Forfattere

Ivar Berg (f. 1982) er førsteamanuensis i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU. Doktoravhandlingen Eit seinmellomalderleg skrivemiljø. Nidaros erkesete 1458–1537 (2013) kombinerer filologi og sosiohistorisk lingvistikk. Forskningsinteressene hans er historisk språkvitenskap og norrøn filologi generelt, og særlig språklige endringer fra gammelnorsk til moderne dialekter.

Edit Bugge (f. 1983) er førsteamanuensis i norsk ved Høgskulen på Vestlandet. Hun er MA i nordisk språkvitenskap fra UiB i 2007, og i 2015 forvarte hun ph.d.-avhandlingen Språktradering i Bolsøy. En variasjonslingvistisk analyse med vekt på familietilhørighet som sosial variabel. Bugge har vært medredaktør for flere bokutgivelser, sist for Rom for språk. Nye innsikter i språkleg mangfald (2014).

Tove Bull (f. 1945) er cand.philol. og professor i nordisk språk ved Institutt for språkvitenskap ved Universitetet i Tromsø (UiT). Hun var rektor ved UiT i perioden 1996–2001. Hun har hatt en rekke universitetspolitiske og administrative verv, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Forskningsdisiplinene hennes er sosiolingvistikk, dialektologi, flerspråklighet, nordnorske språkforhold, språkkontakt (særlig mellom nordisk og finsk-ugrisk), språk og kjønn, språkendring og språkhistorie.

Sylvi Dysvik (f. 1955) er MA og oversetter (seniorrådgiver) i Seksjon for oversettelses­tjenester i Utenriksdepartementet (UD). Hun har vært ansatt i UD siden 1993 og har der hatt ansvar for nynorsk terminologi og vært språklig ansvarlig for nynorsk. Dysvik har også vært medlem av Språkrådets fagråd for terminologi og fagspråk.

Jan Ragnar Hagland (f. 1943) er dr.philos. og var professor i norrøn filologi ved NTNU fra 1986 til han ble pensjonert i 2013. Hans faglige hovedinteresser er norrøn filologi, runologi, språkhistorie og 1700-tallsstudier. Hagland har også hatt flere faglig-administrative verv, blant annet var han dekan ved Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Trondheim (1987–1990). Han har dessuten ledet prosjektet Trondheim–Sofia Corpus of Old Slavic Texts (1996–2002), og i årene 2002–2005 var han leder i styret for Prosjektet Henrik Ibsens Skrifter 2002–2005.

Ingrid Kristine Hasund (f. 1969) er dr.art. og førsteamanuensis ved Institutt for fremmedspråk og oversetting ved Universitetet i Agder. Doktoravhandlingen hennes fra 2003 omhandlet engelsk og norsk ungdomsspråk, og siden da har hun utgitt en rekke vitenskapelige arbeider om ungdomsspråk, med særlig fokus på småord, slang og banning. Hasund har også flere populærvitenskapelige publikasjoner, blant annet bøkene “Fy farao!” Om nestenbanning og andre kraftuttrykk (2005), Slang (2006) og Ungdomsspråk (2006).

Håvard Hjulstad (f. 1949) er cand.mag. og prosjektleder i Standard Norge med spesielt ansvar for terminologi. Han var ansatt ved Rådet for teknisk terminologi i perioden 1985–2001, fra 1987 som konstituert generalsekretær og fra 1990 som daglig leder. Cand.mag.-graden tok han ved Universitetet i Oslo i 1979 med hovedvekt på sammenliknende språkvitenskap.

Espen Karlsen (f. 1966) er fil.dr. og forsker i eldre bokhistorie ved Nasjonalbiblioteket. Han har hovedfag i latin fra Universitetet i Bergen (1993) og doktorgrad i latin fra Uppsala universitet (1998). Han har arbeidet mye med latinsk språk, samt tidlig skriftkultur i Norge. Han leder arbeidet med Dictionary of Norwegian Medieval Latin, samt etableringen av en digital tekstbank for norsk middelalderlatin med støtte fra Norges forskningsråd. Karlsen var redaktør for og bidragsyter til det tematiske samlebindet Latin Manuscripts of Medieval Norway. Studies in Memory of Lilli Gjerløw (2013). I tiden 2007–2016 var han hovedredaktør for tidsskriftet Collegium medievale — Interdisciplinary Journal of Medieval Research.

Kristoffer Kruken (f. 1950) er cand.philol. og professor i navnegransking ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Hovedinteressene hans er edisjonsfilologi og personnavn, og han har blant annet gitt ut Norsk personnamnleksikon (1982/1995/2013), Sophus Bugges brev I–III (2004), Personnamnarbeid av P.A. Munch (2016) og Ivar Aasen: Norsk Navnebog (1997), Ordbog over det norske Folkesprog (2000) og Norsk Ordbog (2003), de tre siste sammen med professor Terje Aarset, Høgskulen i Volda.

Johan Myking (f. 1952) er fil.dr. fra Vasa universitet med en avhandling om motivasjon som termdanningsprinsipp. Han er nå professor og instituttleder ved Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier ved Universitetet i Bergen. Arbeidsområdet hans har særlig vært terminologi, fagspråk, fagkommunikasjon og leksikologi. Han var i perioden 2007–2010 leder for Språkrådets fagråd for terminologi og fagspråk. Av nyere utgivelser kan nevnes Parallellspråk og domene. Nordisk språkplanlegging på 2000-tallet (2013), skrevet sammen med kollegene Christer Laurén, Heribert Picht og Sigurður Jónsson.

Brit Mæhlum (f. 1957) er dr.philos. og professor i nordisk språkvitenskap ved NTNU. Hun har først og fremst arbeidet med ulike sosiolingvistiske tema, men har også skrevet en del om språkhistorie, lingvistisk faghistorie og vitenskapsteori. Sentrale bøker er Dialektal sosialisering. En studie av barn og ungdoms språklige strategier i Longyearbyen på Svalbard (1992), Mellom Skylla og Kharybdis. Forklaringsbegrepet i historisk språkvitenskap (1999), Konfrontasjoner. Når språk møtes (2007), læreboka Det norske dialektlandskapet. Innføring i studiet av dialekter (2012, skrevet sammen med Unn Røyneland) og Innganger til språkvitenskap. Teori, metode og faghistorie (2017, skrevet sammen med Stian Hårstad og Terje Lohndal).

Agnete Nesse (f. 1965) er dr.art. og professor i norsk språkvitenskap ved Avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen på Vestlandet. Dr.art.-avhandlingen hennes fra 2002 har tittelen Språkkontakt mellom norsk og tysk i hansatidens Bergen – en tittel som gjenspeiler forskningsfeltene hennes, nemlig sosiolingvistikk og språkhistorie. Nesse har publisert flere både vitenskapelige og populærvitenskapelige arbeid om norsk radiospråk på 1900-tallet. I 2013 ga hun ut læreboka Innføring i norsk språkhistorie, som kortfattet tar for seg hele den norske språkhistorien.

Hildegunn Otnes (f. 1955) er dr.art. fra NTNU og professor ved Institutt for lærerutdanning samme sted. Forskningsinteressene hennes omfatter særlig digitale tekster, samtaleanalyse, funksjonell grammatikk og språkdidaktikk. Otnes har skrevet flere bøker for lærere og lærerstudenter, blant annet Å være digital i alle fag (2009), Grammatikken i bruk (3. utg. 2011), Å lære å skrive (2016) og Tekst i tid og rom (5. utg. 2017).

Unn Røyneland (f. 1967) er dr.art. og professor i nordisk språk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, og nestleder ved Senter for flerspråklighet, MultiLing (SFF). Røyneland var førsteamanuensis II i nynorsk skriftkultur ved Ivar Aasen-instituttet, Høgskulen i Volda i perioden 2005–2011, og i 2012 var hun gjesteforeleser ved University of Chicago. Forskningsfeltene hennes er sosiolingvistikk og dialektologi, særlig språk- og dialektkontakt, språklig praksis i flerkulturelle ungdomsmiljø, språkholdninger, språkpolitikk og språknormering. Hun har samskrevet lærebøkene Språkmøte. Innføring i sosiolingvistikk (2. utg. 2008) og Det norske dialektlandskapet (2012).

Eli Raanes (f. 1959) er førsteamanuensis ved Institutt for språk og litteratur ved NTNU. Faglig har hun vært tilknyttet profesjonsutdanningen Tegnspråk og tolking i mange år. Hun disputerte i 2006 med avhandlingen Å gripe inntrykk og uttrykk. Interaksjon og meningsdanning i døvblindes samtaler. En studie av et utvalg dialoger på taktilt norsk tegnspråk. Fagområder hun forsker på, er tegnspråk, tolkefag, interaksjonsstudier og kommunikasjon med døvblinde.

Helge Sandøy (f. 1947) er professor emeritus i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen. Forskningsfeltene hans er særlig sosiolingvistikk og dialektologi, språkhistorie, fonologi og vestnordiske språk. Han har publisert innenfor alle disse feltene, m.a. bøkene Talemål (2. utg. 1996), Lånte fjører eller bunad? Om importord i norsk (2000), Romsdalsk språkhistorie  (2011) og Talemål etter 1800  (2015). Han har også hatt flere verv, bl.a. i Norsk språkråd, og han har vært leder for flere forskningsprosjekter: Talemål hos ungdom i Bergen (1980–1983), Moderne importord i språka i Norden  (2000–2008), Den nye norsken  (2000–2005), Dialektendringsprosessar (2008−2014) og Språkutvikling på industristader (2012–).

Jan Svennevig (f. 1962) er dr.art. og professor i språklig kommunikasjon ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, hvor han også er temaleder på forskningssenteret MultiLing – Senter for flerspråklighet. Hovedinteressene hans er samtaleanalyse, interkulturell og flerspråklig kommunikasjon, interaksjon på arbeidsplassen og pragmatiske partikler. Svennevig underviser på studiet Retorikk og språklig kommunikasjon, og har blant annet skrevet Språklig samhandling. Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse (2. utg. 2009).

Inge Særheim (f. 1949) er dr.philos. og professor ved Institutt for kultur- og språkvitenskap ved Universitetet i Stavanger, hvor han også har vært prorektor og nestleder i styret, og dess­uten dekan ved Avdeling for humanistiske fag. Særheim er navneforsker med stedsnavn som spesialfelt og har skrevet flere bøker om dette emnet. Doktoravhandlingen hans bar navnet Namn og gard. Studium av busetnadsnamn på -land. Han er redaksjonsmedlem i navnefaglige tidsskrift, medlem av Klagenemnda for stedsnavnsaker og har vært medlem av Språkrådets fagråd for normering og språkobservasjon.

Rolf Theil (f. 1946) har magistergrad i lingvistikk og er professor emeritus i allmenn og afrikansk lingvistikk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Theil har et bredt språkvitenskapelig kompetanseområde og er interessert i språk fra hele verden, men han har arbeidet mest med afrikanske språk og har i flere perioder drevet feltarbeid bl.a. i Kamerun og Etiopia. Gjennom over førti år har han vært lærebokforfatter, og han har arbeidet mye med popularisering av faget sitt. Han er en av de få i Norge som forsker på romani, og han har i tillegg til flere artikler om språket også nylig gitt ut boka Vandriane rakkrar / Taterne forteller / Taterane fortel  (2014).

Finn Aarsæther (f. 1958) er ph.d. og førsteamanuensis i norsk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for Lærerutdanning og Internasjonale Studier. Siden 2012 har han også vært prodekan for studier ved dette fakultetet. Doktoravhandlingen hans fra 2004 er innenfor flerspråklighetsfeltet og drøfter kodevekslingsstrategier blant pakistansk-norske skolebarn i Oslo-skolen. Forskningsinteressene hans har de siste årene vært rettet mot ungdomsspråk i det flerkulturelle Oslo, blant annet gjennom det NFR-finansierte UPUS-prosjektet (Utviklingsprosesser i urbane språkmiljø). Aarsæther har også publisert flere arbeider innen feltet andrespråksdidaktikk.

 

Top