på byen Trondheim. Ein språkhistorisk og faghistorisk analyse. Oslo: Novus.

Loftur Guttormsson. 2012. “Udviklingen af læse- og skrivefærdighed i Norden 1650–1850. Historiografiske funderinger.” I: Ann-Catrine Edlund (red.), Att läsa och att skriva. Två vågor av vardagligt skriftbruk i Norden 1800–2000, 19–37. Nordliga studier, 3. Vardagligt skriftbruk, 1. Umeå: Umeå universitet & Kungl. Skytteanska samfundet.

Londen, Anne-Marie. 1997. “‘Då e man ju fri liksom.’ Om användningen av partikeln liksom i ett finlandssvenskt radiosamtal.” I: Saara Haapamäki (red.), Svenskan i Finland. Föredrag vid fjärde sammankomsten för beskrivningen av svenskan i Finland, Åbo 25–26 april, 101–118. Skrifter från Svenska institutionen vid Åbo akademi, 3. Åbo: Åbo akademi.

Louis-Jensen, Jonna. 2007. “Kabbrettakjeftene i Telemark anno 1489.” I: Florian Grammel, Jonna Louis-Jensen & Ragnhei∂ur Mósesdóttir (red.), Encyclopædica Brittanica. Festskrift til Britta Olrik Fredriksen i anledning af hendes 60-årsdag den 5. december 2007, 127–132. Digitalt: nfi.ku.dk/publikationer/webpublikationer/encyclopaedica_brittanica, søkt 22.12.2016.

Lovoll, Odd S. 2012. Norske aviser i Amerika. Oslo: Scandinavian Academic Press.

Lukasevangeliet på tegnspråk = Tegn til tro. Evangeliet etter Lukas. [DVD.] Oversettelse og opplesning ved Odd Inge Schröder. Oslo: Det Norske Bibelselskap, 2004.

Lundemo, Trygve. 2014. “Nye forkortelser.” Aftenposten 15.04.2014: 38–39.

Lundén, Tryggve (red.). 1963. Sankt Nikolaus av Linkøping kanonisationsprocess. Stockholm: Bonniers.

Lundstøl, Ottar (red.). 1987. Nynorsk leksikon. Bd. 1–2. Oslo: Faktum.

Lydersen, Aksel & Ingrid Dahlø. 1987. “Refleksjoner over arbeidet med teknisk terminologi.” I: Leif Mæhle mfl. (red.), Fornying og tradisjon. Språkvern og språkrøkt 1972–1988, 90–102. Oslo: Norsk språkråd / Cappelen.

Lydersen, Aksel & Ingrid Dahlø. 1988. Ordbok for kjemiteknikk. [Trondheim:] Tapir.

[Lysholm, Nicolai.] 1792. Tanker, hvorledes Sildfiskeriet med Tiden kunde blive mere betydelig, og til langt større Nytte end hidindtil for den fiskende Almue her i Stiftet, anlediget ved et nu allerede paa Deflehavn anlagd Sildtrankogerie. Trondheim: [s.n.]

Læreplanverket 1996 = Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Oslo: Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartement / Nasjonalt læremiddelsenter, 1996.

Læreplanverket 1997 a =Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Norsk, engelsk og drama og rytmikk for døve. Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter, 1997.

Læreplanverket 1997 b = Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen. Organisering av opplær­ing i og på tegnspråk. Oslo: Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, 1997.

Løset, Tove Kristin Nilsen. 2011. Språklege endringar i Volda-målet. Ei språksosiologisk gransking. Upubl. masteroppg. Volda: Høgskulen i Volda.

Løvik, Karoline. 2002. Dialekten på øya Gossen i ytre Roms­dal. Utviklingslinjer i talemålet til yngre språkbrukarar. Upubl. masteroppg. Kristiansand: Høgskolen i Agder.

Løvås, Mette, Norunn Askeland, Aase Lyngvær Hansen & Aud Karin Stangvik. 1999. Tegn­språk som førstespråk og norsk for døve 9. klasse. Oslo: Aschehoug.

Løyland, Margit. 2012. Hollendartida i Norge 1550–1750. Oslo: Spartacus.

M74 = Mønsterplan for grunnskolen. Oslo: Kirke- og undervisningsdepartementet / Aschehoug, 1974.

M87 = Mønsterplan for grunnskolen. M87. Oslo: Kirke- og undervisningsdepartementet / Aschehoug, 1987.

Magerøy, Nils M.H. 1960. Olvundeidmålet. Ein amatørstudie. Skrifter frå Norsk målførearkiv, 16. Oslo: Universitetsforlaget.

Magnús Finnbogason (red.). 1957. Gunnlaugs saga ormstungu. Reykjavík: Bókaverdslun Sigurðar Kristjánssonar.

Malm, Mats, Barbro Ståhle Sjönell & Petra Söderlund (red.). 2009. Bokens materialitet. Bok­historia och bibliografi. Bidrag till en konferens anordnad av Nordiskt Nätverk för Editionsfilologer 14–16 september 2007. Stockholm: Svenska vitterhetssamfundet.

Marm, Ingvald. 1962. Slang og sjargong. En kavalkade over det muntre innslaget i norsk hverdagstale. Oslo: Aschehoug.

Marwick, Hugh. 1952. Orkney farm-names. Kirkwall: W.R. Mackintosh.

Matras, Yaron. 2002. Romani. A linguistic introduction. Cambridge: Cambridge University Press.

Matras, Yaron. 2009. Language contact. Cambridge: Cambridge University Press.

Matras, Yaron. 2010. Romani in Britain. The afterlife of a language. Edinburgh: Edinburgh University Press.

Matras, Yaron & Peter Bakker (red.). 2003. The mixed language debate. Berlin: Mouton de Gruyter.

Mesch, Johanna, Eli Raanes & Lindsay Ferrara. 2015. “Co-forming real space blends in tactile signed language dialogues.” Cognitive Linguistics 26 (2): 261–287.

Medisinar-mållaget “Eir”. 1939. Norsk medisinsk ordliste. Oslo: Norli.

Mellingen, Turid. 1994. “Kørva å jente, korsn snakk dåkk?” En bymålsstudie fra Mo i Rana. Upubl hovedoppg. Tromsø: Universitetet i Tromsø.

Michelet, Marte. 2014. Den største forbrytelsen. Ofre og gjerningsmenn i det norske Holocaust. Oslo: Gyldendal.

Midttun, Olav. 1960. Nynorsk talemål. I samhøve med skriftmålet og målføra. Oslo: Noregs mållag.

Miller, Jim & Regina Weinert. 1995. “The function of like in dialogue.” Journal of Pragmatics 23 (4): 365–393.

[Milton, John.] 1771. Tilbedelse. En Morgen-Andagt i Paradis tabt, 5te Bogs 153 til 208 v. Forsøg i Miltonisk Stil efter det Engelske, Vers for Vers. Trondheim: [s.n.]

Minken, Anne. 2009. Tatere i Norden før 1850. Sosio-økonomiske og etniske fortolkningsmodeller. Doktoravh. Tromsø: Universitetet i Tromsø. Digitalt: hdl.handle.net/10037/3399

Minken, Anne. 2015 a. “Romanifolk.” I: Store norske leksikon. Digitalt: snl.no/romanifolk, søkt 20.01.2017.

Minken, Anne. 2015 b. “Rom i Norge.” I: Store norske leksikon. Digitalt: snl.no/rom_i_Norge, søkt 10.02.2017.

Moberg, Lennart. 1950. “Till namnet Möre’s morfologi.” Namn och Bygd 38: 113– 124.

Molde, Else Berit. 2007. Knot. Omgrepet, definisjonane og førestellingane. Masteroppg. Bergen: Universitetet i Bergen. Digitalt: hdl.handle.net/1956/5475

Moltke, Erik. 1985. Runes and their origin. Denmark and elsewhere. København: Nationalmuseets forlag.

Morgenstierne, Bredo. 1911. “Universitetet fra 1813 til 1911.” I: Det Kongelige Fredriks Universitet 1811–1911. Festskrift. Bd. 1, 1–401. Kristiania: Aschehoug.

Mortensen, Lars Boje. 2012 a. “Chronicon episcoporum Pharensium.” I: Stephan Borgehammar mfl. (red.), Medieval Nordic literature in Latin. A website of authors and anonymous works c. 1100–1530. Universitetet i Bergen. Kun digitalt: wikihost.uib.no/ medieval/index.php/Chronicon_episcoporum_Pharensium, søkt 22.12.2016.

Mortensen, Lars Boje. 2012 b. “Theodoricus Monachus.” I: Stephan Borgehammar mfl. (red.), Medieval Nordic literature in Latin. A website of authors and anonymous works c. 1100–1530. Universitetet i Bergen. Kun digitalt: wikihost.uib.no/medieval/index.php/ Theodoricus_Monachus, søkt 22.12.2016.

Mortensson-Egnund, Ivar (overs.). 1996. Håvamål. 9. utg. Oslo: Samlaget.

Mosand, Nora E. & Ann Kristin Malmquist. 1996. Se mitt språk! Språkbok. En innføring i norsk tegnspråk. Bergen: Døves forlag.

Moseng, Bodil. 1996. Bruk av dativ blant unge i Os i Østerdalen. En dialektologisk og sosiolingvistisk undersøkelse. Upubl. hovedoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Moss, Astrid. 1940. Forslag til nye slektsnavn. Oslo: [s.n.]

Moss, Astrid. 1947. 2000 nye slektsnavn. Forslag. Kongsvinger: Glåmdal papirindustri.

Mugglestone, Lynda. 1997. “Talking proper.” The rise of accent as social symbol. Oxford: Oxford University Press.

Munch, Peter Andreas. 1838. Jus nauticum recentius quod inter norvegos olim valuit, latine reddidit pauculisque annotationibus audaxit. Kristiania: Carolus Roshauwius.

Munch, Peter Andreas. 1849. “Nogle Ord til Overvejelse om vore brugelige Personsnavne, og om at holde vore nationale Navne i Agt og Ære.” Norsk Folke-Kalender, 80–89.

Munch, Peter Andreas. 1854. “Fremdeles om Valget af Personsnavne, og Vedligeholdelsen af vore nationale Navne.” Norsk Folke-Kalender, 33–44.

Munch, Peter Andreas. 1857. “Om Betydningen af vore nationale Navne tilligemed Vink angaaende deres rette Skrivemaade og Udtale.” Norskt Maanedsskrift, 1–64, 122–166, 239–274, 346–373, 438–459, 481–498.

Mundal, Else. 1996. “The perception of the Saamis and their religion in Old Norse sources.” I: Juha Pentikäinen (red.), Shamanism and northern ecology, 97–116. Religion and society, 36. Berlin & New York: Mouton de Gruyter.

Mundal, Else. 2000. “Coexistense of Sami and Norse Culture – reflected in and interpreted by Old Norse myths.” I: Geraldine Barnes & Margaret Clunius Ross (red.), Old Norse myths, literature and society, 346–355. Sydney: Centre for Medieval Studies, University of Sydney.

Mundal, Else. 2004. “Kontakt mellom nordisk og samisk kultur reflektert i norrøne mytar og religion.” I: Jurij Kusmenko (red.), The Sámi and the Scandinavians. Aspects of 2000 years of contact, 41–53. Schriften zur Kulturwissenschaft, 55. Hamburg: Verlag Dr. Kovač.

Myers-Scotton, Carol. 1993. Duelling languages. Grammatical structure in codeswitching. Oxford: Clarendon Press.

Myhre, Bjørn & Ingvild Øye. 2002. Norges landbrukshistorie. I. 4000 f.Kr.–1350 e.Kr. Jorda blir levevei. Oslo: Samlaget.

Myking, Johan. 2005. “Terminologi i Noreg – historisk oversyn.” I: Jan Hoel (red.), Hvem tar ansvaret for fagterminologien? Rapport fra en strategikonferanse om terminologi og fagspråk i Norge. Oslo, 13. oktober 2004, 2–15. Oslo: Språkrådet.

Myking, Johan. 2013. “Norsk oljeterminologi i dag, i morgon – men mest i går?” I: Jan Hoel (red.), Norsk terminologi og fagspråk i tre næringslivsbransjer – ideal og virkelighet. Foredrag fra et seminar i Stavanger i november 2012, 32–46. Terminologen, 3. Oslo: Språkrådet.

Mytting, Iver. 2014. “Det norske fjellet og den norske fjellsporten.” Arr – idéhistorisk tids­skrift 1: 65‒77.

Mæhlum, Brit. 1986. Språklige variasjonsmønstre hos innflyttere i Oslo. Oslo: Novus.

Mæhlum, Brit. 1992. Dialektal sosialisering. En studie av barn og ungdoms språklige strategier i Longyearbyen på Svalbard. Tromsø-studier i språkvitenskap, 12. Oslo: Novus.

Mæhlum, Brit. 1997. Dialekter i Målselv og Bardu. Temahefte. Målselv mållag, 3. Målselv: Laget.

Mæhlum, Brit. 2002. “Hvor går vi – og hvorfor? Et forsøk på å trekke noen store linjer i utviklingen av norsk talemål.” Målbryting 6: 67–93.

Mæhlum, Brit. 2007. Konfrontasjoner. Når språk møtes. Oslo: Novus.

Mæhlum, Brit. 2009. “Standardtalemål? Naturligvis! En argumentasjon for eksistensen av et norsk standardtalemål.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 27 (1): 7–27.

Mæhlum, Brit. 2011. “Det ‘ureine’ språket. Forsøk på en kultursemiotisk og vitenskapsteoretisk analyse.” Maal og Minne, 1–31.

Mæhlum, Brit & Unn Røyneland. 2009. “Dialektparadiset Norge – en sannhet med modi­fikasjoner.” I: Henrik Hovmark, Iben Stampe Sletten & Asgerd Gudiksen (red.), I mund og bog. 25 artikler om sprog tilegnet Inge Lise Pedersen på 70-årsdagen d. 5. juni 2009, 219–229. København: Københavns Universitet.

Mæhlum, Brit & Unn Røyneland. 2011. “‘Lasternes Hule’ eller ‘Civilisationens Arnested’? Byens posisjon i norsk talemålsforskning.” I: Jon Gunnar Jørgensen & Lars S. Vikør (red.), Nordiskfaget. Tradisjon og fornying. Maal og Minne 100 år, 69–95. Oslo: Novus.

Mæhlum, Brit & Unn Røyneland. 2012. Det norske dialektlandskapet. Innføring i studiet av dialekter. Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Mørck, Endre. 1999. “Sociolinguistic studies on the basis of medieval Norwegian charters.” I: Ernst Håkon Jahr (red.), Language change. Advances in historical sociolinguistics, 263–290. Trends in linguistics. Studies and monographs, 114. Berlin: Mouton de Gruyter.

Mørck, Endre. 2013. “Mellomnorsk språk.” I: Odd Einar Haugen (red.), Handbok i norrøn filologi, 640–689. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget.

Mål i mun 2002 = Mål i mun. Förslag till handlingsprogram för svenska språket. Betänkande. Utg. Kommittén för svenska språket. Statens offentliga utedningar 2002, 27. Stockholm: Fritzes, 2002.

Nagel, Hilde. 1980. “Oversikter, årstall, tabeller.” I: Knut Mykland (red.), Norges historie. Bd. 15, 125–387. Oslo: Cappelen.

NE = Rygh 1904.

Nedkvitne, Arnved. 1994. “How important was Hansa trade for the Norwegian economy?” I: Volker Henn & Arnved Nedkvitne (red.), Norwegen und die Hanse, 9–18. Frankfurt am Main: Peter Lang.

Nedrelid, Gudlaug. 2002. “Framvoksteren av norske slektsnamn.” I: Knut Sprauten (red.), Å kallast med sitt rette namn. Person- og stadnamn i lokalhistoria, 115–137. Oslo: Norsk lokalhistorisk institutt.

Nes, Oddvar. 1970. “Stadnamn som er laga til ei germansk stamme *streun-.” Maal og Minne, 1–25.

Nes, Oddvar. 1973. “Hans Kuhn: Kleine Schriften. Aufsätze und Rezensionen aus den Gebieten der germanischen und nordischen Sprach-, Literatur- und Kulturgeschichte.” [Bokanmeldelse.] Maal og Minne, 175–189.

Nes, Oddvar. 1974. “Nokre øynamn laga til germansk *hī-.Maal og Minne, 53–65.

Nes, Oddvar. 1975. “Salta-namnet.” Maal og Minne, 145–154.

Nes, Oddvar. 1985. “Gamle vassførenamn *Inn og *Lemund-.” Namn og Nemne 2: 7–27.

Nes, Oddvar. 1987. “Namnetolking”. Maal og Minne, 55–66.

Nes, Oddvar. 1991. “Nokre norske stadnamn. Fister, Luster og Oster.” Namn och Bygd 79: 33–41.

Nes, Oddvar. 1992/1993. “Gösta Holm: De nordiska anger-namnen.” [Bokanmeldelse.] Namn og Nemne 9/10: 99–107.

Nes, Oddvar. 1997 a. “Fjordnamn.” I: Jørn Sandnes & Ola Stemshaug (red.), Norsk stadnamnleksikon, 43–45. 4. utg. Oslo: Samlaget.

Nes, Oddvar. 1997 b. “Øynamn.” I: Jørn Sandnes & Ola Stemshaug (red.), Norsk stadnamnleksikon, 46–49. 4. utg. Oslo: Samlaget.

Nesheim, Asbjørn. 1952. “Samisk og norsk i Lyngen.” Sameliv, 123–129.

Nesse, Agnete. 2002. Språkkontakt mellom norsk og tysk i hansatidens Bergen. Det Norske Videnskaps-Akademi. II. Hist.-filos. klasse. Skrifter og avhandlinger, 2. Oslo: Novus.

Nesse, Agnete. 2007. “Radiotalemål i Nordland 1936‒1996.” I: Torben Arboe (red.), Nordisk dialektologi og sociolingvistik. Foredrag på 8. Nordiske Dialektologkonference, Århus 15.‒18. august 2006, 282‒293. Aarhus: Aarhus Universitet.

Nesse, Agnete. 2008. Bydialekt, riksmål og identitet – sett fra Bodø. Oslo: Novus.

Nesse, Agnete. 2012. “En kort oversikt over bergensdialektens historie.” I: Unn Røyneland & Hans-Olav Enger (red.), Fra holtijar til holting. Språkhistoriske og språksosiologiske artikler til Arne Torp på 70-årsdagen, 253–272. Oslo: Novus.

Nesse, Agnete. 2013. Innføring i norsk språkhistorie. Oslo: Cappelen Damm.

Nesse, Agnete. 2014. “Lyden av Norge. Språklig destandardisering og nasjonsbygging i NRK radio.” Arr – idéhistorisk tidsskrift 1: 83‒95.

Nesse, Agnete. 2015. “Bruk av dialekt og standardtalemål i offentligheten i Norge etter 1800.” I: Helge Sandøy (red.), Talemål etter 1800. Norsk i jamføring med andre nordiske språk, 89–111. Oslo: Novus.

Nesse, Agnete & Hilde Sollid. 2010. “Nordnorske bymål i et komparativt perspektiv.” Maal og Minne, 137–158.

Neteland, Randi. 2013. “Saudamålet i 1981.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 31 (2): 247–282.

Neteland, Randi. 2014 a. “Innflyttertalemåls innvirkning på talemålsendringer i industristeder.” Maal og Minne, 1–66

Neteland, Randi. 2014 b. Koinéforming av industristedtalemål. En sosiolingvistisk studie av språkutviklingen i Sauda og Årdal de siste hundre årene. Doktoravh. Bergen: Universitetet i Bergen. Digitalt: bora.uib.no/handle/1956/8834

Neteland, Randi & Edit Bugge. 2015. “Språkendringer de siste to hundreåra i byer og på industristeder.” I: Helge Sandøy (red.), Talemål etter 1800. Norsk i jamføring med andre nordiske språk, 301–333. Oslo: Novus.

Nevalainen, Terttu. 2003. “English.” I: Ana Deumert & Wim Vandenbussche (red.), Germanic standardizations. Past to present, 127–156. Impact. Studies in language and society, 18. Amsterdam: John Benjamins.

NG = Rygh mfl. 1897–1936.

NgL = Norges gamle Love indtil 1387. Bd. 1–5. Utg. Rudolf Keyser & Peter Andreas Munch. Kristiania: [s.n.], 1846–1895.

Ngl 2.r. = Norges gamle love. Anden række. 1388–1604, Bd. 1–4. Utg. Absalon Taranger mfl. Kristiania/Oslo: Den Rettshistoriske kommisjon, Norsk historisk kjeldeskrift-institutt / Riksarkivet, 1912–1995.

NHL = Norsk historisk leksikon. Næringsliv, rettsvesen, administrasjon, mynt, mål og vekt, mili­tære forhold, byggeskikk m. m. 1500–1850. Rolf Fladby, Steinar Imsen & Harald Winge (red.). Oslo: Cappelen, 1974.

Niemi, Einar. 1994. “Kvenen og staten – et historisk riss.” I: Anne Torekoven-Strøm (red.), Rapport fra seminaret “Kvenene – en glemt minoritet?”, 13–29. Tromsø: Universitetet i Tromsø.

Niiranen, Leena. 2011. “Finsk som andrespråk i norsk skole – fagets historie og dagens utfordringer.” NOA. Norsk som andrespråk 27 (1): 59–85.

Nikolaisen, Christine Alexandra. 2013. Den snille, den slemme og den dumme. En sosiolingvistisk analyse av språkholdninger som formidles gjennom dialektbruk i NRK Super. Masteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-38774

Nilsen, Berit Haavik. 2005. “Er det virkelig deg?” Om identitetsrealisering hos personer med to internaliserte dialekter. Upubl. hovedoppg. Kristiansand: Høgskolen i Agder.

Nilsen, Inger-Christine. 2010. “Ka faen det e for slags jævla ugla det der?” En sosiolingvistisk undersøkelse av kjønnsforskjeller i bruk av banning hos åtte tromsøungdommer. Masteroppg. Tromsø: Universitetet i Tromsø. Digitalt: http://hdl.handle.net/10037/3091

Nogle merckelige Bøner, kortelig at bede. Desligeste nogle deylige Spraack aff den Hellige Scrifft Til ei Gensuar aff Gud. København: Lauritz Benedict, 1552.

Nordby, K. Jonas. 2001. Etterreformatoriske runeinnskrifter i Norge. Opphav og tradisjon. Magistergradsavh. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-27534

Noreen, Adolf. 1923. Altnordische Grammatik. I. Altisländische und altnorwegische Grammatik (Laut- und Flexionslehre). Unter Berycksichtigung des Urnordischen. 4. utg. Halle: Niemeyer. — 1. utg. 1884.

Norge i 1743 = Norge i 1743. Innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. Bd. 1–5. Utg. Kristin M. Røgeberg, Margit Løyland & Gerd Mordt, Riksarkivet. Oslo: Solum, 2003–2008.

Nornes, Marianne Valeberg. 2011. Bergensk i Bergenhus. Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Bergenhus bydel. Masteroppg. Bergen: Universitetet i Bergen. Digitalt: hdl.handle.net/1956/10647

Norsk dataordbok. Utg. Norsk språkråd. Komité for dataterminologi. Bergen – Oslo – Tromsø: Universitetsforlaget, 1976.

Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16de Aarhundrede. Bd. 1–5. 1885–1983. Utg. H.J. Huitfeldt-Kaas. Kristiania/Oslo: Det Norske historiske Kildeskriftfond.

Norske synonymer. Blå ordbok. 2013. 4. utg. Oslo: Kunnskapsforlaget. — 1. utg. 1964. Oslo: Gyldendal.

Norsk illustrert ordbok. Moderat bokmål og riksmål. 1993. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Norsk markedsføringsordbok. Utg. Norsk språkråds komité for markedsføringsterminologi. Bergen – Oslo – Tromsø: Universitetsforlaget, 1981.

Norsk riksmålsordbok. 1983–1995. 2. utg. Oslo: Kunnskapsforlaget. — 1. utg. 1937–1957. Oslo: Aschehoug.

Norsk slangordbok = Tryti 2008.

Norsk tegnordbok 1985 = Norsk tegnordbok. 2688 ord/tegnbilder (tegn til norske ord). Midlertidig utg., 3. oppl. Tegn normert av Norges Døveforbunds tegnspråkutvalg. Bergen: Døves forlag, 1985.

Norsk teknisk ordbok. Utg. Rådet for Norsk teknisk ordbok. Oslo: Samlaget, 1981.

NoTa-Oslo = Norsk talespråkskorpus. Oslodelen. Tekstlaboratoriet, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo. Digitalt: tekstlab.uio.no/nota/oslo

NOU 1983:6 Stadnamn = Stadnamn. Frå eit utval oppnemnt ved kongeleg resolusjon 12. oktober 1979. Lagt fram for Kultur- og vitskapsdepartementet i mars 1983. NOU. Noregs Offentlege Utgreiingar 1983, 6. Oslo – Bergen – Tromsø: Kunnskapsforlaget.

NOU 2001 = Samiske sedvaner og rettsoppfatninger. Bakgrunnsmateriale for Samerettsutvalget. Rapporter fra et forskningsprosjekt om samiske sedvaner og rettsoppfatninger, ledet av en styringsgruppe oppnevnt 15. mai 1996. Avgitt til Justis- og politidepartementet 31. mai 2000. NOU. Norges offentlige utredninger 2001, 34. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Informasjonsforvaltning.

NOU 2010 = Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. NOU. Norges offentlige utredninger 2010, 7. Oslo: Departementenes servicesenter, Informasjonsforvaltning.

NPL = Kruken & Stemshaug 2013.

NRK. 2015. “Dialektrøkt i NRK.” Digitalt: sprak.nrk.no/rettleiing/dialekt/, søkt november 2016.

NSL = Sandnes & Stemshaug 1997.

Nydahl, Audhild. 2000. “Frihetens lenker?” Femteklassingers møte med hypertekst. Upubl. hoved­oppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Nyegaard, A.C. (utg.). 1880. De Dövstummes Haandalphabet samt et Udvalg af deres lettere Tegn. 2. oppl. København: Axel Andersen.

Nyerup, Rasmus. 1806. “Perioderne i Dövstummeundervisningens Historie. I Anledning af Hr. Dr. Castbergs kjöbenhavnske Undervisningsanstalt for Dövstumme.” Det skandinaviske Litteraturselskabs Skrifter 1: 155–233.

Nygaard, Marius. 1905. Norrøn syntax. Kristiania: Aschehoug. ― Uforandret opptrykk 1966. Oslo: Aschehoug.

Nylund, Mats. 2000. Iscensatt interaktion. Strukturer och strategier i politiska mediesamtal. Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland.

Nyman, Eva. 2000. Nordiska ortnamn på -und. Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi, 70. Studier till en svensk ortnamnsatlas, 16. Uppsala: Kungl. Gustav Adolfs Akademien för svensk folkkultur.

Nynorskordboka. Digitalt: ordbok.uib.no

Nyre, Lars. 2003. Fidelity matters. Sound media and realism in the 20th century. Doktoravh. Volda/Bergen: Høgskulen i Volda / Universitetet i Bergen.

Nøding, Aina. 2007. Vittige kameleoner. Litterære tekster i norske adresseaviser 1763–1769. Doktoravh. Acta Humaniora, 304. Oslo: Universitetet i Oslo.

Nøding, Aina. 2008. “Hva er et 1700-tallstidsskrift?” I: Eivind Tjønneland (red.), Opplysningens tidsskrifter. Norske og danske periodiske publikasjoner på 1700-tallet, 3–14. Lands­laget for norskundervisnings skriftserie, 173. Bergen: Fagbokforlaget.

Nøding, Aina. 2012. “Fastings metode.” Prosa 1: 58–62.

Ohlsson, Stig Örjan. 1979. Skånes språkliga försvenskning. Lund: Walter Ekstrand.

Ohna, Eilif. 1968. “Norske Døves Landsforbund – de døves brohode i de hørendes samfunn.” I: Thor Gisholt (red.), Norske Døves Landsforbund 50 år. 1918 – 18. mai – 1968. Tanker ved et jubileum, 23–36. Bergen: Norske Døves Landsforbund.

Ohna, Stein Erik. 1995. Å være døv i en hørende verden. Døves erfaringer belyst gjennom teori om kultur. Upubl. hovedoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Olafsen, Olaf. 1922. Norske slægtsnavne. Deres oprindelse og historiske utvikling. Risør: Erik Gunleikson.

Ólafur Lárusson. 1939. “Island”. I: Magnus Olsen (red.), Nordisk kultur. V. Stednavne, 60–75. København – Oslo – Stockholm: Schultz – Aschehoug – Bonnier.

Olav Engelbrektssøns jordebog = Olav Engelbrektssøns jordebog. Register paa St. Olavs jorder, forfattet under erkebiskop Olav Engelbrektssøn. Anhang: Erkebiskop Gautes jordebøger. Utg. Norges rigsarkiv ved Chr. Brinchmann og Johan Agerholt. Oslo: Nationaltrykkeriet, 1926.

Oljearkivet = Oljearkivet. Norsk olje- og gassarkiv. Arkivverket / Statsarkivet i Stavanger. Digitalt: www.oljearkivet.no/lenker, søkt 20.05.15.

Oljeordliste. Utg. Rådet for teknisk terminologi & Norsk språkråd. Bergen – Oslo – Tromsø: Universitetsforlaget, 1982.

Olsen, Irene Løstegaard. 2006. “Skikkelig bondeknøl”? En studie av ungdomsspråk i et spredtbygd kystsamfunn. Upubl. masteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Olsen, Leiv. 2010. Sørsamisk historie i nytt lys. Senter for samiske studier. Skriftserie, 17. Tromsø: Universitetet i Tromsø.

Olsen, Magnus. 1915. Hedenske kultminder i norske stedsnavne. I. Videnskapsselskapets skrifter. II. Hist.-filos. klasse. 1914, 4. Kristiania: Dybwad.

Olsen, Magnus. 1924 a. “Norske ønavne.” I: Festskrift tilegnet førstebibliothekar A. Kjær av venner 26. september 1924, 61–64. Kristiania: Cammermeyer.

Olsen, Magnus. 1924 b. “Om grammatisk og logisk kjøn i østlandske og sørlandske bymål.” I: Festskrift til Amund B. Larsen. På hans 75-års fødselsdag 15. desember 1924, 73–81. Kristiania: Aschehoug.

Olsen, Magnus. 1926. Ættegård og helligdom. Norske stedsnavn sosialt og religionshistorisk belyst. Instituttet for sammenlignende kulturforskning. Serie A. Forelesninger, 9a. Oslo: Aschehoug.

Olsen, Magnus. 1939. “Norge.” I: Magnus Olsen (red.), Nordisk kultur. V. Stednavne, 5–52. København – Oslo – Stockholm: Schultz – Aschehoug – Bonnier.

Olsen, Magnus & Knut Bergsland. 1943. Lappisk i en islandsk runeinnskrift. Avhandlinger utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. II. Hist.-filos. klasse. 1943, 2. Oslo: Dybwad.

Olson, Emil. 1916. De appellativa substantivens bildning i fornsvenskan. Bidrag till den fornsvenska ordbildningsläran. Lund: Gleerup.

Olssen, Olaf. 1958. Brønnøymålet. Trondheim: Aktietrykkeriet.

Omdal, Helge. 1994. Med språket på flyttefot. Språkvariasjon og språkstrategier blant setesdøler i Kristiansand. Skrifter utgivna av Institutionen för nordiska språk vid Uppsala universitet, 35. Uppsala: Institutionen för nordiska språk.

Omdal, Helge. 1995. “Attitudes toward spoken and written Norwegian.” International Journal of the Sociology of Langauge 115: 85–106.

Ommeren, Rikke van. 2016. Den flerstemmige språkbrukeren. En sosiolingvistisk studie av norske bidialektale. Doktoravh. Trondheim: NTNU.

Ong, Walter J. 1988. Orality and literacy. The technologizing of the word. London & New York: Routledge. — 1. utg. 1982. London: Methuen.

Opedal, Halldor O. 1960. Hardanger-målet. Ord og vendingar og stil. Skrifter frå Norsk målførearkiv, 15. Oslo: Universitetsforlaget.

Opsahl, Toril. 2002. “Jeg bare: Hæ?! Hva skjedde her da?” En studie av de kommunikative funksjonene til diskurspartikkelen ‘bare’ i et ungdomsspråkmateriale. Upubl. hovedoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Opsahl, Toril. 2009 a. “Egentlig alle kan bidra!” En samling sosiolingvistiske studier av struktur­elle trekk ved norsk i multietniske ungdomsmiljøer i Oslo. Doktoravh. Oslo: Universitetet i Oslo.

Opsahl, Toril. 2009 b. “Wolla I swear this is typical for the conversational style of adolescents in multiethnic areas in Oslo.” Nordic Journal of Linguistics 32: 221–244.

Opsahl, Toril & Ingvild Nistov. 2010. “On Some Structural Aspects of Norwegian Spoken among Adolescents in Multilingual Settings in Oslo.” I: Pia Quist & Bente Ailin Svendsen (red.), Multilingual urban Scandinavia. New linguistic practices, 49–63. Bristol: Multilingual Matters.

Opsahl, Toril & Jan Svennevig. 2007. “‘Må ha det. Bare ha det’. Bare som pragmatisk partikkel i samtale.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 25: 29–55.

Opsahl, Toril & Jan Svennevig. 2012. “–Og vi bare sånn ‘grattis!’ Sitatmarkørene bare og sånn i talespråk.” I: Hans-Olav Enger, Jan Terje Faarlund & Kjell Ivar Vannebo (red.), Grammatikk, bruk og norm. Festskrift til Svein Lie, 219–236. Oslo: Novus.

Opsahl, Toril & Unn Røyneland. 2009. “Osloungdom – født på solsiden eller i skyggen av standardtalemålet?” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 27 (1): 95–120.

Orthmann, Claudia. 2004. Strukturen der Chat-Kommunikation. Konversationsanalytische Untersuchung eines Kinder- und Jugendchats. Doktoravh. Berlin: Freie Universität. Digitalt: edocs.fu-berlin.de/diss/receive/FUDISS_thesis_000000001469, søkt 09.12. 2016.

Orvik, Svein Arne. 2010. “Statoil vil likevel bruke norsk.” Språknytt 38 (3): 13.

Os, Edvard. 1920. Norske namn og nemningar i heren. Brandbu: Hadelands prenteverk.

Os, Edvard. 1927. Norsk brevbok. 1. utg. Oslo: Samlaget.

Os, Edvard. 1941. Liste over ord og nemningar i det militære fagmålet. Militær fagmålsordliste. Oslo: Samlaget. — 2. utg. 1949 med tittelen Militær ordliste.

Otnes, Hildegunn. 2007. Følge med og følge opp. Verbalspråklig lyttemarkering i synkrone nett­samtaler. Doktoravh. Trondheim: NTNU. Digitalt: hdl.handle.net/11250/243965

Otnes, Hildegunn. 2009. “Er nettsamtaler samtaler? En kommunikasjonsteoretisk drøfting av fenomenet chat.” Human IT 10 (2): 30–54. Digitalt: humanit.hb.se/article/view/ 87/89, søkt 30.05.2016.

Otterbjörk, Roland. 1964. Svenska förnamn. Kortfattat namnlexikon. Stockholm: Svenska bokförlaget.

Ottosson, Kjartan. Se Kjartan Ottosson.

Ovrum, Cecilie. 2005. “Terminologiarbeid som del av oversettelsesprosessen.” I: Terminologiskt smörgåsbord. Visby, Sverige, 11–14 juni 2003, 269–279. Nordterm, 12. Stockholm: Terminologicentrum TNC.

Papazian, Eric. 1997. “Dialektdød i Numedal? Om språkutviklinga i Nore og Uvdal.” Maal og Minne, 161–190.

Papazian, Eric & Botolv Helleland. 2005. Norsk talemål. Lokal og sosial variasjon. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Partridge, Eric. 1970. Slang to-day and yesterday. 4. utg. London: Routledge & Kegan Paul.

Peal, Elizabeth & Wallace E. Lambert. 1962. “The Relation of Bilingualism to Intelligence.” Psychological Monographs 76 (27): 1–23.

Pedersen, Aud-Kirsti. 2009. “Haldningar til offentleg bruk av minoritetsspråklege stadnamn i Noreg.” I: Lars-Erik Edlund & Susanne Haugen (red.), Namn i flerspråkiga och mångkulturella miljöer, 37–56. NORNA-rapporter, 83. Umeå: Umeå universitet.

Pedersen, Bjørn. 2009. “Antoine Laurent Lavoisier.” I: Store norske leksikon. Digitalt: snl.no/Antoine_Laurent_Lavoisier, søkt 14.12.2014.

Pedersen, Inge Lise. 2005. “Processes of standardisation in Scandinavia.” I: Peter Auer, Frans Hinskens & Paul Kerswill (red.), Dialect change. Convergence and divergence in European languages, 171–195. Cambridge: Cambridge University Press.

Pedersen, Noralv (red). 2000. Bølgedager. Reportasjer om studenter. Trondheim: Tapir.

Pedersen, Per-Bjørn. 1994. “Norsk oljespråk i eit tiårs perspektiv.” I: Johan Myking, Helge Sandøy & Ivar Utne (red.), Helsing til Lars Vassenden på 70-årsdagen, 161–170. Bergen: Nordisk institutt, Universitetet i Bergen.

Peterson, Lena. 2004. Lexikon över urnordiska personnamn. Uppsala: Institutet för språk och folkminnen. Kun digitalt: www.sprakochfolkminnen.se/sprak/namn/personnamn/lexikon-over-urnordiska-personnamn.html

Peterson, Lena. 2007. Nordiskt runnamnslexikon. 5. rev. utg. Uppsala: Institutet för språk och folkminnen.

Peterson, Svein Arne. 1997. “Utviklingen av tegnspråknorsk i Norge.” Døves Tidsskrift 10–11: 11–14, 10–11, 20–21.

Pettersen, Egil. 1975. Språkbrytning i Vest-Norge 1450–1550. Bergen: Universitetsforlaget.

Pettersen, Egil. 1981. Personnavn i Vest-Norge 1450–1550. Oslo: Novus.

Pettersen, Egil. 1991. Språkbrytning i Vest-Norge 1450–1550. Bind II. Morfologi. Bergen: Alma Mater.

Pettersen, Egil. 1996. Ka e’ tiss? Bergensmålet gjennom tidene slik forfatterne har brukt det. Bergen: Alma Mater.

Pettersen, Gunnar I. 2013. Priser og verdiforhold i Norge ca. 1280–1500. Riksarkivaren skriftserie, 39. Oslo: Riksarkivaren.

Pettersen, Hjalmar. 1899–1908. Bibliotheca Norvegica. Bind I. Norsk boglexikon 1643–1813. Beskrivende katalog over bøger trykte i Norge i tidsrummet fra bogtrykkerkunstens indførelse til adskillelsen fra Danmark. Kristiania: Cammermeyer.

Phillipson, Robert. 1992. Linguistic imperialism. Oxford: Oxford University Press.

Pontoppidan, Erik. 1749. Glossarium Norvagicum. Bergen: Christoph Kothert. — Foto­grafisk opptrykk i: Håkon Hamre, Erik Pontoppidan og hans Glossarium Norvagicum, 31–89. Årbok for Universitetet i Bergen. Humanistisk serie 1971, 2. Bergen – Oslo: Norwegian Universities Press, 1972.

Portner, Paul. 2009. Modality. Oxford: Oxford University Press.

Preisler, Bent. 1999. Danskerne og det engelske sprog. Frederiksberg: Roskilde Universitetsforlag.

Preisler, Bent. 2004. “Engelsk ovenfra og engelsk nedenfra.” I: Dag Finn Simonsen (red.), Språk i kunnskapssamfunnet. Engelsk – elitenes nye latin?, 27–34. Oslo: Gyldendal.

Ramberg, Kirsti Rye. 1981. Døpenavn. Borre inklusive Horten 1710–1852. Horten 1860–1979. Upubl. hovedoppg. Trondheim: Universitetet i Trondheim.

Rambø, Gro-Renée. 2010. Historiske og sosiale betingelser for språkkontakt mellom nedertysk og skandinavisk i seinmiddelalderen. Et bidrag til historisk språksosiologi. Oslo: Novus.

Rambø. Gro-Renée. 2012. “Language contact, communication and change.” I: Lennart Elmevik & Ernst Håkon Jahr (red.), Contact between Low German and Scandinavian in the Late Middle Ages. 25 years of research, 39–55. Uppsala: Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi.

Rambøll. 2011. Evaluering av opplæringsprogram for foreldre til døve og hørselshemmede barn. Rapport. Digitalt: www.statped.no/globalassets/fagomrader/horsel/dokumenter/slutt rapport-evaluering-sms-endelig.pdf, søkt 19.12.2016.

Ramseier, Markus. 1988. Mundart und Standardsprache im Radio der deutschen und rätoromänischen Schweiz. Sprachformgebrauch, Sprach- und Sprechstil im Vergleich. Aarau: Sauerländer.

Ramus 1698 = Ramus, Jonas. 1956. Ordsamling. Norderhov 1698. Utg. ved Sigurd Kolsrud. Skrifter frå Norsk målførearkiv, 6. Oslo: Norsk målførearkiv. ― Ordsamling innsendt til kanselliet i København i 1698.

Rasch 1698 = Rasch, Jacob. 1957. Norsk ordsamling. Stavanger 1698. Utg. ved Sigurd Kolsrud. Skrifter frå Norsk målførearkiv, 9. Oslo: Norsk målførearkiv. ― Ordsamling innsendt til kanselliet i København i 1698.

Rasch, Jacob. 1957. Norsk ordsamling. Stavanger 1698. Skrifter frå Norsk målførearkiv, 9. Oslo: [s.n.]

Rasmussen, Torkel. 2004–2005. “Hvor mange kan finsk og kvensk i Nord-Norge?” Arina. Nordisk tidsskrift for kvensk forskning 1: 48–54.

Rathje, Marianne. 2011. “Fuck, fandme og for pokker. Danske bandeord i tre generationers talesprog.” Språk och stil 21: 81–109.

Rathje, Marianne. 2014 a. “Introduction.” I: Marianne Rathje (red.), Swearing in the Nordic countries, 7–10. Sprognævnets konferenceserie, 2. København: Dansk Sprognævn.

Rathje, Marianne. 2014 b. “Attitudes to Danish swearwords and abusive terms in two generations.” I: Marianne Rathje (red.), Swearing in the Nordic countries, 37–61. Sprognævnets konferenceserie, 2. København: Dansk Sprognævn.

Regjeringen 2017 = “Nasjonale minoriteter.” Temaside fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Digitalt: regjeringen.no/no/tema/urfolk-og-minoriteter/nasjonale-minoriteter/id1404/, søkt 29.06.2017.

Regjeringens handlingsplan for funksjonshemmede 1990–1993. Oslo: [s.n.]

Reinhammar, Maj. 1973. Om dativ i svenska och norska dialekter. 1. Dativ vid verb. Studier till en svensk dialektgeografisk atlas, 6. Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi, 53. Uppsala: Almqvist & Wiksell Informationsindustri.

Reinhammar, Maj. 1987. “Dativ vid adjektiv.” Svenska landsmål och svenskt folkliv, 7–62.

Reitan, Jørgen. 1932. Rørosmålet. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1932, 6. Trondheim: F. Bruns bokhandel.

Rekdal, Olaug. 1971. Modifisert dialekt. En undersøkelse av to språkvarianter hos innflyttere i Oslo. Upubl. hovedoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Rekkedal, Ann Mette. 1997. “Vi var fattige på språk. Virkelig fattige.” Døve forteller om skoletiden på Kristiania off. skole for døve. Upubl. hovedoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Rem, Håvard. 2000. Tekstmeldinger. Oslo: Cappelen.

Rem, Tore. 2009. “Materielle variasjoner. Overgangen fra fraktur til antikva i Norge.” I: Mats Malm mfl. (red.), Bokens materialitet. Bokhistoria och bibliografi. Bidrag till en konferens anordnad av Nordiskt Nätverk för Editionsfilologer 14–16 september 2007, 151–173. Stockholm: Svenska vitterhetssamfundet.

Riad, Tomas. 1992. Structures in Germanic prosody. A diachronic study with special reference to the Nordic languages. Doktoravh. Stockholm: Stockholms universitet.

Ribsskog, Øivin. 1945. Hemmelige tegn og språk. Taterspråk, tivolifolkenes språk, forbryterspråk, gateguttspråk, bankespråk, tegn, vinkel- og punktskrift. Oslo: Tanum.

Riksheim, Vilhjelm. 1921. Ljodvokstren i Vefsn-målet (Ner-Vefsn). Kristiania: Aschehoug.

Rindal, Magnus. 1981. Brev frå Opplanda før 1350. Oslo: Novus.

Rindal, Magnus. 1984. “Marius Hægstads arbeid med gammalnorske dialektar.” Maal og Minne, 167–181.

Rindal, Magnus. 1989. “Nordnorsk skriftspråk i diplom før 1370.” Maal og Minne, 129–139.

Rindal, Magnus. 1993. “Norsk språk 1350–1500. Gammalnorsk eller mellomnorsk?” I: Ernst Håkon Jahr & Ove Lorentz (red.), Historisk språkvitenskap / Historical linguistics, 395–404. Studier i norsk språkvitenskap, 5. Oslo: Novus. Først urgitt i 1988 med tittelen “Finst det ein “mellomnorsk” periode i norsk språkhistorie?” Eigenproduksjon 32: 42–53.

Rindal, Magnus. 1998. “Omsetjingsverksemd i norsk mellomalder.” I: Magnus Rindal, Erik Egeberg & Tone Formo, Brobyggere. Oversettelser til norsk fra middelalderen til i dag, 15–49. Oslo: Aschehoug.

Rindal, Magnus. 2014. “Mellomnorsken og norskdom.” I: Gulbrand Alhaug, Tove Bull & Aud-Kirsti Pedersen (red.), Endre-boka. Postfestumskrift til Endre Mørck, 119–132. Oslo: Novus.

Roald, Jan. 1985 a. “Faglig sluttrapport.” I: Jan Roald, Per-Bjørn Pedersen & Johan Myking, Terminol. Sluttrapport fra et terminologisk prosjekt, 6–29. Norske språkdata, 11. Bergen: Universitetet i Bergen, Norsk termbank, Avdeling for norsk leksikologi.

Roald, Jan. 1985 b. “Termen – et faglig begreps uttrykksside.” I: Heribert Picht (red.), Nordisk terminologikursus II. Bd. 1, 257–279. København: Handelshøjskolen.

Roald, Jan. 1986. “Om begrepet fagspråk.” I: Tove Jacobsen mfl. (red.), Romansk fra vest. Festskrift til Lars Otto Grundt, Arne-Johan Henrichsen, Hans Aaraas, 177–186. Særnummer av Tribune. Skriftserie for Romansk institutt, Universitetet i Bergen. Bergen: Universitetet i Bergen.

Robberstad, Knut (oms.). 1969. Gulatingslovi. 3. utg. Norrøne bokverk, 33. Oslo: Samlaget. — 1. utg. 1937.

Roggen, Vibeke. 2001. Intellectual play – word and picture. A study of Nils Thomassøn’s Latin rebus book Cestus sapphicus. With edition, translation and a corpus of sources. Bd. 1–2. Doktoravh. Acta Humaniora, 98. Oslo: Universitetet i Oslo.

Romaine, Suzanne. 1995. Bilingualism. Oxford: Blackwell.

Romaine, Suzanne & Deborah Lange. 1991. “The use of like as a marker of reported speech and thought: a case of grammaticalization in progress.” American Speech 66 (3): 227–279.

Rommetveit, Magne (red.). 1979. Norsk landbruksordbok. Bd. 1–2. Oslo: Samlaget.

Rommetveit, Magne. 2007. Med andre ord. Den store synonymordboka med omsetjingar til nynorsk. 3. utg. Oslo: Samlaget.

Rosenthal, Dieter. 1987. “Über den Umfang des niederdeutschen Einflusses auf das Schwed­ische.” I: P. Sture Ureland (red.), Sprachkontakt in der Hanse. Aspekte des Sprachausgleichs im Ostsee- und Nordseeraum, 170–202. Tübingen: Niemeyer.

Rotevatn, Audhild G. 2014. Språk i spagaten. Facebook-språket. Om normert språk og dialekt blant vestlandselevar. Masteroppg. Volda: Høgskulen i Volda. Digitalt: hdl.handle.net/11250/2357530

RTT. Årsmeldinger 1989–2001.

RTT 1 = Betongtekniske faguttrykk. RTT, 1. Oslo: Rådet for teknisk terminologi, 1958.

RTT 1977 = Heggstad, Kolbjørn. 1977. Retningslinjer for terminologiarbeid. [s.l.]: [s.n.]

RTT 52 = Ordbok for maling-, lakk- og trykkfargeteknikk. RTT, 52. Bergen: Universitetsforlaget, 1986.

RTT 57 = Ordbok for kart og oppmåling. RTT, 57. Hønefoss: Statens kartverk, 1989.

Rudi, Nina Berge. 2007. Språkvariasjonar i to dalføre. Ei sosiolingvistisk gransking av talemålet blant 1820-åringar i Hallingdal og Gudbrandsdalen. Masteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-17010

Rundhovde, Gunnvor. 1964. Målet i Hamre. Ljodvokster og stutt utsyn over formverk i eit Nordhordlandsmål. Årbok for Universitetet i Bergen. Humanistisk serie 1962, 3. Bergen – Oslo: Universitetsforlaget.

Rundhovde, Gunnvor. 1976. “Målføra eller dialektane i Hordalandsbygdene og i Bergen by.” I: Gunnar Hagen Hartvedt (red.), Hordaland og Bergen, 394–408. Oslo: Gyldendal.

Ruud, Cecilie Cathrin. 2012. “Ja, det er våres gavespråk.” En undersøkelse av kodeveksling i samtaler mellom voksne romer i norskopplæring og holdninger til slik veksling. Masteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-32766

Rydving, Håkan. 2008. “Sørsamisk.” I: Arnold Dalen mfl., Trøndersk språkhistorie. Språkforhold i ein region, 357–397. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Skrifter 2008, 3. Trondheim: Tapir.

Rygh, Oluf. 1896. “Norske Fjordnavne.” I: Sproglig-historiske Studier tilegnede Professor C.R. Unger, 30–86. Kristiania: Aschehoug.

Rygh, Oluf. 1904. Norske Elvenavne. Utg. Karl Rygh. Kristiania: Cammermeyer.

Rygh, Oluf mfl. (utg.). 1897–1936. Norske Gaardnavne, Bd. 1–19. Kristiania/Oslo: Fabritius. Digitalt: dokpro.uio.no/rygh_ng/rygh_felt.html

Rypdal, Hans. 1929. Romsdalsmål (Tresfjorden). Formlæra. Skrifter frå Norsk målførearkiv, 10. Oslo: Norli.

Røgeberg, Kristin M. (utg.). 2003. Norge i 1743. Innberetninger som svar på 43 spørsmål fra Danske Kanselli. 1. Akershus stift og amt. Østfold. Akershus. Oslo: Solum.

Rønningen, Joakim. 2014. Gamalt og nytt sauheringsmål. Ei gransking av sauheringsmålet i tre generasjonar. Masteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN: no-47497

Røsstad, Rune. 2005. Den språklege røynda. Om oppfatta og realisert talemål i austre Vest-Agder. Doktoravh. Kristiansand: Høgskolen i Agder.

Røsstad, Rune. 2008. Den språklege røynda. Ein studie i folkelingvistikk og dialektendring frå austre Vest-Agder. Oslo: Novus.

Røsstad, Rune. 2011. “Kva fortel kjeldene om innovasjonen dl i norsk?” Maal og Minne, 96–119.

Røyneland, Unn. 1994. Når bygdemål møter bymål. Ein individsentrert eksempelstudie av fire sunnmøringar i Oslo. Upubl. hovedoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Røyneland, Unn. 2005. Dialektnivellering, ungdom og identitet. Ein komparativ studie av språk­leg variasjon og endring i to tilgrensande dialektområde, Røros og Tynset. Doktoravh. Acta Humaniora, 231. Oslo: Universitetet i Oslo.

Røyneland, Unn. 2009. “Dialects in Norway: catching up with the rest of Europe?” International Journal of the Sociology of Language 196/197: 7–31.

Røyneland, Unn. 2010. “Vertical convergence of linguistic varieties in a language space.” I: Peter Auer & Jürgen Erich Schmidt (red.), Language and space. An International handbook of linguistic variation. Volume 1. Theories and methods, 259–274. Berlin: Mouton de Gruyter.

Røyneland, Unn & Brit Mæhlum. 2014. “Det norske dialektlandskapet: Sosiolingvistiske perspektiv på bruk av Nordisk dialektkorpus.” I: Janne Bondi Johannessen & Kristin Hagen (red.), Språk i Norge og nabolanda. Ny forskning om talespråk. Oslo: Novus.

Raanes, Eli. 1994. Prosjekt tolketjeneste. Rapport om evaluering av Sosialdepartementets forsøk med tolketjeneste for døve, døvblinde og døvblitte. Oslo: Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo.

Raanes, Eli. 2006. Å gripe inntrykk og uttrykk. Interaksjon og meningsdanning i døvblindes samtaler. En studie av et utvalg dialoger på taktilt norsk tegnspråk. Doktoravh. Trondheim: NTNU. Digitalt: hdl.handle.net/11250/243970

Raanes, Eli. 2013. “Døve på slutten av 1800-tallet – en språklig og kulturell gruppering?” Maal og Minne, 84–118.

Sagen, Einar. 1910. Norsk her-mál. Oslo: Norli.

Sagen, Einar. 1933. Militær ordliste med nynorsk tydning. Oslo: Forsvarsdepartementet.

Sajnovics, János. 1770 a. Demonstratio Idioma Ungarorum et Lapponum idem esse. København: Gerhard Giese Salicath.

Sajnovics, János. 1770 b. Demonstratio Idioma Ungarorum et Lapponum idem esse. Turnaviae: Collegium academicum Societatis Jesu.

Sammallahti, Pekka. 1989. “A linguist looks at Saami prehistory.” Acta Borealia 6 (2): 3–11.

Sammallahti, Pekka. 1998. The Saami languages. An introduction. Karasjok: Davvi girji.

Sander, Thorbjørn J. (red.). 1976. Norsk tegnordbok. Midlertidig utg. Bergen: Døves forlag.

Sander, Thorbjørn J. (red.). 1978 a. Døv i dagens norske samfunn – 78. Tanker ved et nytt jubileum. Utgitt i anledning Norges Døveforbunds 60 års jubileum 1978. Bergen: Døves forlag.

Sander, Thorbjørn J. 1978 b. “Tegnspråk og kommunikasjon.” I: Thorbjørn J. Sander (red.), Døv i dagens norske samfunn – 78. Tanker ved et nytt jubileum. Utgitt i anledning Norges Døveforbunds 60 års jubileum 1978, 83–92. Bergen: Døves forlag.

Sander, Thorbjørn J. 1980. Med landets døve gjennom hundre år. Bergen: Bergen døveforening.

Sander, Thorbjørn J. 1993. Døveorganisasjonen i kamp gjennom 75 år. Bergen: Døves forlag.

Sander, Thorbjørn J. 1998. Fra Christiania døvstumme-institut til Skådalen kompetansesenter. Døveskolen i Oslo gjennom 150 år 1848–1998. Oslo: Skådalen kompetansesenter.

Sander, Thorbjørn J. 1999. “Før døvetolkene ble en yrkesgruppe.” I: Heidi Woll (red.), Historien om tolkeyrkets fremvekst. Hvordan døvetolker og døvblindetolker ble en egen yrkesgruppe i Norge, 13–27. Bergen: Døves forlag.

Sander, Thorbjørn J. 2000–2001. “Den døvstumme Pehr Pehrsons merkelige livsskjebne.” Del 1–5. Nye Journal for døve 10 (4): 4–5; 11 (1): 4–5; 11 (2): 4–5; 11 (3): 4–5; 11 (4): 4–5.

Sander, Thorbjørn J. 2001. “Resolusjonen fra Milano 1880.” Nye Journal for døve 11 (2): 3.

Sander, Thorbjørn J. 2008. Christianssands døvstummeinstitut (1850–1893) og Kristiansand døveforening (1908–2008). Kristiansand: Kristiansand døveforening.

Sander, Thorbjørn J. 2012. “Abbed de l’Épée og hans verk.” Nye Journal for døve 22 (3): 2–3.

Sandersen, Vibeke. 2003. “Jeg skriver for at lade dig vide.” Skrivefærdighed og skriftsprog hos menige danske soldater i treårskrigen 1848–50. Bd. 1–2. København: Reitzel.

Sandnes, Berit. 2003. Fra Starafjall til Starling Hill. Dannelse og utvikling av norrøne stedsnavn på Orknøyene. Doktoravh. Trondheim: NTNU.

Sandnes, Jørn. 1967. “Kilder til busetningshistorien i eldste tida.” Heimen 14: 3–20.

Sandnes, Jørn. 1971. Ødetid og gjenreisning. Trøndsk busetningshistorie ca. 1200–1600. Skrifter utgitt av Norsk agrarhistorisk forskergruppe, 1. Oslo: Universitetsforlaget.

Sandnes, Jørn. 1977. “Navn og bygd i et sørøstnorsk grenselandskap. En studie over torp-gårder og ødelegging i Østfold.” Namn och Bygd 65: 57–70.

Sandnes, Jørn. 1992. “Norske stedsnavn og hedensk kultus. En vurdering av Magnus Olsens teorier i lys av nyere forskningsdebatt.” I: Gillian Fellows-Jensen & Bente Holmberg (red.), Sakrale navne, 9–21. NORNA-rapporter, 48. Uppsala: NORNA-förlaget.

Sandnes, Jørn. 1996. “Oluf Rygh og førsteleddet på gårdsnavn på -stad.” Namn og Nemne 13: 67–70.

Sandnes, Jørn. 1997. “Gards- og andre bustadnamn”. I: Jørn Sandnes & Ola Stemshaug (red.), Norsk stadnamnleksikon, 32–37. 4. utg. Oslo: Samlaget.

Sandnes, Jørn. 2000. “Staðir-forskning og staðir-namn i Norge.” Namn och Bygd 88: 53–67.

Sandnes, Jørn & Ola Stemshaug (red.). 1997. Norsk stadnamnleksikon. 4. utg. Oslo: Samlaget. — 1. utg. 1976.

Sandve, Bjørn Harald. 1976. Om talemålet i industristadene Odda og Tyssedal. Generasjonsskilnad og tilnærming mellom dei to målføre. Upubl. hovedoppg. Bergen: Universitetet i Bergen.

Sandvik, Olav Hetland. 1979. Talemål i Rogaland – i går, i dag og i morgon. Om uttale, bøying og ordtilfang i Rogalands-målet. Stavanger: Rogalandsforskning.

Sandøy, Helge. 1982. “Grammatisk utvikling i norsk talemål i dag.” Mål og Makt 12 (3): 2–18.

Sandøy, Helge. 1987. Norsk dialektkunnskap. 2. utg. Oslo: Novus. ― 1. utg. 1985.

Sandøy, Helge. 1988. “Samsvarsbøying av adjektiv og perfektum partisipp i norske dialektar.” I: Andreas Bjørkum & Arve Borg (red.), Nordiske studiar. Innlegg på den tredje nordiske dialektologkonferansen 1986, 85–117. Skrifter frå Norsk målførearkiv, 40. Oslo: Universitetsforlaget.

Sandøy, Helge. 1996. Talemål. 2. utg. Oslo: Novus. — 1. utg. 1993.

Sandøy, Helge. 1997. “Norvegr eller Noríki?” I: Arnold Dalen (red.), Gransking av norsk mål i hundre år etter Ivar Aasen. Rapport frå faghistorisk seminar i Trondheim 3. og 4. oktober 1996, 91–104. Det Kongelige Norske Videnskabers selskab. Skrifter 1997, 3. Trond­heim: Tapir.

Sandøy, Helge. 1998 a. “Talenorm i NRK.” I: Ruth Vatvedt Fjeld & Boye Wangensteen (red.), Normer og regler. Festskrift til Dag Gundersen 15. januar 1998, 158‒170. Oslo: Nordisk forening for leksikografi.

Sandøy, Helge. 1998 b. “The diffusion of a new morphology in Norwegian dialects.” Folia Linguistica 32 (1–2): 83–100.

Sandøy, Helge. 2000 a. Lånte fjører eller bunad? Om importord i norsk. Oslo: Cappelen / Landslaget for norskundervisning.

Sandøy, Helge. 2000 b. “Utviklingslinjer i moderne norske dialektar.” Folkmålsstudier 39: 345–384.

Sandøy, Helge. 2002. “Norsk tale i to generasjonar.” Språknytt 30 (3–4): 10–13.

Sandøy, Helge. 2003. “Språkendringar med eller utan kontakt i Vest-Norden?” I: Kristján Árnason (red.), Útnorður. West Nordic standardisation and variation, 81–110. Reykjavík: University of Iceland Press.

Sandøy, Helge. 2004 a. “Norvagisering og fornorsking.” I: Helge Sandøy & Jan-Ola Östman (red.), “Det främmande” i nordisk språkpolitik. Om normering av utländska ord, 107–141. Moderne importord i språka i Norden, 2. Oslo: Novus.

Sandøy, Helge. 2004 b. “Types of society and language change in the Nordic countries.” I: Britt-Louise Gunnarsson (red.), Language variation in Europe, 53–76. Uppsala: Uppsala universitet.

Sandøy, Helge. 2005. “The dative case in Old Norse, modern Norwegian and modern Faroese.” I: Hans Frede Nielsen (red.), Papers on Scandinavian and Germanic language and culture. Published in honour of Michael Barnes on his sixty-fifth birthday 28 June 2005, 227–241. Nowele, 46/47. Odense: University press of Southern Denmark.

Sandøy, Helge. 2009 a. “Forskjellar i likskapane. Om importord i skandinavisk.” I: Henrik Hovmark mfl. (red.), I mund og bog. 25 artikler om sprog tilegnet Inge Lise Pedersen på 70-årsdagen d. 5. juni 2009, 263–276. København: Afdeling for dialektforskning, Nordisk forskningsinstitut, Københavns Universitet.

Sandøy, Helge. 2009 b. “Standardtalemål? Ja, men …! Ein definisjon og ei drøfting av begrepet.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 27: 27‒47.

Sandøy, Helge. 2011 a. “Dativen i vekst og fall – men ikkje som relikt.” I: Lars-Erik Edlund, Lennart Elmevik & Maj Reinhammar (red.), Studier i dialektologi och sociolingvistik. Före­drag vid Nionde nordiska dialektologkonferensen i Uppsala 18–20 augusti 2010, 259–268. Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi, 116. Uppsala: Kungl. Gustav Adolfs akademien för svensk folkkultur.

Sandøy, Helge. 2011 b. “Nordvestlandsk i tidlig moderne tid.” I: Helge Sandøy & Ernst Håkon Jahr (red.), Norsk språkhistorie i eldre nynorsk tid (1525–1814). Minneskrift for Kjartan Ottosson, 124–143. Oslo: Novus.

Sandøy, Helge. 2011 c. Romsdalsk språkhistorie. Frå runer til sms – og vel så det. Oslo: Novus.

Sandøy, Helge. 2012. “Syntaktisk og semantisk styrt dativ.” I: Unn Røyneland & Hans-Olav Enger (red.), Fra holtijar til holting. Språkhistoriske og språksosiologiske artikler til Arne Torp på 70-årsdagen, 319–338. Oslo: Novus.

Sandøy, Helge. 2013. “Perspektiv på norsk talemålsforsking siste 100 åra.” I: Lennart Elmevik & Ernst Håkon Jahr (red.), Talemålsforsking i Norden dei siste 100 åra. Eit symposium i Åseral i 2011 i høve 100-årsjubileet for Didrik Arup Seips hovudfagsavhandling om åsdølmålet, 79–108. Academiae Regiae Gustavi Adolphi, 127. Uppsala: Kungl. Gustav Adolfs akademien för svensk folkkultur.

Sandøy, Helge & Jan-Ola Östman (red.). 2004. “Det främmande” i nordisk språkpolitik. Om normering av utländska ord. Moderne importord i språka i Norden, 2. Oslo: Novus.

Schefferus, Johannes. 1956. Lappland. Overs. til svensk fra latin av Henrik Sundin. Acta Lapponica, 8. Uppsala: Gebers. — Først utgitt på latin med tittelen Lapponia. Frankfurt am Main, 1673.

Schjøtt, Steinar. 1909. Dansk-norsk ordbog. Kristiania: Aschehoug.

Schjøtt, Steinar. 1914. Norsk ordbok. Med ordtyding paa norsk-dansk. Kristiania: Samlaget.

Schjøtt, Steinar (overs.). 1963. Snorre Sturlasson. Kongesoger. Soga om Olav den Heilage. Oslo: Samlaget.

Schmidt, Tom. 1996. “Utenlandske kvinnenavn i Aslak Bolts jordebok.” Norsk Stadnamn­arkiv 75 år 1921–1996. Avdeling for namnegransking. Universitetet i Oslo. Årsmelding 1994, 163–180.

Schmidt, Tom. 2000. Norske gårdsnavn på -by og -bø med personnavnforledd. Del 1. Doktor­avh. Acta Humaniora, 87. Oslo: Universitetet i Oslo.

Schmidt, Tom. 2006. “Staðir-navn i Østfold.” I: Inge Særheim mfl. (red.), Busetnadsnamn på -staðir, 127–145. NORNA-rapporter, 81. Uppsala: NORNA-förlaget.

Schröder, Odd-Inge. 1978. Døveforeningen 1878–1978. Fra de Norske døvstummes forening i Christiania til Oslo døveforening. Et 100 års jubileum. Oslo: Aschehoug.

Schröder, Odd-Inge. 1983. “Fonologien i norsk tegnsprog.” I: Jon Magne Tellevik, Marit Vogt-Svendsen & Odd-Inge Schröder (red.), Tegnspråk og undervisning av døve barn. Nordisk seminar Trondheim juni 1982, 39–52. Trondheim: Tapir.

Schröder, Odd-Inge. 1986. “Trekk fra tegnsproget hos en 3-åring.” I: Per Egil Mjaavatn & Lars Smith (red.), Barnespråk. Om normal og avvikende språkutvikling. Artikkelsamling, 59–74. NAVF’s senter for barneforskning. Rapport, 8. Trondheim: Norges allmennvitenskapelige forskningsråd, Senter for barneforskning, Universitetet i Trondheim.

Schröder, Odd-Inge. 1993. “Introduction to the history of Norwegian Sign Language.” I: Renate Fischer & Harlan Lane (red.), Looking back. A reader on the histories of deaf communities and their sign languages, 231–248. Hamburg: Signum.

Schröder, Odd-Inge. 1998. “Norsk tegnordbok” (1988). En kritisk presentasjon. Upubl. semesteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Schröder, Odd-Inge. 2008. “Norsk tegnspråk – strukturer, bruksmønstre og fremtid.” I: Helge Herland (red.), Tegnspråkets fremtid – vårt felles ansvar. Norges Døveforbund 90 år, 1918–2008, 31–43. Oslo: Norges Døveforbund.

Schröder, Odd-Inge, Rolf Piene Halvorsen & Anne Stordal (red.). 2011. Teater Manu. Jubileumsalbum. Oslo: Teater Manu.

Schröder, Odd-Inge & Arnfinn Muruvik Vonen. 2008. “Tegnspråk som undervisningsspråk i en tospråklig døveundervisning.” I: Edvard Befring & Reidun Tangen (red.), Spesialpedagogikk, 624–666. 4. utg. Oslo: Cappelen.

Schück, Herman. 1976. Rikets brev och register. Arkivbildande, kansliväsen og tradition inom den medeltida svenska statsmakten. Skrifter utgivna av Svenska Riksarkivet, 4. Stockholm: Liber/Allmänna.

Schulte, Michael. 2008. “Stylistic variation in runic inscriptions? A test case and preliminary assessment.” Arkiv för nordisk filologi 123: 5–22.

Schulte, Michael. 2009 a. “Den yngre nordiske fuþarken. Dens forutsetninger og kontekst­ualisering i skriftkulturen.” Íslenskt mál 31: 67–87.

Schulte, Michael. 2009 b. “Jurij Kusmenko. Der samische Einfluss auf die skandinavischen Sprachen. Ein Beitrag zur skandinavischen Sprachgeschichte.” [Bokanmeldelse.] NOWELE 56/57: 163–176.

Schulte, Michael. 2011 a. “Early Scandinavian legal texts – preliterary evidence of metrical composition?” I: Michael Schulte & Robert Nedoma (red.), Language and literacy in early Scandinavia and beyond, 1–30. Temanummer av NOWELE 62/63. Odense: Odense University Press of Southern Denmark & Volda University College.

Schulte, Michael. 2011 b. “The rise of the younger futhark. The invisible hand of change.” NOWELE 60/61: 45–68.

Schulte, Michael. 2012. “Pragmatic runic literacy in Scandinavia ca. 800–1300. With a particular focus on the Bryggen material.” I: Judith Jesch & Kristel Zilmer (red.), Epigraphic literacy and Christian identity. Modes of written discourse in the newly Christian European North, 155–182. Turnhout: Brepols.

Schultz, Christian. 1777. Forsøg Til En nye Abc-Bog, Ungdommen til Beste. Trondheim: Jens Christensen Winding.

Schulze, Johan Anthon. 1972. Eit eldre jamningstilhøve i vest-vikversk. (Eldre jamning på -å). Ei utgreiding i jamføring med stoda i Numedal, Aust-Telemark og andre vikvermål med eks­kurs, målkart og ekskursjonar. 1. Skrifter frå Norsk målførearkiv, 27. Oslo: Universitetsforlaget.

Schwach, Vera. 2004. Norsk vitenskap – på språklig bortebane? Et pilotprosjekt om språkbruk blant fagsamfunnet av forskere i Norge. NIFU skriftserie, 9. Oslo: Norsk institutt for studier av forskning og utdanning.

Schwach, Vera. 2009. Masterprogrammer på engelsk i Norge. I bredde og nisjer. NIFU STEP Rapport, 36/2009. Oslo: Norsk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Digitalt: hdl.handle.net/11250/279930

Schwach, Vera, Synnøve S. Brandt & Carmen F. Dalseng. 2012. “Det gikk på engelsk og norsk, engelsk og norsk.” En undersøkelse av språk i pensum på grunnivå i høyere utdanning. NIFU Rapport, 7/2012. Oslo: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Digitalt: hdl.handle.net/11250/280858

Schwach, Vera & Carmen F. Dalseng. 2011. Språk i pensumlitteratur. Bruk av norsk og engelsk i første år på grunnnivå i høyere utdanning: fysikk, historie, informatikk, sosiologi og sykepleie. NIFU Rapport, 9/2011. Oslo: Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Digitalt: hdl.handle.net/11250/281567

Schwebs, Ture & Hildegunn Otnes. 2006. Tekst.no. Strukturer og sjangrer i digitale medier. 2. utg. Landslaget for norskundervisnings skriftserie, 142. Oslo: Cappelen. — 1. utg. 2001.

Seim, Karin Fjellhammer. 1991. “Middelalderske runesyllabarier.” I: John Ole Askedal mfl. (red.), Festskrift til Ottar Grønvik på 75-årsdagen den 21. oktober 1991, 124–135. Oslo: Universitetsforlaget.

Seim, Karin Fjellhammer. 1998. “Runes and Latin script: Runic syllables.” I: Klaus Düwel (red.), Runeninschriften als Quellen interdisziplinärer Forschung, 508–512. Berlin & New York: Walter de Gruyter.

Seim, Karin Fjellhammer. 2004. “Runologi.” I: Odd Einar Haugen (red.), Handbok i norrøn filologi, 119–174. Bergen: Fagbokforlaget.

Seip, Didrik Arup. 1915. Lydverket i åsdølmålet. Bidrag til nordisk filologi av studerende ved Kristiania universitet, 2. Kristiania: Aschehoug.

Seip, Didrik Arup. 1921. Dansk og norsk i Norge i eldre tider. Kristiania: Steenske forlag.

Seip, Didrik Arup. 1934. “Et skuespill på Hordalands-mål fra 1811.” Maal og Minne, 1–52.

Seip, Didrik Arup. 1954 a. Nye studier i norsk språkhistorie. Oslo: Aschehoug.

Seip, Didrik Arup. 1954 b. Palæografi. Norge og Island. Nordisk kultur, 28 B. Stockholm: Bonnier.

Seip, Didrik Arup. 1955. Norsk språkhistorie til omkring 1370. 2. utg. Oslo: Aschehoug. — 1. utg. 1931.

Seip, Didrik Arup. 1956. “Om Jacob Rasch’s danske grammatikk.” I: Svend Aakjær mfl. (red.), Festskrift til Peter Skautrup, 239–244. Aarhus: Universitetsforlaget.

Selander, Einar. 1979. “Om förändringar i metaforernas motivkrets. Några iakttagelser och synpunkter.” I: Språkform och språknorm. En bok till Bertil Molde på 60-årsdagen den 16 september 1979, 197–202. Stockholm: Esselte.

Selback, Bente & Tore Kristiansen. 2006. “Noreg.” I: Tore Kristiansen (red.), Nordiske sprog­holdninger. En masketest, 65–82. Moderne importord i språka i Norden, 5. Oslo: Novus.

Selback, Bente & Helge Sandøy (red.). 2007. Fire dagar i nordiske aviser. Ei jamføring av påverknaden i ordforrådet i sju språksamfunn. Moderne importord i språka i Norden, 3. Oslo: Novus.

Selinker, Larry. 1972. “Interlanguage.” International Review of Applied Linguistics 10: 209–321.

Selvik, Kari-Anne. 2006. Spatial paths representing time. A cognitive analysis of temporal expressions in Norwegian Sign Language. Doktoravh. Acta humaniora, 247. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-46956

Seurujärvi-Kari, Irja. 2005. “Written language.” I: Ulla-Maija Kulonen, Irja Seurujärvi-Kari & Risto Pulkkinen (red.), The Saami. A cultural encyclopaedia, 440–442. Helsinki: SKS.

Sigmundsson, Svavar. Se Svavar Sigmundsson.

Sigurðsson, Jón Viðar. Se Jón Viðar Sigurðsson.

Sigurður Jónsson, Christer Laurén, Johan Myking & Heribert Picht. 2013. Parallellspråk og domene. Nordisk språkplanlegging på 2000-tallet, med særlig vekt på utdannings- og forskningssektoren. Oslo: Novus.

Simensen, Erik. 2011. “Eldre austlandsmål.” I: Helge Sandøy & Ernst Håkon Jahr (red.), Norsk språkhistorie i eldre nynorsk tid (1525–1814). Minneskrift for Kjartan Ottosson, 97–107. Oslo: Novus.

Simenssøn, Jørgen. 1587. Poedagogia. Det er En kort och enfoldig Vnderuisning, Om vnge Børns optuctelse, Vddragen aff Guds ord, oc Lærde Mends Bøger. København: Laurentz Benedicht.

Simonsen, Dag Finn. 2002. “Å velge bort norsk. Om begrepene ‘domene’ og ‘domenetap’ anvendt på skandinaviske land.” Norsklæreren 2: 5–17.

Simonsen, Dag Finn. 2004. “Om fagknipper og domenetap.” I: Dag Finn Simonsen (red.), Språk i kunnskapssamfunnet. Engelsk – elitenes latin?, 130–133. Oslo: Gyldendal.

Simonsen, Eva. 1998. Vitenskap og profesjonskamp. Opplæring av døve og åndssvake i Norge 1881–1963. Doktoravh. Oslo: Universitetet i Oslo.

Simonsen, Eva. 2008. “Hørsel eller døvhet? En historisk innføring i feltet.” I: Aase L. Hansen, Ninna Garm & Ellinor Hjelmervik (red.), Hørsel – språk og kommunikasjon. En artikkelsamling, 12–20. Statped skriftserie, 70. Trondheim: Møller kompetansesenter.

Skard, Vemund. 1967. Norsk språkhistorie. Bind 1. Til 1523. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Skautrup, Peter. 1944. Det danske sprogs historie. Første bind. Fra Guldhornene til Jyske lov. [København:] Gyldendal.

Skautrup, Peter. 1947. Det danske sprogs historie. Andet bind. Fra Unionsbrevet til Danske lov. [København:] Gyldendal.

Skavlan, Sigvald. 1875. Throndhjems Døvstumme-Institut. Program, udgivet i Anledning af Institutets 50-aarige Bestaaen. Trondheim: [s.n.] — Faksimileutg. 2002. Statped skriftserie, 1. Trondheim: Møller kompetansesenter.

Skjekkeland, Martin. 1978. “Mållære og ordtøke fraa Vest-Agder. Ei jamføring med Kvinesdalsmålet i dag.” I: Ingeborg Hoff (red.), På leit etter ord. Heidersskrift til Inger Frøyset frå medarbeidarar og studentar, 359–379. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Skjekkeland, Martin. 1980. Bø-målet i går og i dag. Rapport frå ei språkgeografisk og språksosiologisk gransking. Skrifter, 56. Bø: Telemark distriktshøgskole.

Skjekkeland, Martin. 1997. Dei norske dialektane. Tradisjonelle særdrag i jamføring med skriftmåla. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Skjekkeland, Martin. 2000. Dialektutviklinga i Noreg dei siste 15 åra. Drøfting og analyse. Skriftserien, 67. Kristiansand: Høgskolen i Agder.

Skjekkeland, Martin. 2005. Dialektar i Noreg. Tradisjon og fornying. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Skjekkeland, Martin. 2009. Språk og samfunn i endring. Ein studie av tilhøvet mellom lokal identitet og talemålsutvikling. Oslo: Novus.

Skjekkeland, Martin. 2011. “Kva ei ordsamling frå Agder fortel om talemålet på 1600-talet.” I: Helge Sandøy & Ernst Håkon Jahr (red.), Norsk språkhistorie i eldre nynorsk tid (1525–1814). Minneskrift for Kjartan Ottosson, 48–63. Oslo: Novus.

Skjelbred, Dagrun. 2010. Fra Fadervår til Facebook. Skolens lese- og skriveopplæring i et historisk perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget.

Skjølberg, Trygve. 1989. Andreas Christian Møller. Døvstummeinstitutet i Trondhjem og pionértiden i norsk døveundervisning. Bergen: Døves forlag.

Skjølberg, Trygve. 1992. Trondheim offentlige skole for døve (1825–1986). Med hovedlinjene i døveundervisningens historie ute og hjemme. Bergen: Døves forlag.

Skog, Berit. 2002. SMS – Send Melding Straks. Om språk & stil på mobil. Rapport fra forskningsdagene ved NTNU 26. september. ISS-rapport, 62. Trondheim: Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU.

Skolseg, Ellen. 1994. Romeriksdialektens levevilkår i skyggen av Oslo. Upubl. hovedoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Skomedal, Trygve. 1972. “Vokalsystemet i sætesdalsmålet.” I: Magerøy mfl. (red.), Mål og namn. Studiar i nordisk mål- og namnegransking. Heidersskrift til Olav T. Beito, 291–306. Oslo: Universitetsforlaget.

Skovholt, Karianne. 2009. Email literacy in the workplace. A study of interaction norms, leadership communication, and social networks in a Norwegian distributed work group. Doktoravh. Oslo: Universitetet i Oslo.

Skramstad, Tone. 1999. Oslocirkumferensen og språklig regionalisering. En metodetriangulert undersøkelse av språk og normer hos ungdommer på Hadeland. Hovedoppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-7879

Skutnabb-Kangas, Tove. 1980. Tvåspråkighet. Lund: Liber Läromedel.

Sköld, Tryggve. 1961. Die Kriterien der urnordischen Lehnwörter im Lappischen. Uppsala: Uppsala universitet.

Skaalvik, Einar M. & Sidsel Skaalvik. 1996. Selvoppfatning, motivasjon og læringsmiljø. [Oslo:] TANO.

Skånland, Vegard. 1961–1962. “Supplerende og kritiske bemerkninger til Eirik Vandvik: Latinske dokument til norsk historie fram til år 1204.” Historisk tidsskrift 41: 129–146.

Skånland, Vegard. 1968. “Profectio Danorum in Hierosolymam.” Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder 13, 475–477.

Skånland, Vegard. 1969. Det eldste norske provinsialstatutt. Oslo: Universitetsforlaget.

Slangordboka 2005. 2005. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Slangordboka 2006. 2006. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Slangordboka 2007. 2007. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Slowikowska, Beata. 2011. “Tidlig språkutvikling hos et døvt barn av døve foreldre.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 29: 158–187.

Smith, Jeremy. 1996. An historical study of English. Function, form and change. London & New York: Routledge.

Sogner, Sølvi. 2003. “Taterne eller romanifolket.” I: Erik Opsahl & Sølvi Sogner, Norsk innvandringshistorie. Bind 1. I kongenes tid 900–1814, 356–371. Oslo: Pax.

Solberg, Olav. 2003. Forteljingar om drap. Kriminalhistorier frå seinmellomalderen. Bergen: Fagbokforlaget.

Solheim, Randi. 2006. Språket i smeltegryta. Sosiolingvistiske utviklingsliner i industrisamfunnet Høyanger. Doktoravh. Trondheim: NTNU. Digitalt: hdl.handle.net/11250/243673

Solheim, Randi. 2009. “Språkleg standardisering i komplekse situasjonar – om lokal tilpassing, posisjonering og makt.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 27 (1): 145–159.

Sollid, Hilde. 2005. Språkdannelse og -stabilisering i møtet mellom kvensk og norsk. Tromsø-studier i språkvitenskap, 24. Oslo: Novus.

Sommer, Eirik M. Torvaldsson (overs.). 1857. Soga-visor om de norske Konungar og de største Hend i Norrig i den hedenske Tidi til Haaken Jarl sit Fall. Trondheim: Georg E. Petersens Officin.

Sommer, Eirik M. Torvaldsson (overs.). 1864. Saga um Sverre Magnus Sigurdsson, Noregs Konung. Trondheim: Jacob Andersen.

Sommerfelt, Karl L. (overs.). 1871. Njáls saga. Kristiania: Malling.

Sprog på spil 2003 = Sprog på spil. Et udspil til en dansk sprogpolitik. København: Kulturministeriet, 2003.

Spronck, Stef. 2012. “Minds divided. Speaker attitudes in quotatives.” I: Ingrid van Alphen & Isabelle Buchstaller (red.), Quotatives. Cross-linguistic and cross-disciplinary perspectives, 71–116. Amsterdam: John Benjamins.

Språkrådet. 2005. Norsk i hundre! Norsk som nasjonalspråk i globaliseringens tidsalder. Et forslag til strategi. Oslo: Språkrådet.

Språkrådet. 2007. “Språkregler i NRK.” Digitalt: www.sprakradet.no/sprakhjelp/Skrive­regler/ NRK/, søkt november 2016.

Språkrådet. 2010. Språkstatus 2010. Kunnskap frå elleve språkpolitiske område. Digitalt: www.sprakradet.no/upload/Spr%c3%a5kstatus%202010.pdf, søkt 21.12.2016.

Språkrådet. 2011. Språkstatus 2011. Språkpolitisk tilstandsrapport fra Språkrådet. Digitalt: www.sprakradet.no/upload/Spr%c3%a5kstatus%202011.%20Spr%c3%a5kpolitisk%20tilstandsrapport%20fra%20Spr%c3%a5kr%c3%a5det.pdf, søkt 21.12.2016.

Språkrådet. 2012. Språkstatus 2012. Språkpolitisk tilstandsrapport frå språkrådet. Digitalt: www.sprakradet.no/upload/Spr%c3%a5kstatus/Spr%c3%a5kstatus%202012.pdf, søkt 21.12.2016.

Spurkland, Terje. 1991. En fonografematisk analyse av runematerialet fra Bryggen i Bergen. Doktoravh. Oslo: Universitetet i Oslo.

Spurkland, Terje. 2001. I begynnelsen var fuþark. Norske runer og runeinnskrifter. Oslo: Cappelen / Landslaget for norskundervisning.

Stadnamnlova = LOV-1990-05-18-11. Lov om stadnamn. Kulturdepartementet. Digitalt: lovdata.no/lov/1990-05-18-11, søkt 30.05.2017.

Staksnæs, Kirsten. 1932. Lånord i “Stjórn”. Upubl. hovedoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Standal, Arnlaug Flesland. 1981. “Oljenorsk. Språkleg ingeniørkunst eller medvitslaus etteraping?” Syn og Segn 87 (8): 458–462.

Statens bibliotektilsyn. 1998. Prosjektet “Den gylne tegnet” 1995–1997. Økt produksjon av videobøker på tegnspråk. Bedre bibliotektjenester for hørselshemmede. Oslo: Statens bibliotektilsyn.

Statistisk sentralbyrå. 2011. “Navn, 2010.” Digitalt: www.ssb.no/befolkning/statistikker/ navn/aar/2011-01-25, søkt 20.04.2017.

Statistisk sentralbyrå. 2016 a. Dette er Norge 2016. Hva tallene forteller. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Digitalt: www.ssb.no/befolkning/artikler-og-publikasjoner/dette-er-norge-2016, søkt 27.02.2017.

Statistisk sentralbyrå. 2016 b. “Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, 1. januar 2016.” Digitalt: ssb.no/befolkning/statistikker/innvbef, søkt 09.02.2017.

Statped. 2013. Grenseløs læring. Fjernundervisning av døve tegnspråklige elever. Prosjektrapport fra fase II – 2012. Trondheim: Statped / Møller-Trøndelag kompetansesenter.

Stausland Johnsen, Sverre. 2012. “A diachronic account of phonological unnaturalness.” Phonology 29: 505–531.

Stefán Einarsson. 1986. “Harp song heroic poetry (Chadwicks). Greek and Germanic Alternative singing.” I: Stefán Einarsson, Studies in Germanic philology, 62–78. Utg. Anatoly Liberman. Hamburg: Buske.

Steinfeld, Torill. 1986. På skriftens vilkår. Et bidrag til morsmålsfagets historie. Landslaget for norskundervisnings skriftserie, 33. Oslo: Cappelen.

Steinsholt, Anders. 1964. Målbryting i Hedrum. Skrifter frå Norsk målførearkiv, 19. Oslo: Universitetsforlaget.

Steinsholt, Anders. 1972. Målbryting i Hedrum 30 år etter. Skrifter frå Norsk målførearkiv, 26. Oslo: Universitetsforlaget.

Stemshaug, Ane. 2015. Å vere nynorskelev i ei bokmålsverd. Ein kvalitativ kasusstudie av nynorskelevar sitt forhold til eige hovudmål. Upubl. masteroppg. Trondheim: Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Stemshaug, Ola. 1982. “Råd ved namngjeving.” I: Ola Stemshaug (red.), Norsk personnamnleksikon, 93–96. Oslo: Samlaget.

Stemshaug, Ola. 1985. Namn i Noreg. Ei innføring i norsk stadnamngransking. 3. utg. Oslo: Samlaget. — 1. utg. 1973.

Stemshaug, Ola. 1991. Stridane om bynamna Fosna – Kristiansund. Oslo: Novus.

Stemshaug, Ola. 1997. “Finnanger og Finnfossen, Finnen, Vindfinn og Tatafinn.” Maal og Minne, 75–90.

Stemshaug, Ola. 2008. “Namn i Trøndelag og på Nordmøre.” I: Arnold Dalen mfl., Trøndersk språkhistorie. Språkforhold i ein region, 155–225. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Skrifter 2008, 3. Trondheim: Tapir.

Stemshaug, Ola. 2012. “Smørbukk og Sverdrup på feil sokkel.” Syn og Segn 119 (1): 28–32.

Stene, Aasta. 1945. English loan-words in modern Norwegian. A study of linguistic borrowing in the process. Doktoravh. London/Oslo: Oxford University Press / Tanum.

Stenström, Anna-Brita, Gisle Andersen & Ingrid Kristine Hasund. 2002. Trends in teenage talk. Corpus compilation, analysis and findings. Amsterdam: John Benjamins.

Stewart, John. 1987. Shetland place-names. Lerwick: Shetland Library and Museum.

Stjernholm, Karine. 2013. Stedet velger ikke lenger deg, du velger et sted. Tre artikler om språk i Oslo. Doktoravh. Oslo: Universitetet i Oslo.

St.meld. nr. 15. 2000–2001. Nasjonale minoritetar i Noreg. Om statleg politikk overfor jødar, kvener, rom, romanifolket og skogfinnar. Oslo: Kommunal- og regionaldepartementet.

St.meld. nr. 35. 2007–2008. Mål og meining. Ein heilskapleg norsk språkpolitikk. Oslo: Kultur- og kyrkjedepartementet.

Storm, Gustav (red.). 1880. Monumenta historica Norvegiæ. Latinske kildeskrifter til Norges historie i middelalderen. Kristiania: Brøgger. — Fotografisk opptrykk 1973. Oslo: Norsk historisk kjeldeskrift-institutt.

Storm, Gustav. 1884. “Harald Haardraade og Væringerne i de græske Keiseres Tjeneste.” Historisk Tidsskrift 2 (4): 354–386.

Storm, Johan. 1884. Kortere Ordliste med Forklaring af Lydskriften. Kristiania: [s.n.]

Stortingstidende 1975 = Stortingstidende inneholdende 119. ordentlige Stortings forhandlinger 1974–75. Forhandlinger i Stortinget. Oslo: Stortinget. Digitalt: www.stortinget.no/ no/Saker-og-publikasjoner/Stortingsforhandlinger/Lesevisning/?p=1974-75&paid=7&wid=a&psid=DIVL585, søkt 02.12.2016.

Strand, Lone Cecilie. 2007. Babelsk forvirring eller pragmatisk forståelse? En språkbrukanalyse av Stavanger Domkapitels protokoll 1571–1630, med hovedvekt på kodevekslingsteori. Upubl. masteroppg. Stavanger: Universitetet i Stavanger.

Strandberg, Svante. 1998. “Nätaren.” Sydsvenska Ortnamnssällskapets Årsskrift 1998, 93–100.

Strandberg, Svante. 2011. “Vara och Edsvära. Ett diskussionsinlägg om Var- i ortnamn.” I: Ole-Jørgen Johannessen & Tom Schmidt (red.), Etymologiens plass i navneforskningen, 77–92. NORNA-rapporter, 87. Uppsala: NORNA-förlaget.

Stroh-Wollin, Ulla. 2014. “In the company of the Devil and Our Lord through three centuries. Swearing in Swedish dramas.” I: Marianne Rathje (red.), Swearing in the Nordic countries, 175–197. Sprognævnets konferenceserie, 2. København: Dansk Sprognævn.

Stæhr, Andreas. 2014. Social media and everyday language use among Copenhagen youth. Doktoravh. København: Københavns Universitet.

Ståhle, Carl Ivar. 1965. “Lagspråk.” I: Finn Hødnebø (red.), Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Bd. 10, sp. 167–177. Oslo: Gyldendal.

Sudmann, Arnulv (red.). 1948–1966. Norsk allkunnebok. Bd. 1–10. Oslo: Fonna.

Sunde, Anne Mette. 2013. Bortfall av obligatoriske seg-refleksiver. En studie av mønsterlån fra engelsk til norsk. Masteroppg. Trondheim: NTNU. Digitalt: hdl.handle.net/11250/ 243882

Sundnes, Anita E. Carson. 2003. Kamp om ordet. En fortolkende studie av seksuelle skjellsord blant ungdom. Upubl. masteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Sundt, Eilert. 1974. Verker i utvalg. 1. Fante- eller landstrygerfolket i Norge. Utg. H.O. Christophersen. Oslo: Gyldendal. — Først trykt med tittelen Beretning om Fante- eller Land­strygerfolket i Norge. Bidrag til Kundskab om de laveste Samfundsforholde. Kristiania: Brøgger, 1850.

Svandal, Ingvald (red.). 1969. Norsk allkunnebok’s juridiske oppslagsbok. Oslo: Fonna.

Svavar Sigmundsson. 2004. “Icelandic place names with the suffixes -all, -ill, -ull.” I: Astrid van Nahl mfl. (red.), Namenwelten, 308–317. Ergänzungsbände zum Reallexikon der Germanischen Altertumskunde, 44. Berlin – New York: Walter de Gruyter.

Sveen, Karin. 2000. Klassereise. Et livshistorisk essay. Oslo: Oktober.

Svendsen, Bente Ailin & Unn Røyneland. 2008. “Multiethnolectal facts and functions in Oslo, Norway.” International Journal of Bilingualism 12 (1–2): 63–83.

Svennevig, Jan. 1999. “Talespråket – mellom pragmatikk og grammatikk.” I: Martin Engebretsen & Jan Svennevig (red.), Mediet teller! Tverrfaglige perspektiver på skrift og tale, 101–116. Kristiansand: Høgskolen i Agder.

Svennevig, Jan. 2008. “Ikke sant som respons i samtale.” I: Janne Bondi Johannessen & Kristin Hagen (red.), Språk i Oslo. Ny forskning omkring talespråk, 127–138. Oslo: Novus.

Svennevig, Jan. 2009. Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. 2. utg. Oslo: Landslaget for norskundervisning / Cappelen Akademisk Forlag.

Svennevig, Jan. 2012. “‘og jeg bare hallo liksom’ Hallo som diskursmarkør i samtale.” I: Jan Lindström & Sofie Henricson (red.), Språk och interaktion 3, 157–174. Nordica Helsingiensia, 30. Helsingfors: Helsingfors universitet. Digitalt: hdl.handle.net/10138/ 37523

Svennevig, Jan. 2014. “‘Det er nå trivelig der innpå, da.’ – en diskursmarkør i tilbakegang.” I: Janne Bondi Johannessen & Kristin Hagen (red.), Språk i Norge og nabolanda. Ny forskning om talespråk, 291–314. Oslo: Novus.

Sverdrup, Jakob. 1925. “Våre innsjønavn.” Maal og Minne, 113–131.

Synopsisen = Fotoversjonen på nettet av Synopsis for Norsk dialektatlas. Digitalt: www.edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid=145&tabid=2165, søkt 09.03.2017.

Syrett, Martin. 2002 a. “Morphological developments from Ancient Nordic to Old Nordic.” I: Oskar Bandle mfl. (red.), The Nordic languages. An international handbook of the history of the North Germanic languages. Bd. 1, 719–729. Handbücher zur Sprach- und Kommunikationswissenschaft, 22.1. Berlin: Walter de Gruyter.

Syrett, Martin. 2002 b. The Roman-alphabet inscriptions of medieval Trondheim. Bd. 1–2. Trondheim: Tapir.

Syvertsen, Ole Bernt. 1997. “Gatenamn.” I: Jørn Sandnes & Ola Stemshaug (red.), Norsk stadnamnleksikon, 55–57. 4. utg. Oslo: Samlaget.

Sæbøe, Randi. 1996. “Norsk språk i møte med en anglo-amerikansk kultur.” I: Christer Laurén & Marianne Nordman (red.), Fackspråk i olika kontexter. Forskning i Norden, 68–75. Vaasa: Vaasan yliopisto.

Særheim, Inge. 1980. Stadnamn i Klepp. Om namngjeving av busetnad og hagar i ei Jær-bygd i endring. Stavanger: Rogalandsforskning.

Særheim, Inge. 1986. “Oppsta, Ævest, Nylst. Litt om stad-namn på Jæren.” Ætt og heim 1985. Lokalhistorisk årbok for Rogaland, 12–58.

Særheim, Inge. 1992. Sirdal. Namn og stader. 1. Namnetolkingar. Tonstad: Sirdal kommune.

Særheim, Inge. 1999. Namn og gard. Studium av busetnadsnamn på -land. Doktoravh. Bergen: Universitetet i Bergen.

Særheim, Inge. 2000. “Toponyms as evidence of change within the morphological system of a dialect.” I: Gudrún Thórhallsdóttir (red.), The Nordic languages and modern linguistics 10. Proceedings of the Tenth International Conference of Nordic and General Linguistics, University of Iceland, June 6–8, 1998, 223–230. Reykjavík: University of Iceland.

Særheim, Inge. 2003. Frå Feisteinen til Napen. Stadnamn i Rogaland. Årbok for Stavanger Turistforening 2002. Stavanger: Stavanger Turistforening.

Særheim, Inge. 2007. Stadnamn i Rogaland. Bergen: Fagbokforlaget.

Særheim, Inge. 2011. “Nokre kjelder som gjev opplysningar om sørvestlandsk mål i eldre nynorsk tid.” I: Helge Sandøy & Ernst Håkon Jahr (red.), Norsk språkhistorie i eldre nynorsk tid (1525–1814). Minneskrift for Kjartan Ottosson, 108–123. Oslo: Novus.

Særheim, Inge. 2012. “Official naming in Hå, Klepp and Time.” I: Botolv Helleland mfl. (red.), Names and identities, 235–242. Oslo Studies in Language, 4 (2). Oslo: University of Oslo.

Sæther, Kari-Anne. 2001. Dialektforskjeller i realiseringen av indirekte objekt. Hovedoppg. Tromsø: Universitetet i Tromsø. Digitalt: hdl.handle.net/10037/185

Sævik, Ragnhild. 2000. Variasjon og endring i talemålet på søre Sunnmøre. Ei sosiolingvistisk gransking av talemålet i Herøy, Ulstein, Hareid og Sande. Upubl. hovedoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Søndergaard, Bent. 1972. Indledende studier over den nordiske stednavnetype lev (löv). Navnestudier udgivet af Institut for Navneforskning, 10. København: Akademisk forlag.

Sønnesyn, Janne. 2013. Dialekt eller nynorsk i radioen? Ei undersøking av språkbruk og språk­haldningar i NRK Sogn og Fjordane. Masteroppg. Bergen: Universitetet i Bergen. Digitalt: hdl.handle.net/1956/7617

Søreide, Lars. 1930. Nordfjordmálet. Norske maalføre, 12. Oslo: Norli.

Sørlie, Mikjel. 1945. “Vokalreduksjon i vestnorske målføre.” Maal og Minne, 34–48.

Sørlie, Mikjel. 1950. Bergens eldste bymål. Selskapet til vitenskapenes fremme. Småskrifter, 3. Bergen: Eide.

Tagg, Caroline. 2012. Discourse of text messaging. Analysis of SMS communication. Continuum discourse series. New York: Continuum.

Talemålet i Valle og Hylestad. Nettsted laget av Valle Mållag. Digitalt: www.vallemal.no, søkt 09.03.2017.

Tamaševičius, Giedrius. 2014. “Five decades of swearing on air in Lithuania.” I: Marianne Rathje (red.), Swearing in the Nordic countries, 83–98. Sprognævnets konferenceserie, 2. København: Dansk Sprognævn.

Taranger, Absalon (oms.). 1915. Magnus Lagabøters Landslov. Kristiania: Cammermeyer. — Uendra opptrykk 1979. Oslo – Bergen: Universitetsforlaget.

TAUS = TAUS. Talemålsundersøkelsen i Oslo. Tekstlaboratoriet, Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo. Digitalt: tekstlab.uio.no/nota/taus

Tegn og Tale 1944 = “Tegnliste.” Vedlegg til Tegn og Tale 25 (5), 1944.

Tegn og Tale 1950 = “Døves jul.” Vedlegg til Tegn og Tale 31 (12), 1950.

tegnordbok.no = Norsk tegnordbok. Statped. Digitalt: tegnordbok.no

Tegnspråk-kurs 1973–1979 = Tegnspråk-kurs. Kurstrinn 1–5. Bergen: Norske døves landsforbund og Norges Døveforbund, 1973–1979.

Temmerman, Rita. 2000. Towards new ways of terminology description. The sociocognitive approach. Amsterdam/Philadelphia: John Benjamins.

Tetzchner, Stephen von & Harald Martinsen. 1991. Språk og funksjonshemming. En innføring i tegnopplæring og bruk av kommunikasjonshjelpemidler. Oslo: Gyldendal.

Theil, Rolf. 2012. “Romani og norsk språkhistorie.” I: Unn Røyneland & Hans-Olav Enger (red.), Fra holtijar til holting. Språkhistoriske og språksosiologiske artikler til Arne Torp på 70-årsdagen, 367–382. Oslo: Novus.

Theil, Rolf (red.). 2014. Vandriane rakkrar. Taterne forteller. Taterane fortel. Oslo: Novus.

Theil, Rolf. 2015. “Norsk romani.” I: Gulbrand Alhaug & Aud-Kirsti Pedersen (red.), Namn i det fleirspråklege Noreg, 121–138. Oslo: Novus.

Thelander, Kerstin. 2007. “Tilltal och tilltalsväxling i svensk dramadialog.” Språk och stil 17: 49–85.

Thelander, Mats. 2009. “Ekon av samtal. Om dramadialog som källa för äldre talspråk.” I: Henrik Hovmark, Iben Stampe Sletten & Asgerd Gudiksen (red.), I mund og bog. 25 artikler om sprog tilegnet Inge Lise Pedersen på 70-årsdagen d. 5. juni 2009, 325–336. København: Museum Tusculanum.

Thibault, Paul. 2000. “The multimodal transcription of television advertisement: theory and practice.” I: Anthony Baldry (red.), Multimodality and multimediality in the distance learning age, 311–385. Campobasso: Palladino.

Thoengen, Vigdis. 1994. Hallingmål eller bokmål? En talemålsundersøkelse blant skolebarn i Nes i Hallingdal. Upubl. hovedoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Thomason, Sarah Grey. 2001. Language contact. An introduction. Edinburgh: Edinburgh University Press.

Thomason, Sarah Grey & Terrence Kaufman. 1988. Language contact, creolization and genetic linguistics. Berkeley: University of California Press.

Thorson, Per. 1952. Studies in Caithness place-names. Upubl. manus. Universitetet i Bergen.

Thorson, Per. 1958. Farm-names of Norse origin in the north of Scotland (Caithness). Upubl. manus. Universitetet i Bergen.

Time, Tor. 1973. Jærmål. Bygde- og sentrumsmål hjå eldre og yngre i Time. Upubl. hovedoppg. Bergen: Universitetet i Bergen.

Tomasson, Jørgen. 1625. = Hannaas 1911 a.

Torfæus, Tormod. 1711. Historia rerum Norvegicarum. Bd. 1–4. København: Joachim Schmetgen.

Torp, Alf & Hjalmar Falk. 1898. Dansk-norskens lydhistorie. Med særligt hensyn paa orddannelse og bøining. Kristiania: Aschehoug.

Torp, Arne. 1982. Norsk og nordisk før og no. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlag­et.

Torp, Arne. 1999. “Bygdemål og sentrumsmål i Ringebu.” I: Turid Kleiva mfl. (red.), Austlandsmål i endring. Dialektar, nynorsk og språkhaldningar på indre Austlandet, 85–99. Oslo: Samlaget.

Torp, Arne. 2003. “Frekvens, trykkletthet, reduksjon.” I: Jan Terje Faarlund (red.), Språk i endring. Indre norsk språkhistorie, 219–254. Oslo: Novus.

Torp, Arne. 2007. R. Ei urokråke i språket. Oslo: Samlaget.

Torp, Arne. 2011. “Islandsk og strilemål – antidansk? Fonologiske parallellutviklinger i islandsk og sørvestnorsk sett i et nordisk perspektiv.” Orð og tunga 13: 11–35.

Torp, Arne & Lars S. Vikør. 2003. Hovuddrag i norsk språkhistorie. 3. utg. Oslo: Gyldendal. — 1. utg. 1993.

Townend, Matthew. 2002. Language and history in Viking Age England. Linguistic relations between speakers of Old Norse and Old English. Studies in the early Middle Ages, 6. Turnhout: Brepols.

Traugott, Elizabeth C. 1989. “On the rise of epistemic meanings in English. An example of subjectification in semantic change.” Language 65: 31–55.

Trudgill, Peter. 1997. “Typology and sociolinguistics. Linguistic structure, social structure and explanatory comparative dialectology.” Folia Linguistica 31 (3–4): 349–360.

Trudgill, Peter. 2011. Sociolinguistic typology. Social determinants of linguistic complexity. Oxford: Oxford University Press.

Tryti, Tone. 1984. Norsk slang. Oslo: Universitetsforlaget.

Tryti, Tone. 2008. Norsk slangordbok. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Tufte, Edward R. 2003. The cognitive style of PowerPoint. Connecticut: Graphics Press.

Tveitane, Mattias. 1968. Den lærde stil. Oversetterprosa i den norrøne versjonen av Vitæ Patrum. Doktoravh. Bergen: Norwegian Universities Press.

Tveitane, Mattias. 1982 a. “‘Havets høyhet og luftens letthet.’ Om lærdom og latinismer i norrønt og norsk språk.” I: Egil Kraggerud (red.), Klassisk og norsk. 12 essays om antikken og den klassiske innflytelse i Norge, 167–181. Oslo: Gyldendal.

Tveitane, Mattias. 1982 b. “Ordlagingstyper i norske elvenavn.” Studier i Nordisk Filologi 63: 121–141.

Tveitane, Mattias. 1984. “Nidelva, Nissan, Nisser og Nissedal.” Namn og Nemne 1: 23–33.

Tvitekkja, Sigfrid. 1998. Talemålsendring og sosial variasjon. Ei gransking av sosiolingvistiske tilhøve i Vinje i Vest-Telemark. Upubl. hovedoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Tylden, Per. 1944. Me – vi. Ein studie frå det gamalnorske og mellomnorske brevriket. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. II. Hist.-filos. klasse. 1944, 4. Oslo: Dybwad.

Tylden, Per. 1956. 2. persons personlege pronomen dualis og pluralis i gamalnorsk og mellomnorsk diplommål. Årbok for Universitetet i Bergen 1956. Historisk-antikvarisk rekke, 4. Bergen: Grieg.

Tønnesson, Johan. 2006. “Alle tekster er sammensatte.” Norsklæreren 4: 9–15.

Uchermann, Vilhelm. 1892–1896. De Døvstumme i Norge. Bidrag til Kjendskabet til Døv­stumhedens Udbredelse, Aarsager og Sygdomsbillede, dens Forhold til de blodbeslægtede Ægte­skaber, samt de Døvstummes sociale Vilkaar. Tilligemed Bemærkninger om dens Erkjendelse, Forebyggelse og Behandling. Bd. 1–3. Kristiania: Cammermeyer.

Udir 2007 = Læreplan i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Oslo: Utdanningsdirektoratet, 2007. Digitalt: udir.no/kl06/NOR7-01, søkt 10.02.2017.

Udir 2013 = “Samisk opplæring.” Utdanningsdirektoratet, 2013. Digitalt: udir.no/laring-og-trivsel/samisk/samisk-opplaring2, søkt 08.02.2017.

Udir 2016 = “Statistikk om grunnskolen.” Utdanningsdirektoratet, 2016. Digitalt: udir.no/tall-og-forskning/finn-forskning/tema/elever-og-ressurser-i-grunnskolen, søkt 08.02.2017.

Udir 2017 = “Om LEXIN.” Utdanningsdirektoratet. Digitalt: lexin.udir.no/?mode=about &sub-mode=about&ui-lang=nbo, søkt 22.05.2017.

UiB 2007 = Sandøy, Helge & Lars Helge Nilsen. 2007. Både i pose og sekk. Framlegg til språkpolitikk for Universitetet i Bergen. Bergen: Universitetet i Bergen. Digitalt: www.uib.no/info/aktuelt/UiB_spraak_2007.pdf, søkt 22.11.2016.

Ulland, Harald. 1984. “Det bergenske ego. Om formene eg, e og jei i bergensk.” Talemål i Bergen 1: 28–53.

Ulset, Kari Anne Vold. 2002. Språklig regionalisering i Trøndelag? En studie av ungdommers talemål i nedre Melhus. Upubl. hovedoppg. Trondheim: NTNU.

Ulvestad, Bjarne. 1966. “Vokalsystematikken til Ivar Aasen.” Maal og Minne, 35–52.

Ulvestad, Bjarne. 1998. “Ivar Aasen og granskinga av sunnmørsmålet.” I: Jarle Bondevik & Oddvar Nes (red.), Ivar Aasen-studiar. Bd. 1, 55–89. Skrifter frå Ivar Aasen-selskapet, B1. Bergen: Norsk bokreidingslag.

Underhill, Robert. 1988. “Like is, like, focus.” American Speech 63 (3): 234–246.

UNO = UNO-korpus. Ungdomsspråk och språkkontakt i Norden. Talespråksdelen Oslo. Digitalt: clu.uni.no/humfak/uno/, søkt 09.05.2017.

Utgård, Karl Arne. 2002. Juridisk og administrativ ordliste. Oslo: Samlaget.

Utne, Ivar. 2006. Oversikt over norsk fornavnshistorie. Bergen: Universitetet i Bergen.

Utne, Ivar. 2011. Hva er et navn? Tradisjoner. Navnemoter. Valg av fornavn og etternavn. Oslo: Pax.

Utne, Ivar. 2012. “Ti år med den norske navneloven.” I: Studia anthroponymica Scandinavica 30: 71–121.

Utrydningstruede fortellinger 2012 = Utrydningstruede fortellinger. På tegnspråk. [DVD.] Trondheim: Møller-Trøndelag kompetansesenter.

Vadum, Kristoffer. 2015. Bruk av kanonistisk litteratur i Nidarosprovinsen ca. 1250–1340. Doktoravh. Oslo: Universitetet i Oslo.

Vagle, Wenche. 1990. Radiospråket – talt eller skrevet? Syntaktiske og pragmatiske tilnærminger i semiotisk perspektiv. Oslo-studier i språkvitenskap, 6. Oslo: Novus.

Vagle, Wenche. 2007. “I think the listeners would like to ask you, Mr Prime minister, …”. The history of texts and contexts in Norwegian radio with emphasis on the early period. Doktoravh. Acta Humaniora, 317. Oslo: Universitetet i Oslo.

Vandvik, Eirik. 1944. “National Admixture in Medieval Latin.” Symbolae Osloenses 33: 81–101.

Vandvik, Eirik. 1959. Latinske dokument til norsk historie. Fram til år 1204. Oslo: Samlaget.

Vandvik, Eirik. 1962. Magnus Erlingssons privilegiebrev og kongevigsle. Utg. Vegard Skånland. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. II. Hist.-filos. klasse. Ny serie, 1. Oslo: Universitetsforlaget.

Vannebo, Kjell Ivar. 1984. En nasjon av skriveføre. Om utviklinga fram mot allmenn skriveferdighet på 1800-tallet. Oslo-studier i språkvitenskap, 2. Oslo: Novus.

Vedel, Anders Søffrensen. 1571. Antichristus Romanus. Romske Paffuers leffnede oc gerninger, fra Apostlers tid indtil dette 1571 Aar. København: Matz Wingaardt.

Vedtekter for Norsk språkråd fastsatt ved kongelig resolusjon 29. oktober 1971, med seinere endringer 7. april 1972, 9. januar 1976, 25. november 1983, 10. februar 1984, 20. november 1987 og 10. januar 1992.

Veka, Olav. 2000. Norsk etternamnleksikon. Norske slektsnamn utbreiing, tyding og opphav. Oslo: Samlaget.

Veka, Olav. 2002. “‘… ægte hjemlige og passende for Folkeslaget’.” I: Tove Bull mfl. (red.), Venneskrift til Gulbrand Alhaug, 226–229. Tromsø: Universitetet i Tromsø.

Vennemann, Theo. 1999 a. “Remarks on some British place names.” I: Interdigitations. Essays for Irmengard Rauch, 25–62. New York: Peter Lang.

Vennemann, Theo. 1999 b. “Volksetymologie und Ortsnamenforschung.” Beiträge zur Namenforschung. Neue Folge 34: 269–322.

Vennemann, Theo. 2000. “Grundfragen der Ortsnamenforschung, dargestellt an den Beispielen Ebersberg und Yssingeaux sowie weiteren bayerischen und europäischen Örtlichkeitsnamen.” I: Bernhard Schäfer (red.), Land um den Ebersberger Forst. Beiträge zur Geschichte und Kultur. Jahrbuch des Historischen Vereins für den Landkreis Ebersberg e.V. Bd. 2 (1999), 7–28. Neukeferloh/München: Verlag Lutz Garnies.

Venås, Kjell. 1977. Hallingmålet. Oslo: Samlaget.

Venås, Kjell (red.). 1990. Den fyrste morgonblånen. Tekster på norsk frå dansketida. Utg. Det norske språk- og litteraturselskap. Oslo: Novus.

Venås, Kjell mfl. 1983. “Tilråding om ordtilfanget i nynorsk.” I: Arne Lauvhjell (red.), Heit strid om nynorsk. Dokument og meiningar 1980–83, 15–49. Oslo: Novus.

Vestrum, Arne. 1898. Ei liti lærebok i kjemi. Skrivi aat lærarskular, landbruksskular og andre ungdomsskular. Kristiania: Bertrand Jensen.

Vidsteen, Christian. 1884. Oplysninger om Vossemaalet. Bergen: Giertsen.

Vidsteen, Christian. 1885. Oplysninger om Bygdemaalene i Hardanger. Med et Anhang om Fær­öisk. Bergen: Giertsen.

Vikør, Lars S. 1990. “I staden for -heit. Ein studie i syntaktisk purisme.” Maal og Minne 1–2: 23–54.

Vikør, Lars S. 1994. “Terminologiarbeid og terminologiproblem i nynorsk.” Mål og Makt 3: 3–18.

Vikør, Lars S. 1999. “Austlandsmål i endring.” I: Turid Kleiva mfl. (red.), Austlandsmål i endring. Dialektar, nynorsk og språkhaldningar på indre Austlandet, 13–48. Oslo: Samlaget.

Vikør, Lars S. 2006. “Noreg.” I: Tore Kristiansen & Lars S. Vikør (red.), Nordiske språk­haldningar. Ei meiningsmåling, 61–84. Moderne importord i språka i Norden, 4. Oslo: Novus.

Vikøren, Kjersti Drøsdal. 2010. “Standard Norge gjør norsk terminologi tilgjengelig.” Språknytt 38 (3): 21–23.

Vikøren, Kjersti Drøsdal & Jan Hoel. 2012. “SNORRE – Standard Norges nye termbase.” Terminfo 2. Digitalt: www.terminfo.fi/sisalto/snorre-standard-norges-nye-termbase-119.html, søkt 29.11.2016.

Vinje, Finn-Erik. 1978. Et språk i utvikling. Oslo: Aschehoug.

Vinje, Finn-Erik. 1998. “Talemålsnormering i NRK.” I: Ruth Vatvedt Fjeld & Boye Wangensteen (red.), Normer og regler. Festskrift til Dag Gundersen 15. januar 1998, 143‒157. Oslo: Nordisk forening for leksikografi.

Vogt-Svendsen, Marit. 1981. “Mouth position & mouth movement in Norwegian Sign Language.” Sign Language Studies 10: 363–376.

Vogt-Svendsen, Marit. 1983 a. Norske døves tegnspråk. Noen pedagogiske og språkvitenskapelige aspekter. Trondheim: Tapir.

Vogt-Svendsen, Marit. 1983 b. “Undervisning om eget språk. Noen eksempler på hvordan og hvorfor.” I: Jon Magne Tellevik, Marit Vogt-Svendsen & Odd-Inge Schröder (red.), Tegnspråk og undervisning av døve barn, 89–104. Trondheim: Tapir.

Vogt-Svendsen, Marit. 1987. Tegnspråk og norsk og blandingsformer av de to språkene. SPAS 1987, 2. Hosle: Statens spesiallærerhøgskole.

Vogt-Svendsen, Marit. 1990. Interrogative strukturer i norsk tegnspråk. En analyse av non­manuelle komponenter i 86 spørsmål. Doktoravh. Trondheim: Universitetet i Trondheim.

Vogt-Svendsen, Marit & Rita Bergman. 2006. “Point buoys: The weak hand as a Point of reference for time and space.” I: Myriam Vermeerberge, Lorraine Leeson & Onno A. Crasborn (red.), Simultaneity in signed languages. Form and function. Amsterdam: John Benjamins.

Vonen, Arnfinn Muruvik. 1997. 1997. Et merkeår i døveundervisningens historie. Skådalen Pub­lication Series, 2. Oslo: Skådalen kompetansesenter.

Vonen, Arnfinn Muruvik. 2006. “Tegnspråk i et lingvistisk perspektiv.” I: Sissel Redse Jørgensen & Rani Lill Anjum (red.), Tegn som språk. En antologi om tegnspråk, 125–150. Oslo: Gyldendal.

Vonen, Arnfinn Muruvik. 2009. “Norsk tegnspråk og døves språksituasjon i Norge.” I: Tove Bull & Anna-Riitta Lindgren (red.), De mange språk i Norge. Flerspråklighet på norsk, 85–106. Oslo: Novus.

Vonen, Arnfinn Muruvik. 2013. “Ja til språklig mangfold.” Adresseavisen 08.03.2013.

Vuorela, Katri & Lars Borin. 1998. “Finnish Romani.” I: Ailbhe Ó Corráin & Séamus Mac Mathúna (red.), Minority languages in Scandinavia, Britain and Ireland, 51–76. Studia Celtica Upsaliensia, 3. Uppsala: Almqvist & Wiksell International. Digitalt: spraakbanken.gu.se/personal/lars/pblctns/FinnishRomani.pdf, søkt 22.12.2016.

Vaage, Odd Frank. 2005. Norsk mediebarometer 2004. Statistiske analyser, 68. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Vaage, Odd Frank. 2015. Norsk mediebarometer 2014. Statistiske analyser, 143. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Vågslid, Eivind. 1974. Stadnamntydingar. Bd. 2. Oslo.

Waitz, Georg (red.). 1884. Vita Anskarii auctore Rimberto. Accedit Vita Rimberti. Hannover: Hahn.

Walter, Ernst. 1976. Lexikalisches Lehngut im Altwestnordischen. Untersuchungen zum Lehngut im ethisch-moralischen Wortschatz der frühen lateinisch-altwestnordischen Übersetzungsliteratur. Abhandlungen der Sächsischen Akademie der Wissenschaften zu Leipzig. Philologisch-historische Klasse, 66 (2). Berlin: Akademie-Verlag.

Weinreich, Uriel. 1953. Languages in contact. Findings and problems. Publications of the Linguistic Circle of New York, 1. New York: Linguistic Circle of New York.

[Westen, Thomas von.] 1755. Den siungende Guds Tieneste hiemme i Huuset. Trondheim: Jens Christ. Winding.

Westerdahl, Christer. 1995. “Schiff- und Bootsbau: Samischer Bootsbau. Teil I.” Deutsches Schiffahrtsarchiv 18: 233 – 260.

Western, August. 1921. Norsk riksmåls-grammatikk. For studerende og lærere. Kris­tiania: Asche­houg.

Wetås, Åse. 2000. Namneskiftet Kristiania – Oslo. Oslo: Novus.

Wetås, Åse. 2004. “Kva er tydinga av namnet Oslo? Ein enket blant åtte granskarar i Noreg og Sverige.” Maal og Minne, 129–147.

Wetås, Åse. 2008. Kasusbortfallet i mellomnorsk. Ein komparativ studie av proprialt og appellativisk materiale. Doktoravh. Acta Humaniora, 360. Oslo: Universitetet i Oslo.

Wie, Ona Bø. 2005. Kan døve bli hørende? En kartlegging av de hundre første barna med cochleaimplantat i Norge. Oslo: Unipub.

Wiedner, Jakob Anton Paul. 2016. (De)mystifying Norwegian Romani. The discursive construction of a minority language. Doktoravh. Oslo: Universitetet i Oslo.

Wiggen, Geirr (red.). 1974. Ny målstrid. Ei samling artikler og innlegg om språk, samfunn og ideologi. Oslo: Novus.

Wiik, Kalevi. 1995. “The Baltic Sea Prosodic Area Revisited.” I: Seppo Sohunen (red.), Itämerensuomalainen kultuurialue. The Fenno-Baltic cultural area, 75–90. Helsinki: SKS.

Wiik, Kalevi. 1997. “The Uralic and finno-Ugric Phonetic substratum in Proto Germanic.” Linguistica Uralica 33 (4): 258–280.

Wiik, Kalevi. 1999. “North European Populations and Languages.” I: Ago Künna (red.), Indoeuropean-Uralic-Siberian linguistic and cultural contacts, 292–300. Tartu: University of Tartu, Division of Uralic languages.

Wijk-Andersson, Elsie. 1992. Bara i fokus. En semantisk-syntaktisk studie av bara och dess ekvivalenter i nysvenskt skriftspråk. Skrifter utgivna av Institutionen för nordiska språk vid Uppsala universitet, 27. Uppsala: Uppsala universitet.

Wijk-Andersson, Elsie. 1997. “Begreppet grammatikalisering belyst med svenska exempel.” Språk och stil 7: 19–35.

Wiktorsson, Per-Axel. 2012. “Medeltida teckenspråk. Två handskrifter från svenskt område berättar.” I: Per-Axel Wiktorsson (red.), Texter och tecken från svensk medeltid, 73–96. Samlingar utgivna av Svenska fornskrift-sällskapet. Serie 3. Smärre texter och undersökningar, 6. Uppsala: Svenska fornskrift-sällskapet.

Wilhelmsen, Marit, Bjørn Are Holth, Øyvin Kleven & Terje Risberg. 2013. Minoritetsspråk i Norge. En kartlegging av eksisterende datakilder og drøfting av ulike fremgangsmåter for statistikk om språk. Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Wilse, Jacob Nicolai. 1790–1798. Reise-Iagttagelser i nogle af De nordiske Lande, med Hensigt til Folkenes og Landenes Kundskab. Del 1–5. København: C. Poulsen.

Windt-Val, Benedicta. 2011. “Den nordiske navnerenessansen – forutsetninger, forløp og resultater.” Studia anthroponymica Scandinavica 29: 105–122.

Winford, Donald. 2003. An introduction to contact linguistics. Oxford: Blackwell.

Winter-Hjelm, Henrik (overs.). 1850. Strenglege eller Sangenes Bog. Kristiania: Feilberg & Landmark.

Wittrup, Edward B.W. 1863. Om det Engelske Slang og Cant. Arendal: Skolen.

Worren, Dagfinn. 1980. “Om bortfall av palatal nasal på Søre Sunnmøre.” I: Maal og Minne, 193–214.

Wright, Sue. 2004. Language policy and language planning. From nationalism to globalism. Houndsville, Basingstoke, Hampshire & New York: Palgrave Macmillan.

Ytreberg, Espen. 2008. “Om det planlagt spontane.” Norsk Medietidsskrift 1: 22‒37.

Zachrisson, Inger. 1996. “Südliche Samen – Archäologie und schriftliche Quellen.” I: Lars Gunnar Larsson (red.), Lapponica et Uralica. 100 Jahre finnisch-ugrischer Unterricht an der Universität Uppsala, 127–135. Uppsala: Almquist & Wiksell.

Zachrisson, Inger (red.). 1997. Möten i gränsland. Samer och germaner i Mellanskandinavien. Stockholm: Statens Historiska Museum.

Zachrisson, Inger. 2001. “Encounters in Border Country. Saami and Germanic peoples in central Scandinavia.” I: Birgi Arrhenius (red.), Kingdoms and regionality, 13–17. Stockholm: Archeological Research Laboratory.

Zachrisson, Inger. 2004. “Samisk-nordiska kulturkontakter i Mellanskandinavien under 6-700-talen e. Kr. (vendeltid) – utifrån det arkeologiska materialet.” I: Jurij Kusmenko (red.), The Sámi and the Scandinavians. Aspects of 2000 years of contact, 9–16. Schriften zur Kulturwissenschaft, 55. Hamburg: Dr. Kovač.

Zachrisson, Inger. 2006, “För tusen år sedan. En resa bland sydsamer.” I: Andrea Amft & Mikael Svonni (red.), Sápmi Y1K – livet i samernas bosättningsområden för ett tusen år sedan, 75–84. Umeå: Samiska studier, Umeå universitet.

Öberg, Jan (red.). 1997. Formularia Lincopensia. Zwei spätmittelalterliche Briefsteller aus dem Bistum Linköping (Cod. Upsal. C 204). Studia Latina Stockholmiensia, 40. Stockholm: Almqvist & Wiksell International.

Øhre, Beate. 1987. Tegnspråkutvikling hos et døvt barn i siste halvdel av annet leveår. En studie av døv jente med døve foreldre. Upubl. hovedoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Ølmheim, Per Arvid. 1983. “.. sa sogningen til fjordingen.” Målføre i Sogn og Fjordane. Bergen: Sogn mållag & Firda mållag.

Østby, Andreas E. 2005. Kebabnorsk ordbok. Oslo: Gyldendal.

Österberg, Oskar. 1916. Teckenspråket. Med rikt illustrerad ordbok över det av Sveriges döv­stumma använda åtbördsspråket. Uppsala: P. Alfr. Persons förlag. — Faksimileutg. 1994.

Østmoe, Tor Ivar (overs.). 2002. Pondus. Licetne interpellare? [Tegneserie av Frode Øverli.] Oslo: MareSilva.

Østmoe, Tor Ivar (overs.). 2004. Nilus. Vita Pharaonis. [Tegneserie av Agostino og Franco Origone.] Vinterbro: MareSilva.

Østmoe, Tor Ivar (overs.). 2007. Pondus. Mortales clamores! [Tegneserie av Frode Øverli.] Oslo: MareSilva.

Østmoe, Tor Ivar (overs.). 2011. Helgus. Tempestas Praedicta. [Tegneserie av Lars Mortimer.] Oslo: MareSilva.

Øyehaug, Olbjørn. 1972. Ein studie i delar av lydverket hos eldre og yngre i Ørsta. Litt om korleis og kvifor det har vorte brigda. Upubl hovedoppg. Bergen: Universitetet i Bergen.

Øyen, Ørjar. 2007. “‘Å få Kongen i Hål’ – Brønnøymålet frå eit kjøkkenbord.” Årbok for Helgeland 2007: 36–43.

Øygarden, Helene. 1995. Dativ i Vågå-målet. Bruken hjå eldre og yngre i dag. Upubl. hovedoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Øyri, Audun. 1988. Norsk medisinsk ordbok. Oslo: Samlaget.

Øyri, Audun. 2002. Medisinsk lommeordbok. 3. utg. Oslo: Samlaget.

Ågedal, Reidar. 2001. Mellom kyst og innland. Ei gransking av talemålet i Konsmo i Vest-Agder. Upubl. hovedoppg. Kristiansand: Høgskolen i Agder.

Aarset, Terje. 1977. “Dobbelnamn i Vartdal, Hareid og Ulstein.” Tidsskrift for Sunnmøre Historielag 1977, 23–39.

Aarset, Terje. 1982. “Dobbelnamn.” I: Ola Stemshaug (red.), Norsk personnamnleksikon, 88–92. Oslo: Samlaget.

Aarset, Terje. 1985. “Den nordiske namnerenessansen i bygd og by på Sunnmøre.” I: Sigurd Fries & Roland Otterbjörk (red.), Regional och sosial variation i nordiskt personnamnsskick, 109–116. NORNA-rapporter, 29. Uppsala: NORNA-förlaget.

Aarset, Terje. 1996. “Innleiing.” I: Ivar Aasen, Det norske Folkesprogs Grammatik, IX–XXIV. Ny utg. ved Terje Aarset. Skrifter frå Ivar Aasen-instituttet, 1. Volda: Høgskulen i Volda. — 1. utg. 1848. Kristiania: Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.

Aarseth, Arne. 1974. Osmålet. Et Hordalands-mål i forandring. Upubl. hovedoppg. Bergen: Universitetet i Bergen.

Aarseth, Espen. 2000. “Interaksjon som utopi – er det forskjell på skjerm og papir?” I: Petter Dyndahl mfl. (red.), Tekst og tone på Internett. Rapport fra en nasjonal etterutdanningskonferanse for musikk- og norskfaglig personale ved høgskoler som gir allmennlærerutdanning, Hamar 14.–16.12.1998, 37–41. Hamar: Høgskolen i Hedmark.

Aarsæther, Finn. 2010. “The use of multiethnic youth language in Oslo.” I: Pia Quist & Bente Ailin Svendsen (red.), Multilingual urban Scandinavia. New linguistic practices, 111–126. Bristol: Multilingual Matters.

Aarsæther, Finn. 2013. “Flerspråklighet i forskning, lovverk og læreplaner.” I: Vibeke Bjarnø, Mette Elisabeth Nergård og Finn Aarsæther. Språklig mangfold og læring. Didaktikk for flerspråklige klasserom. Oslo: Gyldendal.

Aasen, Ivar. 1848. Det norske Folkesprogs Grammatik. Kristiania: Det Kongelige Norske Viden­skabers Selskab. — Ny utg. i 1996 med latinsk skrift og med innledning ved Terje Aarset. Volda: Høgskulen i Volda.

Aasen, Ivar. 1850. Ordbog over det norske Folkesprog. Kristiania: Carl C. Werner. ― Ny utg. i 2000 ved Kristoffer Kruken & Terje Aarset. Oslo: Samlaget.

Aasen, Ivar. 1853. Prøver af Landsmaalet i Norge. Kristiania: Carl C. Werner.

Aasen, Ivar. 1854. “Om norske Folkenavne.” Folkevennen, 32–49.

Aasen, Ivar. 1855. “Register over norske Folkenavne.” Folkevennen, 277–306.

Aasen, Ivar. 1864. Norsk Grammatik. Kristiania: Malling. — Ny utg. i 1965 med latinsk skrift. Oslo: Universitetsforlaget.

Aasen, Ivar. 1873. Norsk Ordbog med dansk Forklaring. Kristiania: Malling. — Ny utg. i 2003 med latinsk skrift og med innledning ved Kristoffer Kruken & Terje Aarset. Oslo: Samlaget.

Aasen, Ivar. 1875. Heimsyn. Ei snøgg Umsjaaing yver Skapningen og Menneskja, tilmaatad fyre Ungdomen. Kristiania: Samlaget.

Aasen, Ivar. 1878. Norsk Navnebog, eller Samling af Mandsnavne og Kvindenavne. Kristiania: Malling.

Aasen, Ivar. 1925. Norsk Maalbunad. Samanstilling av norske ord etter umgrip og tyding. Oslo: Samlaget.

Aasen, Kristine Nymark. 2011. Stavanger-dialekten 30 år etter. Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Stavanger. Bergen: Universitetet i Bergen. Digitalt: folk.uib.no/hnohs/DEP/Kristine%20Aasen.pdf

Aasheim, Stine Cecilie. 1995. “Kebab-norsk”. Framandspråkleg påverknad på ungdomsspråket i Oslo. Upubl. hovedoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Aasheim, Stine Cecilie. 1997. “‘Kebab-norsk’. Fremmedspråklig påvirkning på ungdomsspråket i Oslo.” I: Ulla-Britt Kotsinas, Anna-Brita Stenström & Anna-Malin Karlsson (red.), Ungdomsspråk i Norden. Föredrag från ett forskarsymposium, 235–242. Stockholm: Stockholms universitet.