Kapittel 7: Norsk som andrespråk

Av Finn Aarsæther

Norsk som andrespråk oppfattes ofte som et fenomen hjemmehørende i vår tid, forbundet med barn og voksne med innvandringsbakgrunn som lærer norsk i skole og arbeidsliv. Samtidig som en slik beskrivelse er riktig, er den også unødvendig begrensende, fordi den ser bort fra den historiske flerspråkligheten vi har og har hatt i landet vårt. Samisk, tysk, romani, kvensk, skogfinsk og romanes er eksempler på språk innbyggere i Norge har vært i nærkontakt med gjennom ulike historiske epoker – kontaktsituasjoner som for mange av disse minoritetsgruppene har medført at norsk måtte læres, som et andrespråk. Det har til nå ikke vært vanlig å inkludere andrespråksperspektivet i framstillinger av språkhistorie i Norge. I dette kapitlet er det nettopp den historiske dimensjonen ved norsk som andrespråk som vektlegges, samtidig som linjene føres fram til dagens situasjon som preges av at Norge siden 1970-tallet har blitt mer og mer flerspråklig og flerkulturelt, som følge av globalisering og migrasjon.

1 Innledning
2 Internasjonal forskning om andrespråkslæring
3 Andrespråk og fremmedspråk – forsøk på en begrepsavklaring
4 Norsk forskning om andrespråkslæring
5 Norsk som andrespråk som historisk fenomen
6 Romanifolket til Norge
7 Skogfinner i Norge
8 Kvener i Norge
9 Nytt innslag av romfolk til Norge
10 Synet på minoriteter og flerspråklighet i første halvdel av 1900-tallet
11 Norsk i utvandrersamfunnene i USA
12 Det flerspråklige Norge etter 1970
13 Noen trekk ved norsk som kan være utfordrende for innlæreren
14 Oppsummering