Kapittel 2: Uformelt talespråk

Av Jan Svennevig og Ingrid Kristine Hasund

Det uformelle talespråket er noe av det som forandrer seg mest og raskest i språket. De mest aktive endringsagentene her er ungdommene. De bringer nye ord inn i språket i form av slang, og de utvider bruksmåten til eksisterende småord, som for eksempel liksom og bare. Dette kapittelet beskriver hvordan ord og uttrykk i det uformelle talespråket oppstår, utvikler seg og i noen tilfeller forsvinner igjen. Både slang og banning sier mye om generelle utviklingstendenser i samfunnet i sin helhet. Utviklingen av slang viser i stor grad hvilke språk og kulturer som har innflytelse på ungdommer i ulike perioder, og banning gir et innblikk i hvilke emneområder som oppfattes som tabu til ulike tider. Beskrivelsen av småord, eller pragmatiske partikler, viser hvordan etablerte ord kan utvikle nye betydninger og funksjoner i løpet av ganske korte tidsrom. Til sammen fanger disse delstudiene noe av den dynamiske språkhistorien som språkbrukerne selv opplever i løpet av sin levetid og ofte har et bevisst forhold til.

1         Innledning

2         Slang

            2.1      Hva er slang?

            2.2      Norsk slanghistorie

                       2.2.1   Før 1900-tallet

                       2.2.2   Perioden 1900–1950

                       2.2.3   Perioden 1950–2000

3         Banning

            3.1      Introduksjon

            3.2      Banning før 1900-tallet

            3.3      Banning på 1900- og 2000-tallet

4         Pragmatiske partikler

            4.1      Introduksjon

            4.2      Partikkelen bare

                       4.2.1   Bare som demper

                       4.2.2   Bare som forsterker

                       4.2.3   Bare som sitatmarkør

            4.3      Partikkelen liksom

                       4.3.1   Fra konjunksjon til pragmatisk partikkel

                       4.3.2   Liksom som demper

                       4.3.3   Liksom som forsterker

                       4.3.4   Liksom brukt for å binde sammen elementer

                       4.3.5   Liksom brukt for å appellere til samtalepartneren

                       4.3.6   Liksom som sitatmarkør

            4.4      Partikkelen nå

                       4.4.1   Nå som konsessiv partikkel

                       4.4.2   Nå som affektiv og epistemisk forsterker

                       4.4.3   Nå som deontisk forsterker

                       4.4.4   Tilbakegang i frekvens

            4.5      Betydningsutvikling hos pragmatiske partikler

5         Avslutning

            Transkripsjonsnøkkel