Referanseliste

Abelin, Åsa. 1999. Studies in sound symbolism. Gothenburg monographs in linguistics, 17. Göteborg: Göteborg University.

Aitchison, Jean. 1981. Language change. Progress or decay? London: Fontana Press.

Akø, Jørn-Otto. 1989. Sammensatte ord. Bruken av s-fuge i moderne bokmål. Upubl. hovudoppg. Oslo: Nordisk institutt, Universitetet i Oslo.

Alhaug, Gulbrand. 1971. En datamaskinell undersøkelse av suffiks­veksling­en ing/ ning i moderne norsk. Norske språkdata. Rapport, 4. Upubl. hovudoppg. Bergen: Nordisk institutt, Universitetet i Bergen.

Alieva, Dinara. 2013. Adnominale genitivskonstruksjoner i mellomnorsk. En korpusbasert undersøkelse. Masteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN: NBN:no-38773

Alnæs, Ivar. 1902. Bidrag til en Ordsamling over Sjømandssproget. Kristiania Videnskabs-Selskabs Forhandlinger, 3. Kristiania: Dybwad.

AM = Den Arnamagnæanske Samling, Københavns Universitet. Brukt først i katalognummer på handskrifter som blei først registert der. (Somme kan no vere oppbevart andre stadar.)

Amadou, Christine. 2012. Vestens idéhistorie. Antikken og middelalderen 750 f.Kr.–1350. Kristiansand: Cappelen Damm.

Amundsen, Leiv. 1921. “Norskhet i sproget hos Claus Fasting.” Maal og Minne, 99–110.

Andersen, Gisle. 2006. “Engelske importord i norsk.” Språknytt 34 (3): 27–32.

Andersen, Øivin. 2007. “Deverbal nouns, lexicalization and syntactic change.” Nordic Journal of Linguistics 30 (1): 55–86.

Andersen, Øivind. 1995. I retorikkens hage. Oslo: Universitetsforlaget.

Anderson, Ragnhild Lie & Edit Bugge. 2015. “Dialect and other explanatory factors in subconscious verbal guise tests.” Acta Linguistica Hafniensia 47 (2).

Anderson, Stephen R. 1992. A-morphous morphology. Cambridge: Cambridge University Press.

Andersson, Øyvind. 1967. Om bruken av løs og fast sammensetning av verb og partikkel i mo­derne norsk avisspråk. Upubl. hovudoppg. Bergen: Universitetet i Bergen.

Antonesen, Vidar. 1988. Fonologien i Øygardsdialekten. En argumentativ beskrivelse. Upubl. hovudoppg. Bergen: Universitetet i Bergen.

Antonsen, Elmer H. 1967. “‘Proto-Scandinavian’ and Common Nordic.” Scandinavian Studies 39: 16–39.

Antonsen, Elmer H. 1975. A concise grammar of the older runic inscriptions. Historische Sprachstrukturen, 3. Tübingen: Max Niemeyer.

Árnason, Kristján. Sjå Kristján Árnason.

Aronoff, Mark. 1994. Morphology by itself. Cambridge, Mass.: MIT Press.

Asdal, Kristin, Kjell Lars Berge, Karen Gammelgaard, Trygve Riiser Gundersen, Helge Jordheim, Tore Rem & Johan L. Tønnesson. 2008. Tekst og historie. Å lese tekster historisk. Oslo: Universitetsforlaget.

Askeberg, Fritz. 1944. Norden och kontinenten i gammal tid. Studier i forngermansk kulturhistoria. Uppsala: Almqvist & Wiksell.

Askedal, John Ole. 2000. “Nordisk s-genitiv – ‘degrammatikalisering’ eller ‘regrammatikalisering’ eller ingen av delene?” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 18: 203–211.

Askedal, John Ole. 2002. “Morfologisk analyse av personlige og andre pronomener i norsk.” Maal og Minne, 57–75.

Askedal, John Ole. 2005. “Typological reflections on loss of morphological case in Middle Low German and in the Mainland Scandinavian languages.” I: Michael Fortescue mfl. (red.), Historical linguistics 2003, 1–20. Amsterdam: John Benjamins.

Audring, Jenny. 2013. “Gender as a complex feature.” Language Sciences 43: 5–17.

Aukrust, Odd & Petter Jakob Bjerve. 1945. Hva krigen kostet Norge. Oslo: Dreyer.

Aune, Kolbjørn. 1976. Sledenemningar. Ordgeografisk studie med kart. Norsk målførearkiv, 32. Oslo: Universitetsforlaget.

Austefjord, Anders. 1991. “‘Spissbu’ og ‘pratmakar’. Om tyske og nederlandske lånord i norsk.” Eigenproduksjon 43: 95–108.

Austefjord, Anders. 2003. “Die Bahuvrīhi-Komposita im Germanischen.” Nowele 42: 29–40.

Austigard, Liv Dagrun Gjelsvik. 1995. Eikesdalen. Eit marginalt språksamfunn. Upubl. hovudoppg. Trondheim: Universitetet i Trondheim.

Bailey, Charles-James N. 1973. Variation and linguistic theory. Washington D.C.: Center for Applied Linguistics.

Bakken, Kristin. 1998. Leksikalisering av sammensetninger. En studie av leksikaliseringsprosessen belyst ved et gammelnorsk diplommateriale fra 1300-tallet. Doktoravh. Acta Humaniora, 38. Oslo: Universitetet i Oslo.

Baldry, Anthony & Paul J. Thibault. 2006. Multimodal transcription and text analysis. A multimedia toolkit and coursebook. London: Equinox.

Bammesberger, Alfred. 1990. Die Morphologie des urgermanischen Nomens. Unter­suchungen zur vergleichenden Grammatik der germanischen Sprachen, 2. Heidelberg: Carl Winter Universitätsverlag.

Bandle, Oskar. 1967. Studien zur westnordischen Sprachgeographie. Haustierterminologie im Norwegischen, Isländischen und Färöischen. Bibliotheca Arnamagnæana, 28. København: Munksgaard.

Bandle, Oskar, Kurt Braunmüller, Ernst Håkon Jahr, Allan Karker, Hans-Peter Naumann, Ulf Telemann, Lennart Elmevik & Gun Widmark (red.). 2002. The Nordic languages. An international handbook of the history of the North Germanic languages. Bd. 1. Berlin: Walter de Gruyter.

Bandle, Oskar, Kurt Braunmüller, Ernst Håkon Jahr, Allan Karker, Hans-Peter Naumann, Ulf Telemann, Lennart Elmevik & Gun Widmark (red.). 2005. The Nordic languages. An international handbook of history of the North Germanic languages. Bd. 2. Berlin: Walter de Gruyter.

Barber, Charles Laurence. 1993. The English language. A historical introduction. Cambridge: Cambridge University Press.

Barðdal, Jóhanna. Sjå Jóhanna Barðdal.

Barl. = Barlaams ok Josaphats saga. Utg. Magnus Rindal. Norrøne tekster, 4. Oslo: Norsk historisk kjeldeskrift-institutt, 1981.

Barnes, Michael P. 1986. “Subject, nominative and oblique case in Faroese.” Scripta Islandica 37: 13–46.

Barnes, Michael P. 1992. “Faroese syntax – achievements, goals and problems.” I: Jonna Louis-Jensen & Jóhan H.W. Poulson (red.), The Nordic languages and modern linguistics 7. Proceedings of the Seventh International Conference of Nordic and General Linguistics in Tórshavn, 7-11 August 1989. Bd. 1, 17–37. Annales Societatis Scientiarum Færoensis. Supplementum, 18. Tórshavn: Føroya Fróðskaparfelag.

Barnes, Michael P. 2004. A new introduction to Old Norse. Part I. Grammar. 2. utg. London: Viking Society for Northern Research. — 1. utg. 1999.

Basbøll, Hans. 2005. The phonology of Danish. Oxford: Oxford University Press.

Bastiansen, Henrik G. 2006. Da avisene møtte TV. Partipressen, politikken og fjernsynet 1960–1972. Doktoravh. Acta Humaniora, 251. Oslo: Universitetet i Oslo.

Bastiansen, Henrik G. & Hans F. Dahl. 2008. Norsk mediehistorie. Oslo: Universitets­forlaget.

Becker, Thomas. 1992. “Compounding in German.” Rivista di Linguistica 4 (1): 5–36.

Beddor, Patrice Speeter. 1983. Phonological and phonetic effects of nasalization on vowel height. Bloomington: Indiana University Linguistic Club.

Behagel, Otto. 1930. “Zur Stellung des adnominalen Genitivs im Germanischen und Deutschen.” Zeitschrift für vergleichende Sprachforschung auf dem Gebiete der indogermanischen Sprachen 57: 43–63.

Beito, Olav T. 1954. Genusskifte i nynorsk. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. II. Hist.-filos. klasse. 1954, 1. Oslo: Dybwad.

Beito, Olav T. 1973. “Drag av utviklinga i hallingmålet dei siste mannsaldrane.” I: Olav T. Beito & Ingeborg Hoff (red.), Frå norsk målføregransking, 190–226. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget. ― Først trykt i Svenska Landsmål och Svenskt Folkliv 1958: 1–42.

Beito, Olav T. 1986. Nynorsk grammatikk. Lyd- og ordlære. 2. utg. Oslo: Samlaget. ― 1. utg. 1970.

Benediktsson, Hreinn. Sjå Hreinn Benediktsson.

Bentzen, Kristine. 2007. Order and structure in embedded clauses in Northern Norwegian. Doktoravh. Tromsø: Universitetet i Tromsø. Digitalt: hdl.handle.net/10037/1209, søkt 14.10.2014.

Berg, Thomas. 1998. “The (in)compatibility of morpheme orders and lexical categories and its historical implications.” English Language and Linguistics 2: 245–262.

Berge, Kjell Lars. 2002 a. “Teksthistorie.” I: Kjell Lars Berge (red.), Teksthistorie. Tekstvitenskapelige bidrag. Bd. 6, 5–20. Oslo: Norsk sakprosa i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Berge, Kjell Lars. 2002 b. “Å skape mening med tekst – et etterord om sakprosa og tekst­vitenskap.” I: Johan Tønnesson (red.), Den flerstemmige sakprosaen, 232–242. Bergen: LNU/Fagbokforlaget.

Berge, Kjell Lars. 2003. “Hvor er makten i teksten?” I: Kjell Lars Berge mfl. (red.), Maktens tekster, 24–41. Oslo: Gyldendal.

Bergenholtz, Henning, Ilse Cantell, Ruth Vatvedt Fjeld, Jón Hilmar Jónsson & Bo Svensén. 1997. Nordisk leksikografisk ordbok. Oslo: Universitetsforlaget.

Berger, Peter R. & Thomas Luckmann. 1966. Den samfundsskabte virkelighed. En videnssociologisk afhandling. København: Lindhardt og Ringhof.

Bergfors, Erik Olof. 1961. Tilljämning a > å i dalmål. Uppsala: Almquist & Wiksell.

Bergman, Gösta. 1964. Slang och hemliga språk. Stockholm: Prisma.

Bergsgård, Arne. 1932. Ole Gabriel Ueland og bondepolitikken. Bd. 1–2. Oslo: Aschehoug.

Berkov, Valerij. 1997. Norsk ordlære. Oslo: Universitetsforlaget.

Berulfsen, Bjarne. 1969. Norsk uttaleordbok. Oslo: Aschehoug.

Birkmann, Thomas. 2002. “From Ancient Nordic to Old Nordic: Definition and delimitation of the period.” I: Oscar Bandle mfl. (red.), The Nordic languages. An international handbook of the history of the North Germanic languages, 691–698. Handbücher zur Sprach- und Kommunikationswissenschaft, 22.1. Berlin: Walter de Gruyter.

Bjorvand, Harald. 1972. “Zu den altwestnordischen Plural­endungen -ar, -ir und -r bei femininen Substantiva.” Norsk Tidsskrift for Sprogvidenskap 26 (2): 195–215.

Bjorvand, Harald. 2010. “Om utviklingen av det norrøne sterke presens.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 28: 173–192.

Bjorvand, Harald & Fredrik Otto Lindeman. 2007. Våre arveord. Etymologisk ordbok. 2. utg. Oslo: Novus. ― 1. utg. 2000.

Bjørkum, Andreas. 1974. Generasjonsskilnad i indresognsmål. Talemålet i industribygdi Årdal og dei fire næraste jordbruksbygdene. Skrifter frå Norsk målførearkiv, 30. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Bjørkum, Andreas. 2004. Samansetjingar med -ar- der eit verb er fyrstelekk. Frå akarbakke til åtarslag. Oslo: Norsk ordbok 2014 og Seksjon for leksikografi og målføregransking, Universitetet i Oslo.

Blakar, Rolv Mikkel. 1972. Språk er makt. Oslo: Pax.

Bloomfield, Leonard. 1933. Language. New York: Holt, Rinehart & Winston.

Bopp, Franz. 1816. Über das Conjugationssystem der Sanskritsprache in Vergleichung mit jenem der griechischen, lateinischen, persischen und germanischen Sprache. Frankfurt am Main: Andreäische Buchhandlung.

Borg, Arve. 1973. “Jamning.” I: Olav Toreson Beito & Ingeborg Hoff (red.), Frå norsk målføregransking, 251–277. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Brattegard, Olav. 1951. Um låneord frå tysk i norsk handverksterminologi (snikkarhandverket). Årbok 1949. Historisk-antikvarisk rekke, 2. Bergen: Universitetet i Bergen.

Braunmüller, Kurt. 1982. Syntaxtypologische Studien zum Germanischen. Tübinger Beiträge zur Linguistik, 197. Tübingen: Gunter Narr.

Braunmüller, Kurt. 1994. “Semikommunikation og lingvistiske simulationsmodeller (Om sprogkontakt i Hansetiden).” I: Ulla-Britt Kotsinas & John Helgander (red.), Dialektkontakt, språkkontakt och språkförändring i Norden. Föredrag från ett forskarsymposium, 92–97. MINS, 40. Stockholm: Institutionen för nordiska språk, Stockholms universitet.

Brégaint, David. 2012. “Conquering minds. Konungs skuggsiá and the annexation of Iceland in the thirteenth century.” Scandinavian Studies 84 (4): 439–466.

Brégaint, David, Stéphane Coviaux & Jan Ragnar Hagland. 2013. Le Discours contre les évêques. Politique et controverse en Norvège vers 1200. Textes et documents d’histoire médiévale, 10. Paris: Publications de la Sorbonne.

Brekke, Knud O. 1881. “Bidrag til dansk-norskens lydlære.” I: Indbydelsesskrift til den offentlige examen i juni og juli 1881 ved Aars og Voss’s latin- og realskole. Kristiania: Fabritius.

Brekke, Olga. 2000. Saltendialekten. En grammatikk. Fauske: Skjerstad og Fauske bygdeboknemnd.

Brinton, Laurel J. & Elizabeth C. Traugott. 2005. Lexicalization and language change. Cambridge: Cambridge University Press.

Britain, David. 2010. “Supralocal regional dialect levelling.” I: Carmen Llamas & Dominic Watt (red.), Language and identities, 193–204. Edinburgh: Edinburgh University Press.

Broberg, Elin. 2001. “Kan e kjøre med du?” Om endring av 2. person entall i avhengig form i personlig pronomen i Aust-Agder. Upubl. hovudoppg. Kristiansand: Høgskolen i Agder.

Broch, Ingvild & Ernst Håkon Jahr. 1984. Russenorsk. Et pidginspråk i Norge. 2. utg. Tromsø-studier i språkvitenskap, 3. Oslo: Novus. — 1. utg. 1981.

Broch, Olaf 1927. “Russenorsk.” Archiv für slavische Philologie 41: 209–262.

Brugmann, Karl. 1900. “Über das Wesen der sogenannten Wortzusammensetzung. Eine sprachpsychologische Studie.” I: Berichte über die Verhandlungen der königlich sächsischen Gesellschaft der Wissenschaften, 359–401. Philosophisch-historische Classe, 52. ― Trykt på nytt i: Leonhard Lipka & Hartmut Günther (red.), Wortbildung, 135–178. Darmstadt: Wissenschaftliche Buchgesellschaft, 1981.

Brunsmand, Johan(nes). 1687. Den Siungende Himmel-Lyst, eller En liden Ny Salme-Bog. Kiøbenhaffn: Christian Wering.

Bruun, Christopher. 1878. Folkelige Grundtanker. Hamar: Særtrykk av Oplandenes Avis.

Bryn, Dag. 1934. “Under hammermerket.” Det 20de Århundre 6: 190–195.

Brøndum-Nielsen, Johs. 1935. Gammeldansk Grammatik i sproghistorisk Fremstilling. III. Substantivernes Deklination. København: Schulz.

Bspr. = “I det meest upolerede Bondesprog.” Tekster på trøndermål 1706–1856. Utg. Arnold Dalen & Jan Ragnar Hagland. Oslo – Bergen – Stavanger – Tromsø: Universitetsforlaget, 1985.

Bull, Tove. 1987. “Eit nordlig syntaktisk drag i norsk.” Maal og Minne, 137–141.

Bull, Tove. 2010. “Jurij Kusmenko: Der samische Einfluss auf die skandinavischen Sprachen.” Maal og Minne, 156–186.

Bull, Tove, Jorid Hjulstad Junttila & Aud Kirsti Pedersen. 1986. “Nominalfrasen i skibotnmålet i Troms.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 4: 60–71.

Bybee, Joan L. 1985. Morphology. A study of the relation between meaning and form. Typological studies in language, 9. Amsterdam: John Benjamins.

Bybee, Joan L. 2001. Phonology and language use. Cambridge: Cambridge University Press.

Bybee, Joan L. 2007. Frequency of use and the organization of language. Oxford: Oxford University Press.

Bybee, Joan L. & Jean Newman. 1995. “Are stem changes as natural as affixes?” Linguistics 33: 633–654.

Bye, Patrik. 2005. “Om lavvokalens oppkomst og utvikling i sentralskandinavisk.” I: Gunnar Nyström (red.), Rapport från Fuost konferensn um övdalskų/Första konferensen om älvdalska. Uppsala: Uppsala universitet. Digitalt: urn:nbn:se:uu:diva-155345

Bye, Patrik, Trond Trosterud & Øystein A. Vangsnes. 2003. Innføring i lingvistikk. Oslo: Samlaget.

Bynon, Theodora. 1977. Historical linguistics. Cambridge textbooks in linguistics. Cambridge: Cambridge University Press.

Bäcklund, Eirik. 2007. “Da stod jeg der og pølsesvettet.” En analyse av 367 nomenin­korpo­reringer som grammatikkutfordrer norsk. Hovudoppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-16961

Campbell, Lyle. 2004. Historical linguistics. An introduction. 2. utg. Edinburgh: Edinburgh University Press. — 1. utg. 1999.

Caprona, Yann de. 2013. Norsk etymologisk ordbok. Tematisk ordnet. Oslo: Kagge Forlag.

Carr, Charles T. 1939. Nominal compounds in Germanic. St. Andrews University publications, 41. London: Oxford University Press.

Carr, Philip. 1990. Linguistic realities. An autonomist metatheory for the generative enterprise. Cambridge studies in linguistics, 53. Cambridge: Cambridge University Press.

Carstairs-McCarthy, Andrew. 2000. “Inflection classes.” I: Geert E. Booij mfl. (red.), Morphologie/Morphology, 630–637. Berlin: Mouton de Gruyter.

Carstairs-McCarthy, Andrew. 2010. The evolution of morphology. Oxford: Oxford University Press.

Cederschiöld, Wilhelm. 1913. Studier över genusväxlingen i fornvästnordisk och fornsvenska. Kungl. vetenskaps- och vitterhets-samhället i Göteborgs handlingar, 1415 (2). Göteborg: Wettergren & Kerber.

Chambers, Jack & Peter Trudgill. 1998. Dialectology. 2. utg. Cambridge textbooks in linguistics. Cambridge: Cambridge University Press. ― 1. utg. 1980.

Chapman, Kenneth G. 1962. Icelandic-Norwegian linguistic relationships. Oslo: Universitetsforlaget.

Chomsky, Noam. 1957. Syntactic structures. Janua linguarum, Series minor, 4. Haag: Mouton.

Christiansen, Hallfrid. 1933. Gimsøy-målet. Fonologi og orddannelse. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. II. Hist.-filos. klasse. 1932, 3. Oslo: Dybwad.

Christiansen, Hallfrid. 1946–1948. Norske dialekter. Oslo: Tanum.

Christiansen, Hallfrid. 1954. “Hovedinndelingen av norske dialekter.” Maal og Minne, 30–41.

Christiansen, Hallfrid. 1960. “De germanske uaksentuerte prefikser i nordisk.” Norsk Tidsskrift for Sprogvidenskap 19: 340–382.

Christiansen, Hallfrid. [1969.] Norske målførekart. [Oslo: Universitetet i Oslo.]

Christoffersen, Marit. 1993. Setning og sammenheng. Syntaktiske studier i Magnus Laga­bøters landslov. ADH-serien, 65. Kristiansand: Agder distrikts­høgskole.

Christoffersen, Marit. 1997. “Saken er BIFF! Negasjonens plass i leddsetningen i eldre og nyere norsk.” I: Jarle Bondevik mfl. (red.), Språket er målet. Festskrift til Egil Pettersen på 75-årsdagen 4. mars 1997, 44–52. Bergen: Alma Mater.

Christoffersen, Marit. 2000. “Leddsetninga i norsk – er her spor av mellomnedertysk påvirkning?” I: Ernst Håkon Jahr (red.), Språkkontakt. Innverknaden frå nedertysk på andre nord­europeiska språk, 153–169. NORD 2000, 19. København: Nordisk ministerråd.

Christoffersen, Marit. 2002. “Har leddsetninga i norrønt ‘forfelt’? Et studium av underordna setninger i Magnus Lagabøters landslov.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 20: 153–176.

Clackson, James. 2007. Indo-European linguistics. An introduction. Cambridge: Cambridge University Press.

Cod. Fris. = Codex Frisianus. En samling af norske Konge-Sagaer. Utg. C.R. Unger. Kristiania: Malling, 1871.

Collin, Christen & Hans Eitrem (red.). 1912. Bjørnstjerne Bjørnson. Artikler og taler. Bd. 1. Kristiania og Kjøbenhavn: Gyldendal.

Conzett, Philipp. 2004. “Frå einskap til ulikskap? Ei gransking av genustilhøvet ved avleiingar på -skap i skandinavisk.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 22: 169–193.

Conzett, Philipp. 2007. Genus i norrønt og nynorsk. Ein komparativ studie. Upubl. masteroppg. Tromsø: Universitetet i Tromsø.

Conzett, Philipp. 2010. “The role of grammatical gender in noun-formation: A diachronic perspective from Norwegian.” I: Alexander Onysko & Sascha Michel (red.), Cognitive perspectives on word formation, 147–193. Berlin: De Gruyter Mouton.

Conzett, Philipp. 2014. “Hovuddrag i utviklinga av norsk ordlaging.” I: Gulbrand Alhaug, Tove Bull & Aud-Kirsti Pedersen (red.), Endre-boka. Postfestumskrift til Endre Mørck, 195–210. Oslo: Novus.

Conzett, Philipp, Åse Mette Johansen & Hilde Sollid. 2011. “Genus og substantivbøying i nordnorske språkkontaktområder.” Nordand. Nordisk tidsskrift for andrespråksforskning, 6 (1): 35–71.

Corbett, Greville 1991. Gender. Cambridge textbooks in linguistics. Cambridge: Cambridge University Press.

Coseriu, Eugenio. 1980. “Vom Primat der Geschichte. Oswald Szemerényi zu seinem 65. Geburtstag.” Sprachwissenschaft 5 (2): 125–145.

Croft, William. 2000. Explaining language change. An evolutionary approach. London: Longman.

Dagsgard, Asbjørn. 2006. Målet i Lom og Skjåk. Grammatikk og ordliste. Otta: Lom kommune og Skjåk kommune.

Dahl, Torstein. 1974. Setningar med der/her som formelt subjekt i norske målføre og nynorsk skriftspråk. Upubl. hovudoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Dal, Ingerid. 1930 a. Ursprung und Verwendung der altnordischen “Expletivpartikel” of, um. Avhandlinger utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. II. Hist.-filos. klasse. 1929, 5. Oslo: Dybwad.

Dal, Ingerid. 1930 b. “Zur Geschichte der schwachtonigen Präfixe im Nordischen.” Norsk Tidsskrift for Sprogvidenskap 4: 179–210.

Dalen, Arnold. 1972. “Trøndermåla.” I: Arnold Dalen & Ola Stemshaug (red.), Trøndermål. Språkarv og språkforhold i Trøndelag og på Nordmøre, 9–41. Oslo: Samlaget.

Dalen, Arnold. 1985. “Fransk i trøndersk.” Frå språkspalte i Adresseavisen.

Dalen, Arnold. 1988. “Ordgeografiske problem i samband med nokre insektnamn.” I: Andreas Bjørkum & Arve Borg (red.), Nordiske studiar. Innlegg på den tredje nordiske dialektologkonferansen 1986, 285–293. Norsk Målførearkiv, 40. [Oslo:] Universitetsforlaget.

Dalen, Arnold. 2008. “Trøndermåla frå vår tid og tilbake til reformasjonen.” I: Arnold Dalen mfl. (red.), Trøndersk språkhistorie. Språkforhold i ein region, 227–249. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Skrifter 2008, 3. Trondheim: Tapir.

Dalen, Arnold, Jan Ragnar Hagland, Stian Hårstad, Håkan Rydving & Ola Stemshaug (red.). 2008. Trøndersk språkhistorie. Språkforhold i ein region. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Skrifter 2008, 3. Trondheim: Tapir.

Dammel, Antje. 2011. Konjugationsklassenwandel. Studia Linguistica Germanica, 103. Berlin: Mouton de Gruyter.

Dancus, Margareta & Endre Mørck. 2008. “Sammenlikningskonstruksjoner med enn som eller bare som etter komparativ og annen i norske dialekter.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 26: 13–36.

Dass, Petter. 1999. “Nordlands trompet.” I: Didrik Arup Seip (utg.), Nordlands trompet. Viser og rim. Evangeliesangene, 3–151. 2. oppl. Oslo: Aschehoug. ― Først trykt med tittelen Nordlands beskrivelse. Bergen: Kongl. Majests. privil. Bogtryckerie, 1739.

Davidson, Herbert. 1990. Han hon den. Genusutvecklingen i svenskan under nysvensk tid. Lundastudier i nordisk språkvetenskap, A 45. Lund: Lund University Press.

Delsing, Lars-Olof. 2002. “Svenskt foge-s.” Folkmålsstudier 41: 67–78.

Diderichsen, Paul. 1974. Elementær dansk grammatik. 3. utg., 6. oppl. København: Gyldendal. ― 1. utg. 1946.

Dittmer, Ernst. 1983. “Entwicklungstendenzen der Substantivflexion in den altgermanischen Dialekten.” Sprachwissenschaft 8: 437–455.

DN = Diplomatarium Norvegicum, Bd. 1–20 1849–1915, bd. 21 1976, bd. 22 1990–1992. Kristiania/Oslo: Malling, Kommisjonen for Diplomatarium Norvegicum, Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. Digitalt: www.dokpro.uio.no/dipl_norv/diplom_ felt.html, søkt 02.12.2014.

Dressler, Wolfgang U. 1985. “Typological aspects of natural morphology.” Wiener Linguistische Gazette 35/36: 3–26.

Dunkel, George E. 1999. “On the origins of nominal composition in Indo-European.” I: Heiner Eichner mfl. (red.), Compositiones Indogermanicae in memoriam Jochen Schindler, 47–68. Praha: Enigma.

Dunker, Bernhard. 1855. “De Mænd som ingen Stemme har.” Trykt først i Norsk Folkeblad, 24. august 1867. ― Trykt på nytt i: Anders Johansen & Jens E. Kjeldsen (red.), Virksomme ord. Politiske taler 1814–2005, 71–75. Oslo: Universitetsforlaget, 2005.

Dybdal, Ragnar. 1979. Gammalt tinnmål jamført med talemålet i dag. Upubl. hovudoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Dybvik, Mette. 1994. Larvik-målet. En dialektologisk og sosiolingvistisk analyse. Upubl. hovudoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Dyvik, Helge J. Jakhelln. 1978. “Breaking in Old Norse and related languages. A reassessment of the phonetic conditions.” Arkiv för Nordisk Filologi 93: 1–37.

Dyvik, Helge J. Jakhelln. 1979. “Omkring fremveksten av artiklene i norsk.” Maal og Minne, 40–78.

Dyvik, Helge J. Jakhelln. 1980. “Har gammelnorsk passiv?” I: Even Hovdehaugen (red.), The Nordic languages and modern linguistics, 81–107. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Dølen = Dølen. Eit vikublad. 1858–1870. Bd. 1–3. Utg. A.O. Vinje. Oslo: Noregs boklag.

Dørum, Hallvard. 2000. “Preteritum konjunktiv i norske (og diverse andre) målføre.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 18: 143–182.

Eckert, Penelope. 1995. “Goes to the city. Exploring the expressive use of variation.” I: Gregory R. Guy mfl. (red.), Towards a social science of language. Volume 1. Variation and change in language and society, 47–68. Amsterdam: John Benjamins.

Edda = Sæmundar Edda hins fróða. Utg. Sophus Bugge. Kristiania: Malling, 1867. ― Uendra opptrykk, Oslo: Universitetsforlaget, 1965.

Edlund, Lars-Erik & Birgitta Hene. 1996. Lånord i svenskan. Om språkförändringar i tid och rum. 2. oppl. Stockholm: Norstedts.

Eid. = “Den ældre Eidsivathings-Christenret.” I: Norges gamle Love indtil 1387. Bd. 1, 373–406. Utg. Rudolf Keyser & Peter Andreas Munch. Kristiania, 1846.

Eide, Kristin M. 2011. “The ghost of the Old Norse subjunctive: the Norwegian subjunctive participle.” Groninger Arbeiten zur germanistischen Linguistik 53: 1–28.

Eiesland, Eli-Anne. 2008. “Skal vi sittedanse?” Verb-verb-sammensetninger i norsk. Master­oppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-20006

Eiríkur Rögnvaldsson. 1991. “Quirky subjects in Old Icelandic.” I: Halldór Ármann Sigurðsson mfl. (red.), Papers from the Twelfth Scandinavian Conference of Linguistics, Reykjavík, June 14–16, 1990, 369–378. Reykjavík: Linguistic Institute, University of Iceland.

Eithun, Bjørn, Magnus Rindal & Tor Ulset (utg.). 1994. Den eldre Gulatingslova. Norrøne tekster, 6. Oslo: Riksarkivet.

Ekberg, Lena. 2005. “The development of the lexicon from the 16th to the end of the 18th century.” I: Oskar Bandle mfl. (red.), The Nordic languages. An international handbook of the history of the North Germanic languages. Bd. 2, 1302–1313. Handbücher zur Sprach- und Kommunikationswissenschaft, 22.2. Berlin: Walter de Gruyter.

Ekre, Lars. 1960. Opplysningar til stadnamn frå Midt-Jotunheimen. Norsk stadnamnarkiv, 1. Oslo – Bergen: Universi­tets­forlaget.

Elstad, Kåre. 1980. “Some remarks on Scandinavian tonogenesis.” I: Ernst Håkon Jahr & Ove Lorentz (red.), Prosodi/Prosody, 388398. Oslo: Novus.

Endresen, Rolf Theil. 1988. “Fremmedordenes byggeklosser.” I: Egil Børre Johnsen (red.), I dag og i går. Vårt eget språk. Bd. 1, 157–169. Oslo: Aschehoug.

Endresen, Rolf Theil, Hanne Gram Simonsen & Andreas Sveen (red.). 2000. Innføring i lingvistikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Endresen, Øyalf. 1985. “‘E a mang, klokka?’ Litt om kv-spørsmål utan spørjeord i trøndsk.” Maal og Minne, 249–263.

Endresen, Øyalf. 1988. “Innbyrdes posisjon mellom trykklett pronomen og setningsadverbialet ikkje i trøndske og nordsvenske dialekter.” I: Andreas Bjørkum & Arve Borg (red.), Nordiske studiar. Innlegg på den tredje nordiske dialektologkonferansen 1986, 47–70. Skrifter frå Norsk målførearkiv, 40. [Oslo:] Universitetsforlaget.

Engebretsen, Martin. 2000. “Tale – skrift – digital skrift. Om digitalisering og språklige funksjoner.” Human IT 4 (2–3). Digitalt: etjanst.hb.se/bhs/ith/23-00/me.htm, søkt 22.01.2014.

Engebretsen, Martin. 2001. Nyheten som hypertekst. Tekstuelle aspekter ved møtet mellom en gammel sjanger og en ny teknologi. Bergen: Institutt for medievitenskap, Universitetet i Bergen.

Enger, Hans-Olav. 2001. “Genus i norsk bør granskes grundigere.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 19: 163–183.

Enger, Hans-Olav. 2002. “Stundom er ein sigar berre ein sigar. Problem i studiet av leksikalsk genus.” Maal og Minne, 135–151.

Enger, Hans-Olav. 2003. “Skandinavisk -s(t) en gang til: grammatikalisering fra klitikon til avledningsaffiks.” I: Jan Terje Faarlund (red.), Språk i endring. Indre norsk språkhistorie, 29–56. Oslo: Novus.

Enger, Hans-Olav. 2004 a. “On the relation between gender and declension.” Studies in Language 28 (1): 51–82.

Enger, Hans-Olav. 2004 b. “Tre endringer i det skandinaviske genussystemet i lys av grammatikaliseringsteori.” Arkiv för nordisk filologi 119: 125–147.

Enger, Hans-Olav. 2005. “Do affixes have meaning? Polarity in the Toten dialect of Norwegian meets morphological theory.” Yearbook of morphology, 27–47.

Enger, Hans-Olav. 2007. “The No Blur Principle meets Norwegian dialects.” Studia Linguistica 61: 278–309.

Enger, Hans-Olav. 2009. “The role of core and non-core semantic rules in gender assignment.” Lingua 119 (9): 1281–1299.

Enger, Hans-Olav. 2010. “How do lexemes change inflection class?” Language Sciences 32 (3): 66–379.

Enger, Hans-Olav. 2011. “Gender and contact – a Natural Morphology perspective.” I: Peter Siemund (red.), Linguistic universals and language variation, 171–204. Trends in linguistics. Studies and monographs, 231. Berlin: Mouton de Gruyter.

Enger, Hans-Olav. 2013. “Inflectional change, ‘sound laws’, and the autonomy of morphology.” Diachronica 30: 1–26.

Enger, Hans-Olav & Kristian Emil Kristoffersen. 2000. Innføring i norsk grammatikk. Morfologi og syntaks. Oslo: LNU/Cappelen.

Engeset, Jens K. 2002. Anders Hovden. Diktarprest og folketalar. Oslo: Samlaget.

Eskeland, Bård. 2007. Ordtradering på Stord. Upubl. hovudoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Eythórsson, Thórhallur. Sjå Thórhallur Eythórsson.

Fafner, Jørgen. 1982. Tanke og tale. Den retoriske tradition i Vesteuropa. København: C.A. Reitzel.

Falk, Hjalmar. 1887. Die nomina agentis der altnordischen sprache. [Halle A.S.: Max Niemeyer.] — Denne avh. disputerte Falk på i 1888, og ho står med identisk trykk, men utan retteark i Beiträge zur Geschichte der deutschen Sprache und Literatur 14: 1–52, utgitt i 1889.

Falk, Hjalmar & Alf Torp. 1900. Dansk-norskens syntax i historisk fremstilling. Kristiania: Asche­houg.

Falk, Hjalmar & Alf Torp. 1903–1906. Etymologisk Ordbog over det norske og det danske Sprog. Bd. 1–2. Kristiania: Aschehoug.

Fet, Jostein. 1995. Lesande bønder. Litterær kultur i norske allmugesamfunn før 1840. Oslo: Universitetsforlaget.

Fet, Jostein. 2003. Skrivande bønder. Skriftkultur på Nord-Vestlandet 1600–1850. Oslo: Samlaget.

Fidjestøl, Bjarne. 1999. The dating of Eddic poetry. Bibliotheca Arnamagnæana, 41. Copenhagen: Reitzel.

Fiva, Toril. 1985. “Resumptive pronomen i nordnorske dialekter.” I: Tove Bull & Anton Fjeldstad (red.), Heidersskrift til Kåre Elstad, 46–68. Tromsø: Institutt for språk og litteratur, Universitetet i Tromsø.

Fiva, Toril. 1991. “Resumptive pronouns and binding theory.” I: Halldór Ármann Sigurðsson mfl. (red.), Papers from the Twelfth Scandinavian Conference of Linguistics, 66–77. Reykjavík: University of Iceland.

Fjeld, Ruth Vatvedt. 1998. “Språk, kjønn og likestilling.” Språknytt 29 (3): 12–17. Digitalt: sprakrad.no/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraaknytt_1998/ Spraaknytt_1998_3/Spraak_og_kjoenn/, søkt 21.10.2014.

Fjeld, Ruth Vatvedt & Lars Vikør. 2008. Ord og ordbøker. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Flat. = Flateyjarbok. En samling af norske Konge-Sagaer. Bd. 1–3. Utg. Guðbrandr Vigfússon & C.R. Unger. Kristiania: Malling, 1860–1868.

Flatøy, Ingunn. 2010. “Den digitale abc-boka.” I: Elise Seip Tønnessen (red.), Sammensatte tekster. Barns tekstpraksis, 79–97. Oslo: Universitetsforlaget.

Foldvik, Arne Kjell. 1988. “Spredninga av skarring i løpet av om lag 70 år.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 6: 55–61.

Forordningen 1739 = Forordning, om Skolerne paa Landet i Norge, og hvad Klokkerne og Skoleholderne derfor maa nyde. Friderichsberg den 23 Januar. Anno 1739. København: Hans Kongel. Majestæts og Universitets Bogtrykkerie. Digitalt: www.fagsider.org/ kirkehistorie/lover/1739_skole.htm#pp0, søkt 04.09.2015.

Fossheim, Marie. 2010. Språket på Midøya. En sosiolingvistisk oppfølgingsstudie av talemålene på ei øy i Romsdalen. Masteroppg. Bergen: Universitetet i Bergen. Digitalt: bora.uib.no/handle/1956/4919, søkt 03.01.2014.

Fritzner, Johan. 1973. Ordbog over Det gamle norske Sprog. Omarbeidet, forøget og forbedret udgave. Bd. 1–4. 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. ― 1. utg. 1867. Kristiania: Feilberg & Landmark.

Frøystadvåg, Nina. 1997. Gamle ord og uttrykk i herøymålet. Ei sosiolingvistisk gransking av orddød. Upubl. hovudoppg. Bergen: Universitetet i Bergen.

Faarlund, Jan Terje. 1980 a. Norsk syntaks i funksjonelt perspektiv. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Faarlund, Jan Terje. 1980 b. “Subject and nominative in Old Norse.” Scripta Islandica 31: 65–73.

Faarlund, Jan Terje. 1983. “Regionale syntaktiske drag og deira plass i standardmåla.” Folkmålsstudier 28: 149–158.

Faarlund, Jan Terje. 1987. “Fast eller fri ordstilling? Eit leddstillingsprinsipp i urnordisk.” I: Jan Ragnar Hagland mfl. (red.), Festskrift til Alfred Jakobsen, 52–59. Trondheim: Tapir.

Faarlund, Jan Terje. 1990. Syntactic change. Toward a theory of historical syntax. Berlin: Mouton de Gruyter.

Faarlund, Jan Terje. 2001. “The notion of oblique subject and its status in the history of Icelandic.” I: Jan Terje Faarlund (red.), Grammatical relations in change, 99–135. Studies in language companion series, 56. Amsterdam – Philadelphia: John Benjamins.

Faarlund, Jan Terje. 2002 a. “Futurum partisipp – ein innovasjon ved Mjøsa.” I: Tove Bull mfl. (red.), Venneskrift til Gulbrand Alhaug, 64–69. Tromsø: Det humanistiske fakultet, Universitetet i Tromsø.

Faarlund, Jan Terje. 2002 b. “Om pronomen og determinativ – eit svar til Kristoffersen.” Maal og Minne, 38–42.

Faarlund, Jan Terje. 2003. “Reanalyse og grammatikalisering i norske infinitivskonstruksjonar.” I: Jan Terje Faarlund (red.), Språk i endring. Indre norsk språkhistorie, 57–79. Oslo: Novus.

Faarlund, Jan Terje. 2004. The syntax of Old Norse. Oxford: Oxford University Press.

Faarlund, Jan Terje. 2005. “From clitic to affix: on the history of Scandinavian reflexive verbs.” NOWELE 46/47: 53–72.

Faarlund, Jan Terje. 2007. “From clitic to affix: the Norwegian definite article.” Working Papers in Scandinavian Syntax 79: 21–46.

Faarlund, Jan Terje. 2009. “On the history of definiteness marking in Scandinavian.” Journal of Linguistics 45 (3): 617– 639.

Faarlund, Jan Terje, Svein Lie & Kjell Ivar Vannebo. 1997. Norsk referansegrammatikk. Oslo: Universitetsforlaget.

Gabrielsen, Finn. 1984. Eg eller je? Ei sosio­lingvistisk gransking av yngre mål i Stavanger. Oslo: Novus.

Garbacz, Piotr. 2009. Issues in Övdalian syntax. Structural properties and the role of inflection in a Scandinavian vernacular. Lundastudier i nordisk språkvetenskap, A 69. Lund: Centre for Languages and Literature, Lund University.

Garbo, Gunnar. 1961. [Innlegg på møte i Stortinget.] Stortingstidende 1960–1961, 535. Oslo: Stortinget.

Garmann, Nina Gram. 2008. The quantity shift. A cognitive usage-based analysis of the quantity shift in East Norwegian with data from Old Norse and North Gudbrandsdal. Doktoravh. Acta Humaniora, 372. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-20887

Geijer, Herman. 1921. “Några bidrag till frågan om tilljämningens ock apokopens utbredningsvägar.” Svenska landsmål och svenskt folkliv, B 18.

Giddens, Anthony. 1979. Central problems in social theory. Action, structure and contradiction in social analysis. Contemporary social theory. London: Macmillan.

Gjøstein, Ingrid. 1934. “Uregelmessige genitivformer i norske diplomer fra det 14. århundre.” Arkiv för nordisk filologi 50: 90–129.

Goody, Jack. 1986. The logic of writing and the organization of society. Cambridge: Cambridge University Press.

Gotlænder, Søren Poulsen. 1671. Prosodia Danica, eller Danske Riimkunst. København. ― Ny utg. i 1954 i: Arthur Arnholtz mfl. (red.), Danske metrikere. Bd. 2. København: Schultz.

Graedler, Anne-Line. 1995. Morphological, semantic and functional aspects of English lexical borrowings in Norwegian. Doktoravh. Acta Humaniora, 40. Oslo: Universitetet i Oslo.

Grágás = Grágás. Islændernes Lovbog i Fristatens Tid. Utg. Vilhjálmur Finsen. Nordiske Oldskrifter 11. Kjøbenhavn: Det nordiske Literatur-Samfund, 1852. ― Uendra opptrykk, Odense: Odense Universitetsforlag, 1974.

Greenberg, Joseph H. 1966. “Some universals of grammar with particular reference to the order of meaningful elements.” I: Joseph H. Greenberg (red.), Universals of language, 73–113. 2. utg. Cambridge, Mass.: MIT Press. ― 1. utg. 1963.

Grepstad, Ottar. 1997. Det litterære skattkammer. Sakprosaens teori og retorikk. Oslo: Samlaget.

Grepstad, Ottar. 2013. Historia om Ivar Aasen. Oslo: Samlaget.

Grimm, Jacob. 1819. Deutsche Grammatik. Bd. 1. Göttingen: Dieterichsche Buchhandlung.

Grimm, Jacob. 1971. Deutsche Grammatik. Bd. 4. Utg. Gustav Roethe og Edward Schröder. Hildesheim: Georg Olms. — 1. utg. 1837. Göttingen: Dieterichsche Buchhandlung.

Grosch, Dorothea. 1996. Zur Syntax nordnorwegischer Dialekte. Upubl. magisteravh. Institut für Nordische Philologie der Universität zu Köln.

Grytten, Harald. 1973. Ei gransking av talemålet på Midøy. Upubl. hovudoppg. Bergen: Nordisk institutt.

Grønli, Grethe. 1990. The influence of English on Norwegian advertising. Upubl. hovudoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Grønvik, Ottar. 1991. “‘Utbrytning’ i eldre norrøn diktning og i andre gammelgermanske språk.” Arkiv för nordisk filologi 106: 1–56.

Grønvik, Ottar. 1997. “Tanker omkring et etterlatt manuskript av Ingerid Dal: negasjonssystemet i eldste norrønt (eddadikt og skaldekvad).” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 15: 3–32.

Grønvik, Ottar. 1998. Untersuchungen zur älteren nordischen und germanischen Sprachgeschichte. Frankfurt am Main: Peter Lang.

Grøtvedt, Per Nyquist. 1969. Skrift og tale i mellomnorske diplomer fra Foldenområdet 1350–1450. I. Nordre og Østre Folden (med Båhuslen). Skrifter frå Norsk målførearkiv, 21. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Grøtvedt, Per Nyquist. 1970. Skrift og tale i mellomnorske diplomer fra Foldenområdet 1350–1450. II. Vestre og Indre Folden. Skrifter frå Norsk målførearkiv, 22. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Grøtvedt, Per Nyquist. 1974. Skrift og tale i mellomnorske diplomer fra Foldenområdet 1350–1450. III. Språkhistorisk oversikt. Skrifter frå Norsk målførearkiv, 28. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Gundersen, Dag. 1971. “Noen utviklingsdrag i moderne norsk ordforråd.” I: Willy Dahl mfl. (red.), En bok om ord, 95–114. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Gundersen, Dag. 1976. “Hørselvern og matebuss. Om sammensetning med verbalsubstantiv eller infinitiv som forledd.” Språknytt 4 (1): 11–14.

Gussenhoven, Carlos. 2000. “On the origin and development of the Central Franconian tone contrast.” I: Aditi Lahiri (red.), Analogy, levelling, markedness. Principles of change in phonology and morphology, 213–260. Berlin: Mouton de Gruyter.

Gussenhoven, Carlos. 2004. The phonology of tone and intonation. Cambridge: Cambridge University Press.

Guttu, Tor & Boye Wangensteen. 2012. Nyord i norsk. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Götselius, Thomas. 2010. Själens medium. Skrift og subjekt i Nordeuropa omkring 1500. Göteborg: Glänta produktion.

Hageberg, Arnbjørg. 1993. “Fylkesmannen, ka gjør hu?” Maal og Minne, 189–207.

Hagen, Jon Erik. 1984. “2. person pluralis på /r/ i gammelnorsk.” Maal og Minne, 90– 109.

Hagesæther, Olav. 1973. Norsk preken fra Reformasjonen til om lag 1820. En undersøkelse av prekenteori og forkynnelse. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Hagland, Jan Ragnar. 1978. “A note on Old Norwegian vowel harmony.” Nordic Journal of Linguistics 1: 141–147.

Hagland, Jan Ragnar. 1984. “Ljóðaháttr og landlege. Runeinnskrift i verseform frå Esøya i Vevelstad.” I: Bjarne Fidjestøl mfl. (red.), Festskrift til Ludvig Holm-Olsen på hans 70-årsdag den 9. juni 1984, 106–113. Øvre Ervik: Alvheim & Eide.

Hagland, Jan Ragnar. 1986. Riksstyring og språknorm. Spørsmålet om kongskanselliets rolle i norsk språkhistorie på 1200- og første halvdel av 1300-tallet. Oslo: Novus.

Hagland, Jan Ragnar. 2005. Literacy i norsk seinmellomalder. Oslo: Novus.

Hagland, Jan Ragnar. 2008. “Tida frå reformasjonen og bakover.” I: Arnold Dalen mfl. (red.), Trøndersk språkhistorie. Språkforhold i ein region, 251–317. Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab. Skrifter 2008, 3. Trondheim: Tapir.

Hagland, Jan Ragnar. 2011. “Frå landskapslov til landslov. Om nedskriving av lovtekster som mogleg del av eit ‘munnleg–skriftleg kontinuum’ i norsk mellomalder.” Maal og Minne, 52–67.

Hagland, Jan Ragnar. 2012. “Kontinuitet eller ny start? Norsk literacy på lokalt nivå i tidleg eldre nytid. To tekstanalysar i språkhistorisk lys.” Sakprosa 4 (2). Digitalt: www.journals.uio.no/index.php/sakprosa/article/view/209, søkt 05.01.2015.

Hagland, Jan Ragnar. 2013. “… sem nu hevi ec talt. Første person eintal og fleirtal av det personlege pronomenet i Gulatingslova og i Frostatingslova.” Maal og Minne 2: 131–140.

Hagland, Jan Ragnar & Jørn Sandnes. 1994. Frostatingslova. Oslo: Samlaget.

Hall, Robert A. 1966. Pidgin and creole languages. Ithaca: Cornell University Press.

Halldór Ármann Sigurðsson. 1989. Verbal syntax and case in Icelandic in a comparative GB approach. Lund: Department of Scandinavian Languages, University of Lund.

Hallén, Karin. 2000. “Resa med bagage. En ordstudie.” I: Lennart Elmevik (red.), Dialekter och folkminnen. Hyllningsskrift til Maj Reinhammar den 17. mai 2000, 117–128. Uppsala: Sällskapet för svensk dialektologi.

Hallén, Karin. 2001. Franskt i svensk tappning. Studier över franska lånord i svenska dialekter. Uppsala: Språk- och folkminnesinstitutet.

Halliday, Michael A.K. 1978. Language as social semiotic. The social interpretation of language and meaning. London: Edward Arnold.

Halliday, Michael A.K. 1993. “On the language of physical science.” I: Michael A.K. Halliday & James R. Martin, Writing science. Literacy and discursive power, 59–75. London: Falmer Press.

Halliday, Michael A.K. 1994. An introduction to functional grammar. 2. utg. London: Edward Arnold. — 1. utg. 1985.

Halliday, Michael A.K. 1999. “The notion of context in language education.” I: Mohsen Ghadessy (red.), Text and context in functional linguistics, 1–24. Amsterdam: John Benjamins.

Halliday, Michael A.K. & Christian Matthiessen. 2004. An introduction to functional grammar. 3. utg. London: Edward Arnold. — 1. utg. 1985.

Hamarkrøniken = “Om Hammer.” I: Gustav Storm (utg.), To norske historisk-topografiske skrifter fra 1500-tallet, 115–146. Oslo: Universitetsforlaget, 1968. — Først trykt i: Gustav Storm (utg.), Historisk-topografiske Skrifter om Norge og norske Landsdele, forfattede i Norge i det 16de Aarhundrede. Kristiania: Brøgger, 1895. Digitalt: www.dokpro.uio.no/litteratur/hamarkroeniken/hamarkroeniken.txt, søkt 08.11.2014. Grundig filologisk utg. 1986: Hamarkrøniken. Utg. Egil Pettersen. Øvre Ervik: Alvheim & Eide.

Hamre, Lars. 2004. Innføring i diplomatikk. Oslo: Hamriana. — 1. utg. 1972. Oslo: Universitetsforlaget.

Hannaas, Jorunn. 1999. En sosiolingvistisk studie av kj- og sj-realiseringen blant ungdommer i Bergen. Upubl. hovudoppg. Bergen: Universitetet i Bergen.

Hannaas, Torleiv (utg.). 1911. Ældre norske sprogminder. I. Maallære og ordtøke fraa Vest-Agder. Kristiania: Den norske historiske kildeskriftkommission.

Hannaas, Torleiv (utg.). 1915. Ældre norske sprogminder. III. Christen Jensøns Den norske Dictionarium eller Glosebog. Kristiania: Den norske historiske kildeskriftkommission.

Hansen, Erik & Jørn Lund. 1994. Kulturens gesandter. Fremmedordene i dansk. København: Munksgaard.

Hanssen, Eskil. 2010. Dialekter i Norge. Bergen: Fagbokforlaget.

Hanssen, Eskil, Else Mundal & Kåre Skadberg. 1975. Norrøn grammatikk. Lydlære, formlære og syntaks i historisk framstilling. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Haslum, Vidar. 2012. “Hvor lenge har kristiansandere skarret på r-en?” I: Unn Røyneland & Hans-Olav Enger (red.), Fra holtijar til holting. Språkhistoriske og språksosiologiske artikler til Arne Torp på 70-årsdagen, 157–172. Oslo: Novus.

Hatlebrekke, Hildur. 1976. Språkforhold i Vadsø by med særlig vekt på sterke verb. Upubl. hovudoppg. Trondheim: Universitetet i Trondheim.

Hatlebrekke, Hildur. 1996. “Vadsø bymål” I: Ernst Håkon Jahr & Olav Skare (red.), Nordnorske dialektar, 223–227. Oslo: Novus. ― Først trykt med tittelen “Et bymål i nord” i Talatrosten 1980: 23–33.

Haugan, Jens. 1998. “Passiv av norrøne dobbelt objekt-konstruksjonar og subjekt­spørsmålet.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 16: 157–184.

Haugan, Jens. 2001. Old Norse word order and information structure. Doktoravh. Trondheim: Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Digitalt: ntnu.diva-portal. org/smash/get/diva2:123834/FULLTEXT01, søkt 14.10.2014.

Haugen, Einar. 1948. “Mere om r-bortfall i sørøstlandsk.” Maal og Minne, 117122.

Haugen, Einar. 1953. The Norwegian language in America. A study in bilingual behavior. Bd. 1–2. Philadelphia: University of Pennsylvania Press.

Haugen, Einar. [1969]. Riksspråk og folkemål. Norsk språkpolitikk i det 20. århundre. Oslo: Universitetsforlaget. — Engelsk originalutg. 1966: Language conflict and language planning. The case of modern Norwegian. Cambridge, Mass.: Harvard University Press.

Haugen, Einar. 1982. Scandinavian language structures. A comparative historical survey. Minneapolis: University of Minnesota Press.

Haugen, Einar. 1984. Die skandinavischen Sprachen. Eine Einführung in ihre Geschichte. Hamburg: Buske.

Haugen, Odd Einar. 2001. Grunnbok i norrønt språk. 4. utg. Oslo: Gyldendal. ― 1. utg. 1993.

Haugen, Odd Einar & Åslaug Ommundsen (red.). 2010. Vår eldste bok. Skrift, miljø og biletbruk i den norske homilieboka. Bibliotheca Nordica, 3. Oslo: Novus.

Haugen, Tor Arne. 2007. “Preposisjonsobjekt frå norrønt til moderne norsk. Ei undersøking av valens i leksikalsk nærskylde verb.” Maal og Minne, 187–207.

Hayes, Bruce. 1995. Metrical stress theory. Chicago: The University of Chicago Press.

Heggelund, Kjell T. 1985. “Bruken av ord på an-, be-, -else og -he(i)t i nynorsk. En empirisk studie.” Maal og Minne, 227–248.

Heggstad, Leiv. 1921. “Um eigenskapsnamn i nynorsk og ord på -heit.” Norsk Pedagogisk Tidskrift 5: 20–43.

Heggstad, Leiv. 1931. Norsk grammatikk. Større utgåve. 2. utg. Oslo: Olaf Norlis forlag. — Faksimileutg. 1975. Oslo: Tanum–Norli.

Heggstad, Leiv. 1973. “Um ordleiding og setningsbygning i norske maalføre.” I: Olav T. Beito & Ingeborg Hoff (red.), Frå norsk målføre­gransking, 397–409. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Heide, Eldar. 2003. “Felleskjønnet i bergensk.” Maal og Minne, 23–35.

Heidermanns, Frank. 1993. Etymologisches Wörterbuch der germanischen Primäradjektive. Studia Linguistica Germanica, 33. Berlin & New York: Walter de Gruyter.

Heilag. = Heilagra Manna søgur. Bd. 1. Utg. C.R. Unger. Kristiania, 1877.

Helgander, John. 1996. Mobilitet och språkförändring. Exemplet Övre Dalarna och det vidare perspektivet. Falun: Högskolan Dalarna.

Helleland, Botolv. 1970. Noko om stadnamn frå Hardangervidda vest. Upubl. hovudoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Hellevik, Alf. 1952. “Omstridde språkspørsmål.” Syn og Segn 58: 457–468.

Hellevik, Alf. 1963. “Kongsspegelen.” I: Den norrøne litteraturen. Band V. Kongsspegelen. Talen mot bispane, 7–193. Oslo: Samlaget.

Hellquist, Elof. 1898. “Om nordiska verb på suffixalt -k, -l, -r, -s och -t samt af dem bildade nomina.” Arkiv för nordisk filologi 14: 1–46, 136–194, 389f.

Hellquist, Elof. 1930. Det svenska ordförrådets ålder och ursprung. En översikt. II. Lånord. Lund: Gleerup.

Hempel, Heinrich. 1962. Gotisches Elementarbuch. Grammatik, Texte mit Übersetzung und Erläuterungen. 3. utg. Sammlung Göschen, 79. Berlin: Walter de Gruyter. — 1. utg. 1937.

Hernes, Reidunn. 2005. “Kvar i verda finst språket? Ei drøfting av sosiolingvistikken sitt studieobjekt – i spenningsfeltet mellom individ og kollektiv.” Målbryting 7: 145–168.

Hertzberg, Niels. 1814. “Til Vaaben!” Tale halden 20. oktober 1814, trykt første gong i Storthings-Efterretninger 1814–1833. Kristiania 1874 s. 136. ― Trykt på nytt i: Anders Johansen & Jens E. Kjeldsen (red.), Virksomme ord. Politiske taler 1814–2005, 23–24. Oslo: Universitetsforlaget, 2005.

Hesselman, Bengt. 1945. Omljud och brytning i de nordiska språken. Förstudier till en nordisk språkhistoria. Nordiska texter och undersökningar, 15. Stockholm: Geber.

Hesselman, Bengt. 1948–1953. Huvudlinjer i nordisk språkhistoria. Nordisk Kultur, 3–4. Uppsala – Stockholm: Almqvist & Wiksell.

Heusler, Andreas. 1921. Altisländisches Elementarbuch. 2. utg. Heidelberg: Carl Winter. – 1.utg. 1913.

Hiltunen, Risto. 1983. The decline of the prefixes and the beginnings of the English phrasal verb. The evidence from some Old and Early Middle English texts. Turun yliopiston julkaisuja. Sarja B, 160. Åbo: Turun yliopisto.

Hirt, Hermann. 1932. Handbuch des Urgermanischen. Teil II. Stammbildungs- und Flexionslehre. Heidelberg: Carl Winter.

Hjelde, Arnstein. 1990. Trøndsk talemål i Amerika. Ein analyse av interferens i lydverket og formverket i utvandrarmål frå Verdal, Stjørdal og Meråker. Upubl. hovudoppgave. Trondheim: Universitetet i Trondheim.

Hjelde, Arnstein. 2000. Nettutstillingen The promise of America. Nasjonalbiblioteket og Norsk immigrantmuseum. Digitalt: nb.no/emigrasjon/emigration/

Hock, Hans Henrich & Brian D. Joseph. 2009. Language history, language change, and language relationship. An introduction to historical and comparative linguistics. 2. utg. Trends in linguistics. Studies and monographs, 218. Berlin: Mouton de Gruyter. — 1. utg. 1996.

Hockett, Charles. 1958. A course in modern linguistics. New York: Macmillian.

Hognestad, Jan K. 2012. Tonelagsvariasjon i norsk. Synkrone og diakrone aspekter, med særlig fokus på vestnorsk. Doktoravh. Kristiansand: Universitetet i Agder. Digitalt: hdl.handle.net/11250/221682

Hohler, Christopher. 1978. “A bifolium from a Latin grammar found under the floor of the church at Lom.” I: Håkon Christie mfl., Lom stavkirke forteller, 170–176. Fortidsminner, 65. Oslo: Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring.

Holberg, Ludvig. 1726. “Orthographiske Anmerkninger”. I: Ludvig Holberg, Metamorphosis, eller Forvandlinger. Med Nogle Ortographiske Anmerkninger, 92–120. Kjøbenhavn.

Holberg, Ludvig. 1748. “Epistler, Tomus I.” I: Ludvig Holbergs Skrifter. Digitalt:
holbergsskrifter.dk/holberg-public/view?docId=epistler/EpTom1.page;toc.depth=1;brand=&chunk.id=start, søkt 30.01.2015.

Holm, Gösta. 1967. Epoker och prosastiler. Lund: Studentlitteratur.

Holm, Gösta. 1980. “De nordiska dialekterna i Nordskandinavien och deras historiska bakgrund.” I: Evert Baudou & Karl-Hampus Dahlstedt (red.), Nord-Skandinaviens historia i tvärvetenskaplig belysning, 151–173. Acta Universitas Umensis, 24. Umeå: Universitetet i Umeå.

Holmberg, Anders & Christer Platzack. 1988. “On the role of inflection in Scandinavian syntax.” Working Papers in Scandinavian Syntax 42: 51–76.

Holmberg, Anders & Christer Platzack. 1995. The role of inflection in Scandinavian syntax. New York & Oxford: Oxford University Press.

Holm-Olsen, Ludvig. 1983. Konungs skuggsiá. 2. rev. oppl. Norrøne tekster, 1. Oslo: Norsk historisk kjeldeskrift-institutt. — 1. utg. 1945. Oslo: Dybwad.

Hom. = Gamal norsk homiliebok. Cod. AM 619 4˚. Utg. Gustav Indrebø. Oslo: Dybwad, 1931. ― Uendra opptrykk, Oslo: Universitetsforlaget, 1966.

Hopper, Paul J. & Elisabeth C. Traugott. 1993. Grammaticalization. Cambridge: Cambridge University Press.

Hovdenak, Marit. 1978. Noko om språkforholda i ei romsdalsbygd. Upubl. hovudoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Hreinn Benediktsson. 1962. “The unstressed and the non-syllabic vowels of Old Icelandic.” Arkiv för Nordisk Filologi 77: 7–31.

Hreinn Benediktsson. 1963. “Some aspects of Nordic umlaut and breaking.” Language 39: 409–31.

Hreinn Benediktsson. 1968. “Indirect changes of phonological structure. Nordic vowel quantity.” Acta Linguistica Hafniensia 11: 3165.

Hreinn Benediktsson (red.). 1972. The first grammatical treatise. Publications in linguistics, 1. Reykjavík: University of Iceland.

Hreinn Benediktsson. 1974. “The Common Nordic vowel system.” Scandinavian Studies 46: 89–101.

Hreinn Benediktsson. 1980. “Nordic umlaut and breaking: thirty years of research.” I: Even Hovdhaugen (red.), The Nordic languages and modern linguistics. Proceedings of the Fourth International Conference of Nordic and General Linguistics, 10–43. Oslo: Universitetsforlaget.

Hymes, Dell (red.). 1971. Pidginization and creolization of languages. Proceedings of a conference held at the University of the West Indies, Mona, Jamaica, April 1968. Cambridge: Cambridge University Press.

Hægstad, Marius. 1902. Maalet i dei gamle norske kongebrev. Videnskabsselskabets skrifter. I. Hist.-filos. klasse. 1902, 1. Kristiania: Dybwad.

Hægstad, Marius. 1916. Vestnorske maalføre fyre 1350. II. Sudvestlandsk. 2. Indre sudvestlandsk. Færøymaal. Islandsk. Fyrste bolken. Videnskapsselskabets skrifter. II. Hist.-filos. klasse. 1915, 3. Kristiania: Dybwad.

Hægstad, Marius. 1942. Vestnorske maalføre fyre 1350. II. Sudvestlandsk. 2. Indre sudvestlandsk. Færøymaal. Islandsk. Tridje bolken. Skrifter utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. II. Hist.-filos. klasse. 1941, 1. Oslo: Dybwad.

Hødnebø, Finn (red.). 1960. Norske diplomer til og med år 1300. Corpus codicorum Norvegicorum medii aevii. Folio serie, 2. Oslo: Selskapet til utgivelse av gamle norske håndskrifter.

Höskuldur Thráinsson. 1979. On complementation in Icelandic. New York & London: Garland.

Höskuldur Thráinsson. 2001. “Object shift and scrambling.” I: Mark Baltin & Chris Collins (red.), The handbook of contemporary syntactic theory, 148–202. Oxford: Blackwell.

Høyer, Svennik. 1995. Pressen mellom teknologi og samfunn. Norske og internasjonale perspektiver på pressehistorien fra Gutenberg til vår tid. Oslo: Universitetsforlaget.

Høyer, Svennik. 2002. “Pressetekstens sjangerhistorie – et internasjonalt perspektiv.” I: Kjell Lars Berge (red.), Teksthistorie. Tekstvitenskapelige bidrag, 215–238. Sakprosa, 6. Oslo: Norsk sakprosa i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterfor­ening.

Håberg, Live. 2010. Den preproprielle artikkelen i norsk. Ei undersøking av namneartiklar i Kvæfjord, Gausdal og Voss. Masteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-26840

Hårstad, Stian & Toril Opsahl. 2013. Språk i byen. Utviklingslinjer i urbane språkmiljøer i Norge. Bergen: Fagbokforlaget/Landslaget for norskundervisning.

Imsen, Steinar. 2002. Noregs nedgang. Oslo: Samlaget.

Indrebø, Gustav. 1924. “Litt um burtfallet av fleirtal i verbalbøygjingi i norsk.” I: Festskrift til Amund B. Larsen på hans 75-års fødselsdag 15. desember 1924, 106–114. Kristiania: Aschehoug. ― Trykt på nytt i: Ernst Håkon Jahr & Ove Lorentz (red.), Historisk språkvitenskap/Historical linguistics, 136–145. Oslo: Novus, 1993.

Indrebø, Gustav (utg.). 1931. Gamal norsk homiliebok. Cod. AM 619 4˚. Oslo: Dybwad. — Uendra opptrykk 1966. Oslo: Universitetsforlaget.

Indrebø, Gustav. 2001. Norsk Målsoga. 2. utg. ved Johan Anthon Schulze. Bergen: Norsk bokreidingslag. ― 1. utg. 1951 ved Per Hovda & Per Thorson. Bergen: [Norsk bokreidingslag].

Ingebretsen, Inger Hilde W. 1996. Leddstilling i norrøne substantivfraser. En undersøkelse av frasestrukturen i Barlaams ok Josaphats saga. Upubl. hovudoppg. Bergen: Universitetet i Bergen.

Iversen, Ragnvald. 1918. Syntaksen i Tromsø bymaal. En kort oversikt. Kristiania: Bymaals-laget.

Iversen, Ragnvald. 1957. “Noen syntaktiske notater.” I: Ragnvald Iversen, Med munn og penn. Forelesninger og studier, 268–275. Skrifter, 4. Trondheim: Norges Lærerhøgskole.

Iversen, Ragnvald (utg.). 1963. Absalon Pederssøn. Dagbok og Oration om Mester Geble. Tekstbind. Oslo – Bergen: Universitetsforlaget.

Iversen, Ragnvald. 1973 a. Norrøn grammatikk. 7. utg., rev. ved E.F. Halvorsen. Oslo: Aschehoug. ― 1. utg. 1923.

Iversen, Ragnvald. 1973 b. “Om slutt-stilling av verbet i norsk folkemål.” I: Olav T. Beito & Ingeborg Hoff (red.), Frå norsk målføre­gransking, 439–447. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Iversen, Ragnvald. 1996. “Framtid uttrykt ved ‘bli’ + infinitiv av hovedverbet.” I: Ernst Håkon Jahr & Olav Skare (red.), Nordnorske dialektar, 108. Oslo: Novus. ― Først trykt i “Noen syntaktiske notater” i Maal og Minne 1954: 124–131.

Iverson, Gregory K. & Joseph C. Salmons. 2012. “Paradigm resolution in the life cycle of Norse umlaut.” Journal of Germanic Linguistics 24 (2): 101–131.

Jacobsen, Jacob P., Richard Paulli & Jørgen Olrik. 1915–1936. Danske folkebøger fra det 16. og 17. århundrede. Bd. 1–14. København: Gyldendal.

Jacobsen, Lis. 1912. Kvinde og Mand. En Sprogstudie fra dansk Middelalder. København: Gyldendal.

Jahr, Ernst Håkon. 1980. “Om ha-stryking og litt til.” Språknytt 8 (1): 5.

Jahr, Ernst Håkon (red.). 1990. Den store dialektboka. Oslo: Novus.

Jahr, Ernst Håkon. 1995. “Nedertysk og nordisk: språksamfunn og språkkontakt i Hansa-tida.” I: Ernst Håkon Jahr (red.), Nordisk og nedertysk. Språkkontakt og språkutvikling i seinmellomalderen, 9–28. Oslo: Novus.

Jahr, Ernst Håkon. 1998. “Kontakten nordisk-nedertysk i hansatida: mer enn bare lån?” Norsklæraren 1: 34–42.

Jahr, Ernst Håkon. 2008 a. “New perspectives on the language contact between Middle Low German and mainland Scandinavian in the Middle Ages, and about a footnote on mixed languages which gave rise to a ‘detective story’.” I: Geirr Wiggen mfl. (red.), Språkhistorie og språkkontakt. Language history and language contact. Festskrift til Ernst Håkon Jahr på 60-årsdagen 4. mars 2008, 225–237. Oslo: Novus.

Jahr, Ernst Håkon. 2008 b. Språkhistorie og språkkontakt. Language history and language contact. Festskrift til Ernst Håkon Jahr på 60-årsdagen 4. mars 2008. Red. av Geirr Wiggen, Tove Bull og Marit Aamodt Nielsen. Oslo: Novus.

Jahr, Ernst Håkon. 2008 c. “The emergence of a TMA grammatical device in a stable pidgin: the Russenorsk preverbal po construction.” I: Geirr Wiggen mfl. (red.), Språkhistorie og språkkontakt. Language history and language contact. Festskrift til Ernst Håkon Jahr på 60-årsdagen 4. mars 2008, 258–266. Oslo: Novus.

Jahr, Ernst Håkon. 2011. “‘Skjælke ente!’ Frå norrønt direkte til moderne tid.” Språknytt 39 (2): 22.

Jahr, Ernst Håkon. 2012. “‘Got synth jw’ – en middelnedertysk skålhilsen som år 1489 førte til drap på Arne? Om skålhilsenen og et seint forsvar for Lidvord.” I: Unn Røyneland & Hans-Olav Enger (red.), Fra holtijar til holting. Språkhistoriske og språksosiologiske artikler til Arne Torp på 70-årsdagen, 173–181. Oslo: Novus.

Jakobsen, Alfred. 1952. Norskhet i språket hos Petter Dass. Svorkmo: Håløygminne.

Jakobsen, Alfred. 1958. “Blå- og rød- som forsterkende forstavelser.” Maal og Minne, 33–41.

Jakobsen, Alfred. 1966. “Hvordan og når er leik-avledningene oppstått?” Maal og Minne, 11–21.

Jakobsen, Alfred. 1970. “Avledninger på -leik i nordisk, særlig norsk.” Maal og Minne, 104–121.

Jakobsen, Rolv Nøtvik. 1996. Den firfoldige fader. Allegori og sjølvframstilling i spenning mellom klassisisme og romantikk med særleg vekt på tekstar av Johan Nordahl Brun (1745–1816). Doktoravh. Oslo: Universitetet i Oslo.

Jakobsen, Rolv Nøtvik. 2015. Gunnerus og nordisk vitskapshistorie. Oslo: Spartacus.

Jansson, Valter. 1948. “Uppkomsten av tredje konjugationen.” Nysvenska studier 27: 113–132.

Jenstad, Tor Erik. 1983. Eit nytt sentrumsmål veks fram. Drag frå talemålet til ungdom på Sunndalsøra. Skrifter, 5. Trondheim: Tapir.

Jenstad, Tor Erik. 2001. Ein repetis i obligadur. Folkemusikkterminologi i norske dialektar; med vekt på feletradisjonen. Oslo: Novus.

Jenstad, Tor Erik. 2005. “Special languages and their social and functional dimensions III: Slang.” I: Oskar Bandle mfl. (red.), The Nordic languages. An international handbook of the history of the North Germanic languages. Bd. 2, 1950–1959. Handbücher zur Sprach- und Kommunikationswissenschaft, 22.2. Berlin: Walter de Gruyter.

Jenstad, Tor Erik & Gunhild Aamodt. 2007. “Kjelder til lånord i norske dialektar.” I: Torben Arboe (red.), Nordisk dialektologi og sociolingvistik. Foredrag på 8. Nordiske Dialektologkonference Århus 15.–18. august 2006, 207–216. Århus: Peter Skautrup Centret for Jysk Dialektforsking, Aarhus Universitet.

Jenssøn 1646 = Jensøn, Christen. 1646. Den Norske Dictionarium eller Glosebog. Kiøbenhaffn. Faksimileutg. ved Per Thorsen i 1946. Bergen: Eide.

Jóhanna Barðdal. 1997. “Oblique subjects in Old Scandinavian.” Working Papers in Scandinavian Syntax 60: 25–50.

Jóhanna Barðdal. 2001. Case in Icelandic. A synchronic, diachronic and comparative approach. Lundastudier i nordisk språkvetenskap, A 57. Lund: Department of Scandinavian Languages, Lund University.

Jóhanna Barðdal. 2009. “The development of case in Germanic.” I: Johanna Barðdal & Shobhana L. Chelliah (red.), The role of semantic, pragmatic and discourse factors in the development of case, 123–159. Amsterdam: John Benjamins.

Jóhanna Barðdal & Thórhallur Eythórsson. 2001. “The evolution of oblique subjects in Scandinavian.” Working Papers in Scandinavian Syntax 67: 57–83.

Jóhanna Barðdal & Thórhallur Eythórsson. 2003 a. “Oblique subjects: a Germanic inheritance!” Working Papers in Scandinavian Syntax 71: 145–202.

Jóhanna Barðdal & Thórhallur Eythórsson. 2003 b. “The change that never happened: the story of oblique subjects.” Journal of Linguistics 39: 439–472.

Jóhannes Gísli Jónsson. 2003. “Not so quirky: on subject case in Icelandic.” I: Ellen Brandner & Heike Zinsmeister (red.), New perspectives on case theory, 127–163. CSLI Lecture Notes, 156. Stanford: CSLI Publications.

Johannessen, Janne Bondi. 2001. “Sammensatte ord.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 19: 59–91.

Johannessen, Janne Bondi. 2008. “Oslospråket i tall.” I: Janne Bondi Johannesen & Kristin Hagen (red.), Språk i Oslo. Ny forskning omkring talespråk, 235–242. Oslo: Novus.

Johannessen, Janne Bondi. 2012. “Harru bursda? Da skarre feires!” I: Unn Røyneland & Hans-Olav Enger (red.), Fra holtijar til holting. Språkhistoriske og språksosiologiske artikler til Arne Torp på 70-årsdagen, 183–195. Oslo: Novus.

Johannessen, Janne Bondi & Joseph Salmons (red.). 2012. Norsk i Amerika. Temanummer av Norsk Lingvistisk Tidsskrift 30 (2).

Johannessen, Ole-Jørgen. 1997. “Ordlaging.” I: Jarle Rønhovd (red.), Norsk morfologi. Med eit kapittel om ordlaging av Ole-Jørgen Johannessen, 136–167. 2. utg. Oslo: Ad Notam Gyldendal. ― 1. utg. 1993.

Johannessen, Stig H. 1983. “Om ‘skjendisar’ og ‘chipsreiarar’. Bruken av sje-lyd og kje-lyd i bergensmålet.” Talemål i Bergen 1: 5–28.

Johannisson, Ture. 1939. Verbal och postverbal partikelkomposition i de germanska språken. Lund: Lindstedt.

Johansen, Anders. 2002. Talerens troverdighet. Oslo: Universitetsforlaget.

Johansen, Åse Mette. 2009. “Velkommen te’ våres Norge.” En kvalitativ studie av språkbytte og språkbevaring i Manndalen i Gáivuotna/Kåfjord. Oslo: Novus.

Johansson, Stig & Anne-Line Graedler. 2002. Rocka, hipt og snacksy. Om engelsk i norsk språk og samfunn. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Johnsen, Arnulf. 1962. Syntaksen i Kristiansands bymål. Oslo: Aschehoug.

Johnsen, Oscar Albert (utg.). 1922. Olafs saga hins helga. Efter pergamenthaandskrift i Uppsala Universitetsbibliotek, Delagardieske samling nr. 8:2. Kristiania: Dybwad.

Johnsen, Sverre Stausland. 2012. “A diachronic account of phonological unnaturalness.” Phonology 29: 505–531.

Johnson, Keith. 2012. Acoustic and auditory phonetics. 3. utg. Malden, Mass.: Wiley-Blackwell. — 1. utg. 1997.

Jónsson, Jóhannes Gísli. Sjå Jóhannes Gísli Jónsson.

Joseph, Brian. 2011. “A localistic approach to universals and variation.” I: Peter Siemund (red.), Linguistic universals and language variation, 404–424. Trends in linguistics. Studies and monographs, 231. Berlin: de Gruyter.

Julien, Marit. 2003. “Dobbelsupinum og irreal modus.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 21: 135–161.

Julien, Marit. 2008. “Så vanleg at det kan ikkje avfeiast – om V2 i innføydde setningar.” I: Janne Bondi Johannessen & Kristin Hagen (red.), Språk i Oslo. Ny forskning omkring talespråk, 159–171. Oslo: Novus.

Jørgensen, Ellen. 1914–1915. “Nordiske Studierejser i Middelalderen.” (Dansk) Historisk Tidsskrift 8 (5): 331–383.

Karker, Allan. 1967. “Orddannelse.” I: Finn Hødnebø (red.), Kulturhistorisk leksikon for nordisk middelalder fra vikingtid til reformasjonstid. Bd. 12, 639–645. Oslo: Gyldendal.

Karlsson, Stefán. Sjå Stefán Karlsson.

Keller, Rudi. 1994. On language change. The invisible hand in language. London & New York: Routledge.

Kerswill, Paul. 2003. “Dialect levelling and geographic diffusion in British English.” I: David Britain & Jenny Cheshire (red.), Social dialectology. In honour of Peter Trudgill, 223–243. Amsterdam: John Benjamins.

Kerswill, Paul & Peter Trudgill. 2005. “The birth of new dialects.” I: Peter Auer mfl. (red.), Dialect change. Convergence and divergence in European languages, 196–220. Cambridge: Cambridge University Press.

Kgs. = Konungs skuggsiá. Utg. Ludvig Holm-Olsen. 2. rev. oppl. Norrøne tekster, 1. Oslo: Norsk historisk kjeldeskrift-institutt, 1983. ― 1. utg. 1945. Oslo: Dybwad.

Kinn, Kari. 2010. Formelle subjekter i norsk. En diakron undersøkelse. Masteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-26842

Kinn, Torodd. 2005. “Ord på -vis i moderne norsk: samansetningar, avleiingar – og bøyingsformer?” Maal og Minne, 45–78.

Kinn, Torodd. 2007. “Den historiske utviklinga til ord på -vis.” Maal og Minne 1–2: 9–28, 158–186.

Kjartan G. Ottósson. 1992. The Icelandic middle voice. Doktoravh. Lund: Lunds universitet.

Kjartan Ottosson. 2002 a. “Introduction.” I: Guðrun Þórhallsdóttir mfl. (red.), Linguistic studies, historical and comparative by Hreinn Benediktsson, xvii–lxvii. Reykjavík: Institute of Linguistics.

Kjartan Ottosson. 2002 b. “Old Nordic: A definition and delimitation of the period.” I: Oskar Bandle mfl. (red.), The Nordic languages. An international handbook of the history of the North Germanic languages, 787–793. Handbücher zur Sprach- und Kommunikationswissenschaft, 22.1. Berlin: Walter de Gruyter.

Kjartan Ottosson. 2003. “Utviklinga av person- og numerusbøyinga av verb i gammalnorsk og mellomnorsk.” I: Jan Terje Faarlund (red.), Språk i endring. Indre norsk språkhistorie, 111–183. Oslo: Novus.

Kjartan Ottosson. 2008. “The Old Nordic middle voice in the pre-literary period. Questions of grammaticalisation and cliticization.” I: Folke Josephson & Ingmar Söhrman (red.), Interdependence of diachronic and synchronic analyses, 185–219. Amsterdam: John Benjamins.

Kjelds, Niels Tonnisen. 1954. Suffixal word derivation in New Danish. Philadelphia.

Kjenstad, Nikolai. 1993. Snåsamålet. Mål og minne frå mellomkrigsårom. Snåsa: Snåsa kommune.

Kleiveland, Astrid E. & Kirsten Kalleberg (red.). 2010. Sakprosa i skolen. Landslaget for norskundervisnings skriftserie, 180. Bergen: Fagbokforlaget.

Knudsen, Knud. 1867. Det norske målstræv. Kristiania: Brøgger & Christie.

Knudsen, Trygve. 1967 a. Kasuslære 1. Innledning, nominativ, akkusativ. Oslo: Universitetsforlaget.

Knudsen, Trygve. 1967 b. Kasuslære 2. Dativ, genitiv. Oslo: Universitetsforlaget.

Knudsen, Trygve. 1967 c. “Norskheter i Wessels skriftspråk.” I: Trygve Knudsen, Skrifttradisjon og litteraturmål. Artikler og avhandlinger i utvalg. Festskrift i anledning av Trygve Knudsens 70 års dag 23. juni 1967, 109–142. Oslo: Universitetsforlaget.

Knudsen, Trygve. 1967 d. Pronomener. Oslo – Bergen: Universitetsforlaget. — 1. utg. 1949.

Knudsen, Trygve. 1967 e. Skrifttradisjon og litteraturmål. Artikler og avhandlinger i utvalg. Festskrift i anledning av Trygve Knudsens 70 års dag 23. juni 1967. Oslo: Universitets­forlaget.

Kock, Axel. 1878. Språkhistoriska undersökningar om svensk akcent. Bd. 1. Lund: Gleerup

Kock, Axel. 1888. “Långa ändelsevokaler i det nordiska fornspråket.” Arkiv för nordisk filologi 4: 87–94.

Kock, Axel. 1893–1894. “Kritische Bemerkungen zur Frage nach dem i-Umlaut.” Beiträge zur Geschichte der deutschen Sprache und Literatur 18: 417–464.

Kock, Axel. 1911–1916. Umlaut und Brechung im altschwedischen. Eine Übersicht. Lunds universitets årsskrift, N.F. Avd. 1. Lund: C.W.K. Gleerup.

Koht, Halvdan. 1918. Johan Sverdrup. Bd. 1. Kristiania: Aschehoug.

Koht, Halvdan. 1927. Fra den gamle bondeopposisjon. Oslo: Grøndahl.

Kolsrud, Sigurd. 1956. “Innleiding.” I: Jonas Ramus, Ordsamling. Norderhov 1698, 5–6. Skrifter frå Norsk målførearkiv, 6. Oslo: Dybwad.

Kopperstad, Knut. 1920. “Det pers. pron. ‘hann’ som subjekt for ‘upersonlige’ verber.” Maal og Minne, 94–100.

Kossuth, Karen C. 1980. “The linguistic basis of saga structure: toward a syntax of narrative.” Arkiv för nordisk filologi 95: 126–141.

Krag, Claus. 1995. Vikingtid og rikssamling 800–1130. Aschehougs norgeshistorie. Bd. 2. Oslo: Aschehoug.

Krahe, Hans & Wolfgang Meid. 1967. Germanische Sprachwissenschaft. III. Wortbildungslehre. Berlin & New York: Walter de Gruyter.

Krahe, Hans & Wolfgang Meid. 1969. Germanische Sprachwissenschaft. II. Formenlehre. 7. utg. Berlin & New York: Walter de Gruyter. — 1. utg. 1942.

Krause, Wolfgang. 1966. Die Runeninschriften im älteren Futhark. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht.

Krause, Wolfgang. 1971. Die Sprache der urnordischen Runeninschriften. Heidelberg: Carl Winter.

Kress, Gunther. 2010. Multimodality. A social semiotic approach to contemporary communication. London: Routledge.

Kress, Gunther & Staffan Selander. 2010. Design för lärande. Ett multimodalt perspektiv. Stockholm: Norstedts.

Kress, Gunther & Theo van Leeuwen. 2006. Reading images. The grammar of visual design. 2. utg. London: Routledge. ― 1. utg. 1996.

Kristiansen, Daniel A. 2013. Bindal – et språksamfunn på grensen. En sosiolingvistisk studie av språksamfunnet Bindal. Masteroppg. Trondheim: NTNU. Digitalt: brage.bibsys.no/ xmlui/handle/11250/244261, søkt 27.08.2015.

Kristiansen, Tore. 1990. Udtalenormering i skolen. København: Gyldendal.

Kristiansen, Tore. 2009. “The macro-level social meanings of late-modern Danish accents.” Acta Linguistica Harfniensia 41: 167–192.

Kristiansen, Tore & Stefan Grondelaers (red.). 2013. Language (de)standardisation in late modern Europe. Experimental studies. Oslo: Novus.

Kristján Árnason. 1990. “Conflicting teleologies. Drift and normalization in the history of Icelandic phonology.” I: Henning Andersen & Konrad Koerner (red.), Historical linguistics 1987. Papers from The 8th International Conference on Historical Linguistics, 21–36. Amsterdam – Philadelphia: John Benjamins.

Kristoffersen, Gjert. 1982. Dialektutvikling hos skolebarn. En undersøkelse av forbindelser av vokal + r i talemålet til skolebarn i Arendal. Oslo: Novus.

Kristoffersen, Gjert. 1992 a. “Cirkumflekstonelaget i norske dialekter, med særlig vekt på nordnorsk.” Maal og Minne, 37–61.

Kristoffersen, Gjert. 1992 b. “Tonelag i sammensatte ord i østnorsk.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 10: 39–65.

Kristoffersen, Gjert. 1998. “Om palataler, men fra en fonologisk synsvinkel.” I: Gunnstein Akselberg & Jarle Bondevik (red.), Ord etter ord. Heidersskrift til Oddvar Nes, 179-195. Bergen: Norsk bokreidingslag. Digitalt: bora.uib.no/handle/1956/2399, søkt 05.11.2015.

Kristoffersen, Gjert. 2000. The phonology of Norwegian. Oxford: Oxford University Press.

Kristoffersen, Gjert. 2007. “Jamvektseffekten. En fonetisk analyse av jamvekt i nordgudbrandsdalsdialekten.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 25: 187–232.

Kristoffersen, Gjert. 2008. “Level stress in North Germanic.” Journal of Germanic Linguistics 20: 87–159.

Kristoffersen, Gjert. 2011 a. “Cirkumflekstonelaget i Oppdal.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 29: 221–262.

Kristoffersen, Gjert. 2011 b. “Quantity in Old Norse and modern peninsular North Germanic.” Journal of Comparative Germanic Linguistics 14: 47–80.

Kristoffersen, Kristian Emil. 1994. “Passiv i norrønt og nyislandsk – ei samanlikning.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 12: 43–67.

Kristoffersen, Kristian Emil. 1996. Infinitival phrases in Old Norse. Aspects of their syntax and semantics. Doktoravh. Oslo: Universitetet i Oslo.

Kristoffersen, Kristian Emil. 2002 a. “Svar til Jan Terje Faarlund.” Maal og Minne, 43–46.

Kristoffersen, Kristian Emil. 2002 b. “The morphology of Old Nordic I.” I: Oskar Bandle mfl. (red.), The Nordic languages. An international handbook of the history of the North Germanic languages. Bd. 1, 911–925. Handbücher zur Sprach- und Kommuni­ka­tionswissenschaft, 22.1. Berlin: Walter de Gruyter.

Krokann, Inge. 1994. Då bøndene reiste seg. Lillehammer: Dølaringen boklag. ― 1. utg. 1937. Oslo: Gyldendal.

Kuhn, Hans. 1929. Das Füllwort of-um im Altwestnordischen. Eine Untersuchung zur Geschichte der germanischen Präfixe. Ein Beitrag zur altgermanischen Metrik. Ergänzungshefte zur Zeitschrift für vergleichende Sprachforschung auf dem Gebiet der indogermanischen Sprachen, 8. Göttingen: Vandenhoeck & Ruprecht.

Kulbrandstad, Lars Andreas. 2004. “‘Kebabnorsk’, ‘perkerdansk’ og ‘gebrokken’ – ord om innvandreres måte å snakke majoritetsspråket på.” I: Helge Sandøy mfl. (red.), Den fleirspråklege utfordringa, 114–135. Oslo: Novus.

Kusmenko, Jurij K. 2005. “Scandinavian umlaut, Sámi metaphony and Swedish-Norwegian levelling (jamning): a floating Scandinavian-Sámi isogloss.” I: Gulbrand Alhaug mfl. (red.), Mot rikare mål å trå. Festskrift til Tove Bull, 118–126. Oslo: Novus.

Kusmenko, Jurij K. 2011. Der samische Einfluss auf die skandinavischen Sprachen. Ein Beitrag zur skandinavischen Sprachgeschichte. 2. rev. utg. Berliner Beiträge zur Skandinavistik, 10. Berlin: Nordeuropa-Institut. — 1. utg. 2008.

Kusters, Wouter. 2003. Linguistic complexity. LOT, 77. Leiden: LOT.

Kvam, Anders Martin. 2000. “Inversjon i fortellende hovedsetninger som innledes med og.” Maal og Minne, 17–46.

König, Magnhild Vollan. 1979. Ordforrådet i Birkenes. Upubl. hovudoppg. Bergen: Universitetet i Bergen.

Labov, William. 1965. “On the mechanism of linguistic change.” Georgetown University Monographs on Languages and Linguistics 18: 91–114.

Labov, William. 1994. Principles of linguistic change. Volume 1. Internal factors. Language in society, 20. Oxford: Blackwell.

Labov, William. 2001. Principles of linguistic change. Volume 2. Social factors. Language in society, 29. Oxford: Blackwell.

Labov, William. 2010. Principles of linguistic change. Volume 3. Cognitive and cultural factors. Language in society, 39. Oxford: Blackwell.

Larsen, Amund B. 1882. “Oplysninger om Dialekter i Selbu og Guldalen (Ligedannelse, Apokope, Bøining).” Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs Skrifter 1881: 31–67. — Trykt på nytt i: Magne Myhren (red.), Amund B. Larsen. Skrifter, 9–46. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget, 1976.

Larsen, Amund B. 1894. Lydlæren i den solørske Dialekt. Videnskabs-Selskabets skrifter. II. Hist.-filos. klasse. 1894, 4. Kristiania: Dybwad

Larsen, Amund B. 1907. Kristiania bymål. Kristiania: Cammermeyer.

Larsen, Amund B. 1908. “Selbygmålets lydlære.” Norvegia 2: 8–22, 83–98, 155–189. — Trykt på nytt i: Magne Myhren (red.), Amund B. Larsen. Skrifter, 247–325. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget, 1976.

Larsen, Amund B. 1913. Om vokalharmoni, vokalbalangse og vokaltiljævning i de norske bygdemaal. Kristiania Videnskapsselskaps Forhandlinger, 7. Kristiania: Dybwad.

Larsen, Amund B. 1917. “Naboopposition – Knot.” Maal og Minne, 34–46.

Larsen, Amund B. 1926. Sognemålene. Oslo: Dybwad.

Larsen, Amund B. & Gerhard Stoltz. 1912. Bergens bymål. Utgitt av Bymålslaget. Kristiania: Aschehoug.

Larsen, Peter & Sigrid Lien. 2007. Norsk fotohistorie. Frå daguerreotypi til digitalisering. Oslo: Samlaget.

Lass, Roger. 1984. Phonology. An introduction to basic concepts. Cambridge: Cambridge University Press.

Lea, Ann Helen. 2009. Lånord i norsk talespråk. Masteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-23020

Lea, Ann Helen. 2010. “Lånord i norsk talespråk.” Språknytt 38 (2): 21–23.

Leeuwen, Theo van. 2011. The language of colour. An introduction. London: Routledge.

Leira, Vigleik. 1977. “Litt om tendensar i nyordstilveksten.” Språknytt 5 (2): 10–13.

Leira, Vigleik. 1982. Nyord i norsk 1945–1975. Bergen – Oslo – Tromsø: Universitetsforlaget.

Leira, Vigleik. 1992. Ordlaging og ordelement i norsk. Oslo: Samlaget.

Leiss, Elisabeth. 2000. Artikel und Aspekt. Berlin & New York: Walter de Gruyter.

Lie, Svein. 1986. “Morfologi – noen tendenser i nyere forskning.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 4: 3–25.

Lie, Svein. 1989. “Være som hjelpeverb i perfektum.” Maal og Minne, 161–194.

Lie, Svein. 1990. “Indre Østlandet.” I: Ernst Håkon Jahr (red.), Den store dialektboka, 101–118. Oslo: Novus.

Lie, Svein. 1992. “Ka du sei?” Maal og Minne, 62–77.

Lie, Svein. 2003. Innføring i norsk syntaks. 5. utg. Oslo: Universitetsforlaget. ― 1. utg. 1976.

Lie, Svein. 2005. Kontrastiv grammatikk – med norsk i sentrum. Oslo: Novus.

Lie, Thore. 1998. “Tradisjon og fornyelse.” I: Egil Børre Johnsen & Trond Berg Eriksen (red.), Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750–1995. Bd. 1, 194–207. Oslo: Universitetsforlaget.

Linell, Per. 1978. Människans språk. En orientering om språk, tänkande och kommunikation. Lund: Liber.

Ljós. = Ljósvetninga saga með þáttum. Reykdœla saga ok Víga-Skútu. Hreiðars þáttr. Utg. Björn Sigfússon. Íslenzk fornrit, 10. Reykjavík: Hið íslenzka fornritafélag, 1940.

Loman, Bengt. 1961. Fornsvenska verbalsubstantiv på -an, -ning och -else. Stockholm: Almqvist & Wiksell.

Lorentz, Ove. 2008. “Tonelagsbasis i norsk.” Maal og Minne, 50–68.

Lowe, Pardee Jr. 1972. “Germanic word formation.” I: Frans van Coetsem og Herbert L. Kufner (red.), Toward a grammar of Proto-Germanic, 211–285. Tübingen: Max Niemeyer.

Lundeby, Einar. 1965. Overbestemt substantiv i norsk og de andre nordiske språk. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Lundeby, Einar. 1967. “Betydning og betydningsskifte.” I: Bjarne Berulfsen mfl. (red.), Ordet, 76–112. Oslo: Gyldendal.

Lundeby, Einar. 1976. “Om ‘utbrytningen’s opphav og innhold.” I: Lars Svensson mfl. (red.), Nordiska studier i filologi och lingvistik. Festskrift tillägnad Gösta Holm, 280–301. Lund: Studentlitteratur.

Lundeby, Einar. 1996. “Overbestemthet 30 år etter.” Maal og Minne, 193–206.

Lunden, Siri Sverdrup. 1995. The Vardø merchants’ reduced Russian. A. Hansen’s Norwegian-Russian vocabulary (1862). Oslo: Solum.

Lykke, Alexander K. 2012. Trykklett /i/ og /u/ i gammelnorsk. En studie av runematerialet etter år 1050. Masteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN: NBN:no-33508

Lødrup, Helge. 1980. Syntaktiske studier i Absalon Pederssøn Beyers dagbok. Upubl. hovudoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Lødrup, Helge. 1983. “Diskontinuitet i norrøne paratagmer.” Maal og Minne, 29–38.

Lødrup, Helge. 1989. “Indirekte objekter i LFG.” Norskrift 60: 19–36.

Lødrup, Helge. 2011. “Hvor mange genus er det i Oslo-dialekten?” Maal og Minne, 120‒136.

Lønnum, Erlend. 2012. “Buon appetito!” Språknytt 40 (4): 25–27.

Løvland, Anne. 2010. “Faglesing som risikosport.” I: Elise Seip Tønnessen (red.), Sammensatte tekster. Barns tekstpraksis, 158–170. Oslo: Universitetsforlaget.

Løvland, Jørgen. 1914. “Ueland og Jaabæk.” I: Gerhard Gran (red.), Nordmænd i det 19de Aarhundrede. Bd. 1, 173–227. Kristiania: Aschehoug.

Løyland, Margit. 2012. Hollendartida i Norge 1550–1750. Oslo: Spartacus.

Madsen, Kjell Arild. 1998. “Bokskolens gjennombrudd.” I: Egil Børre Johnsen & Trond Berg Eriksen (red.), Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750–1995. Bd. 1, 289–301. Oslo: Universitetsforlaget.

Magga, Ole-Henrik. 2006. “Diversity in Saami terminology for reindeer, snow, and ice.” International Social Science Journal 58: 25–34.

Maling, Joan. 1980. “Inversion in embedded clauses in Modern Icelandic.” Íslenskt mál og almenn málfræði 2: 175–193.

Marcolfus = Marcolfus. Det er: En lystig Samtale imellem Kong Salomon og Marcolfum. Saare Kortvillig at læse. I: J.P. Jacobsen, Jørgen Olrik & R. Paulli (red.), Danske Folkebøger fra det 16. og 17. Aarhundrede. Bd. 13. København: Gyldendal, 1936. — Dette opptrykket følgjer ei utgåve frå 1699, København. Digitalt: skramstad.no/folkebok/ dktxtmarcolfus1699.htm, søkt 07.09.2015.

Marquardsen, Ida. 1908. “Der Einfluss des Mnd. auf das Dänische im 15. Jahrhundert.” Beiträge zur Geschichte der deutschen Sprache und Literatur 33: 405–458.

Martin, Jim R. 1993 a. “Life as a noun. Arresting the universe in science and humanities.” I: Michael A.K. Halliday & Jim R. Martin (red.), Writing science. Literacy and discursive power, 242–293. London: Falmer Press.

Martin, Jim R. 1993 b. “Literacy in science. Learning to handle text as technology.” I: Michael A.K. Halliday & Jim R. Martin (red.), Writing science. Literacy and discursive power, 184–222. London: Falmer Press.

Martin, Jim R. & David Rose. 2008. Genre relations. Mapping culture. London: Equinox.

Matthews, P.H. 1991. Morphology. 2. utg. Cambridge: Cambridge University Press. — 1. utg. 1974.

Mbl. = Den fyrste morgonblånen. Tekster på norsk frå dansketida. Utg. Kjell Venås. Oslo: Novus, 1990.

Mellingen, Turid. 1994. “Kørva å jente, korsn snakk dåkk?” En bymålsstudie fra Mo i Rana. Utviklinga av en bydialekt på et industristed med hovedvekt på substantiv- og verbbøyinga. Upubl. hovudoppg. Tromsø: Universitetet i Tromsø.

Menota = Medieval Nordic Text Archive. Digitalt: menota.org/tekstarkiv.xml

Midttun, Olav. 1939. “Bjørnson som talar.” I: Francis Bull (red.), Bjørnstjerne Bjørnson. Stridsmann og høvding, 21–38. Oslo: Stenersen.

Milroy, James. 1992. Linguistic variation and change. On the historical sociolinguistics of English. Language in society, 19. Oxford: Blackwell.

Milroy, Lesley. 1980. Language and social networks. Language in society, 2. Oxford: Blackwell.

ML = “Den nyere Lands-Lov, udgiven af Kong Magnus Haakonssön.” I: Norges gamle Love indtil 1387. Bd. 2, 1–178. Utg. Rudolf Keyser & Peter Andreas Munch. Kristiania, 1848.

Modéer, Ivar. 1953. Norska ordstudier. Två bidrag till fiskets ordgeografi. Uppsala universitets årsskrift 1953 (2). Uppsala: Lundquist.

Molde, Ann-Kristin. 2005. Innføringen av tjukk l og retroflekser i østlandsk. En empirisk avklaring og optimalitetsteoretisk analyse. Hovudoppg. Bergen: Universitetet i Bergen. Digitalt: hdl.handle.net/1956/1289

Monsson, Odd. 2012. Kvantitetssystem i nordvestlandsk. Upubl. doktoravh. Bergen: Universitetet i Bergen.

Mufwene, Salikoko S. 2001. The ecology of language evolution. Cambridge: Cambridge University Press.

Müller, Th. A. 1943. Den unge Ludvig Holberg. 1684–1722. København: Gyldendal.

Mundal, Else. 2013. “Edda- og skaldedikt.” I: Odd Einar Haugen (red.), Handbok i norrøn filologi, 356–416. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget. ― 1. utg. 2004.

Munske, Horst Haider. 2002. “Wortbildungswandel.” I: Mechthild Habermann mfl. (red.), Historische Wortbildung des Deutschen, 23–40. Tübingen: Max Niemeyer.

Myhren, Magne (red.). 1976. Amund B. Larsen. Skrifter. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Myrvoll, Klaus Johan. 2011. “Skaldedikt som kjelda til etymologi og ljodleg vokster av norske namn.” I: Ole Jørgen Johannessen & Tom Schmidt (red.), Etymologiens plass i navneforskningen, 105–118. NORNA-rapporter, 87. Uppsala: NORNA-förlaget.

Mæhlum, Brit. 1985. “Modifisering – et aspekt ved språklig variasjon og forandring.” I: Tove Bull & Anton Fjeldstad (red.), Heidersskrift til Kåre Elstad, 117–131. Tromsø: ISL.

Mæhlum, Brit. 1986. Språklige variasjonsmønstre hos innflyttere i Oslo. Tromsøstudier i språkvitenskap, 8. Oslo: Novus.

Mæhlum, Brit. 1992. Dialektal sosialisering. En studie av barn og unges språklige strategier i Longyearbyen på Svalbard. Tromsøstudier i språkvitenskap, 12. Oslo: Novus.

Mæhlum, Brit. 1999. Mellom Skylla og Kharybdis. Forklaringsbegrepet i historisk språkvitenskap. Oslo: Novus.

Mæhlum, Brit. 2009. “Standardtalemål? Naturligvis!” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 27: 7–27.

Mæhlum, Brit & Unn Røyneland. 2012. Det norske dialektlandskapet. Oslo: Cappelen Damm.

Mørck, Endre. 1980. Passiv i mellomnorske diplom. Upubl. hovudoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Mørck, Endre. 1990. “Ellipsis of the subject of main clauses in Middle Norwegian.” I: Tromsø linguistics in the eighties, 356–368. Tromsø studies in linguistics, 11. Oslo: Novus.

Mørck, Endre. 1992. “Subjektets kasus i norrønt og mellomnorsk.” Arkiv för nordisk filologi 107: 53–99.

Mørck, Endre. 1993 a. “Bruken av de verbale s-formene i mellomnorske diplom.” Nordlyd 19: 18–76.

Mørck, Endre. 1993 b. “Utelatelse av subjektet i imperativsetninger i norrønt, mellomnorsk og eldre nynorsk.” I: Ernst Håkon Jahr & Ove Lorentz (red.), Historisk språkviten­skap/Historical linguistics, 414–426. Studier i norsk språkvitenskap/Studies in Norwegian linguistics, 5. Oslo: Novus.

Mørck, Endre. 1994. “The distribution of subject properties and the acquisition of subjecthood in the West Scandinavian languages.” I: Toril Swan mfl. (red.), Language change and language structure. Older Germanic languages in a comparative perspective, 159–194. Trends in linguistics. Studies and monographs, 73. Berlin: Mouton de Gruyter.

Mørck, Endre. 1995. “Subjektets egenskaper i eldre nynorsk.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 13: 3–21.

Mørck, Endre. 1996. “Til og nok som foranstilt og etterstilt attributt i hypotagmer.” Nordica Bergensia 9: 113–138.

Mørck, Endre. 1998. “The development of direct object and indirect object as distinct functional categories from Old Norse to Modern Norwegian.” I: John Ole Askedal (red.), Historische germanische und deutsche Syntax. Akten des internationalen Symposiums anlässlich des 100. Geburtstages von Ingerid Dal, Oslo 27.9.–1.10.1995, 365–385. Osloer Beiträge zur Germanistik, 21. Frankfurt am Main: Peter Lang.

Mørck, Endre. 2005 a. “Brudd på V2-regelen i mellomnorske heilsetninger.” I: Svein Lie mfl. (red.), MONS 10. Utvalde artiklar frå det tiande Møte om norsk språk i Kristiansand 2003, 231–242. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Mørck, Endre. 2005 b. “Connective/narrative inversion in Middle Norwegian declarative clauses.” I: Kevin McCafferty mfl. (red.), Contexts – historical, social, linguistic. Studies in celebration of Toril Swan, 263–278. Bern: Peter Lang.

Mørck, Endre. 2005 c. “Morphological developments from Old Nordic to Early Modern Nordic: inflexion and word formation.” I: Oskar Bandle mfl. (red.), The Nordic languages. An international handbook of the history of the North Germanic languages. Bd. 2, 1128–1148. Handbücher zur Sprach- und Kommunikationswissenschaft, 22.2. Berlin: Walter de Gruyter.

Mørck, Endre. 2006. Unormaliserte middelaldertekster. Tekstprøver, tekstkommentarer og bakgrunnsstoff. Bergen: Fagbokforlaget.

Mørck, Endre. 2009. “Plasseringa av subjektet i mellomnorske heilsetninger.” Maal og Minne, 48–86.

Mørck, Endre. 2011 a. Leddstillinga i mellomnorske heilsetninger. Funksjons- og feltanalyse og material­presentasjon. Oslo: Novus.

Mørck, Endre. 2011 b. “Noen hovedtrekk ved eldre nynorsk syntaks.” I: Helge Sandøy & Ernst Håkon Jahr (red.), Norsk språkhistorie i eldre nynorsk tid (1525–1814). Minneskrift for Kjartan Ottosson, 156–182. Oslo: Novus.

Mørck, Endre. 2013. “Mellomnorsk språk.” I: Odd Einar Haugen (red.), Handbok i norrøn filologi, 640–689. Bergen: Fagbokforlaget.

Maagerø, Eva. 2005. Språket som mening. Innføring i funksjonell lingvistikk for studenter og lærere. Oslo: Universitetsforlaget.

Nergaard, John André. 1996. Går orda vidare? Ei sosiolingvistisk undersøking av orddaude i surnadalsmålet. Upubl. hovudoppg. Bergen: Universitetet i Bergen.

Nes, Oddvar. 1997. “Fanden.” I: Jarle Bondevik mfl. (red.), Språket er målet. Festskrift til Egil Pettersen på 75-årsdagen, 122–128. Bergen: Alma mater.

Nesse, Agnete. 1994. Kollektiv og individuell variasjon i bergensdialekten. Talemål i Bergen, 5. Bergen: Universitetet i Bergen.

Nesse, Agnete. 2002. Språkkontakt mellom norsk og tysk i hansatidens Bergen. Oslo: Novus.

Nesse, Agnete. 2005. “Boken – han og kua – den. Om endringer i norske genussystem.” Maal og Minne, 136–146.

Nesse, Agnete. 2008. Bydialekt, riksmål og identitet – sett fra Bodø. Oslo: Novus.

Nesse, Agnete. 2012. “Norwegian and German in Bergen.” I: Lennart Elmevik & Ernst Håkon Jahr (red.), Contact between Low German and Scandinavian in the Late Middle Ages. 25 years of research, 75–94. Uppsala: Kungl. Gustav Adolfs akademien för svensk folkkultur.

Nesse, Agnete & Hilde Sollid. 2010. “Nordnorske bymål i et komparativt perspektiv.” Maal og Minne, 137–158.

Neteland, Randi. 2009. “Vann og kan og mann”. En sosiolingvistisk studie av nn-variabelen og andre språktrekk blant ungdommer i Narvik. Masteroppg. Bergen: Universitetet i Bergen. Digitalt: bora.uib.no/handle/1956/3512, søkt 03.01.2014.

Neteland, Randi. 2013. “Industristedtalemål og dialektendring.” Norsk lingvistisk tidsskrift 31: 76–97.

Neteland, Randi. 2014. Koinéforming av industristedtalemål. En sosiolingvistisk studie av språkutviklingen i Sauda og Årdal de siste hundre årene. Doktoravh. Bergen: Universitetet i Bergen. Digitalt: bora.uib.no/handle/1956/8834

“Nettavisen.” 2012. I: Store norske leksikon. Digitalt: snl.no/Nettavisen, søkt 22.01.2014.

NgL = Norges gamle Love indtil 1387. Bd. 1–5. Utg. Rudolf Keyser & Peter Andreas Munch. Kristiania 1846–1895.

Nielsen, Hans Frede. 2000. The early runic language of Scandinavia. Studies in Germanic dialect geography. Heidelberg: Universitätsverlag C. Winter.

Nielsen, Marit Aamodt. 2013. “Syntaktisk utvikling fra urnordisk til mellomnorsk.” I: Odd Einar Haugen (red.), Handbok i norrøn filologi, 556–598. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget. ― 1. utg. 2004.

Nielsen, May-Brith Ohman. 2001. Bondekamp og markedsmakt. Senterpartiets historie. Bd. 1. Oslo: Samlaget.

Nielsen, Niels Åge. 1983. Dansk etymologisk ordbog. 3. rev. utg. København: Gyldendal. ― 1. utg. 1966.

Nielsen, Yngvar. 1912. Under Oscar II’s Regjering. Oplevelser og Optegnelser 1872–1884. Kristiania: Gyldendal.

Nilsen, Hilde. 1996. Koffer dæm sir det? Spørresetninger i nordreisadialekten. Upubl. hovudoppg. Tromsø: Universitetet i Tromsø.

Nilsen, Marianne Brodahl. 2012. Sterke verb og semantiske fellestrekk. Masteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-32589

NO = Norsk Ordbok. Ordbok over det norske folkemålet og det nynorske skriftmålet. Bd. 1–12. 1966–2016. Oslo: Samlaget.

NOB = Nynorskordboka. Definisjons- og rettskrivingsordbok. Marit Hovdenak mfl. (red.). 3. utg. Oslo: Samlaget, 2001. ― 1. utg. 1986.

Norde, Muriel. 1997. The history of the genitive in Swedish. A case study in degrammaticalization. Amsterdam: Universiteit van Amsterdam.

Norde, Muriel. 2006. “Demarcating degrammaticalization: the Swedish s-genitive revisited.” Nordic Journal of Linguistics 29 (2): 201–238.

Norde, Muriel. 2009. Degrammaticalization. Oxford & New York: Oxford University Press.

Nordgård, Torbjørn. 1988. “Omkring ordstilling i hv-spørsmål i norske dialekter.” Skriftserie fra Institutt for fonetikk og lingvistikk, Universitetet i Bergen 33 (A): 26–37.

Nordgård, Torbjørn & Tor A. Åfarli. 1990. Generativ syntaks. Ei innføring via norsk. Oslo: Novus.

Nordland, Kåre. 1979. Om uttrykk for framtid i opplandsk med hovedvekt på “bli + presens partisipp”. Upubl. hovudoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Noreen, Adolf. 1923. Altisländische und altnorwegische grammatik (laut- und flexionslehre) unter berücksichtigung des urnordischen. Vierte vollständig umgearbeitete Auflage. Halle: Verlag von Max Niemeyer. ― 1. utg. 1884.

Nornes, Marianne Valeberg. 2011. Bergensk i Bergenhus. Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Bergenhus bydel. Masteroppg. Bergen: Universitetet i Bergen. Digitalt: folk.uib.no/hnohs/DEP/Marianne Nornes.pdf, søkt 03.01.2014.

NRG = Faarlund mfl. 1997.

Nübling, Damaris. 2000. Prinzipien der Irregularisierung. Tübingen: Niemeyer.

Nygaard, Marius. 1865–1867. Eddasprogets Syntax. Bd. 1–2. Bergen: Giertsen.

Nygaard, Marius. 1896. “Den lærde stil i den norrøne prosa.” I: Sproglig-historiske Studier tilegnede Professor C.R. Unger, 153–170. Kristiania: Aschehoug.

Nygaard, Marius. 1900. “Verbets stilling i det norrøne sprog.” Arkiv för nordisk filologi 16: 209­–241.

Nygaard, Marius. 1905. Norrøn syntax. 1. oppl. Kristiania: Aschehoug. ― Uforandra opptrykk 1966. Oslo: Aschehoug.

Nygård, Rolf R. 1945. Fra dansk-norsk til norsk riksmål. Rettskrivingsstrevet i bokmålet inntil 1907. Oslo: Tanum.

ODS = Ordbog over det danske Sprog. Digitalt: ordnet.dk/ods

OED = Oxford English Dictionary. Digitalt: oed.com

Oftedal, Magne. 1952. “On the origin of the Scandinavian tone distinction.” Norsk Tidsskrift for Sprogvidenskap 16: 201–225.

Oldfield, Richard C. 1966. “Things, words and the brain.” The Quarterly Journal of Experimental Psychology 18 (4): 340–353.

Omdal, Helge. 1994. Med språket på flyttefot. Språkvariasjon og språkstrategier blant setesdøler i Kristiansand. Skrifter utgivna av Institutionen för nordiska språk vid Uppsala universitet, 35. Uppsala: Institutionen för nordiska språk.

Ong, Walter J. 1988. Orality and literacy. The technologizing of the word. London & New York: Routledge. — 1. utg. 1982. London: Methuen.

Opsahl, Toril. 2009. “Egentlig alle kan bidra!” – en samling sosiolingvistiske studier av strukturelle trekk ved norsk i multietniske ungdomsmiljøer i Oslo. Doktoravh. Oslo: Universitetet i Oslo.

Ottosen, Rune, Lars Røssland & Helge Østbye. 2012. Norsk pressehistorie. Oslo: Samlaget.

Ottósson, Kjartan G. Sjå Kjartan G. Ottósson.

Ottosson, Kjartan. Sjå Kjartan Ottosson.

OædS = Otto Kalkar. Ordbog til det ældre danske Sprog. 1300–1700. Bd. 1–5. København: Universitets-jubilæets danske Samfund, 1881–1918.

Papazian, Eric. 1997. “Dialektdød i Numedal? Om språkutviklinga i Nore og Uvdal.” Maal og Minne, 161–190.

Papazian, Eric. 2002. “Determinativer eller pronomen? En kommentar.” Maal og Minne, 47–56.

Papazian, Eric. 2008. “De – dykk – dere. Andre person flertall i nordisk, særlig norsk.” Maal og Minne, 69–97.

Pedersen, Inge Lise. 2003. “Traditional dialects of Danish and the de-dialectalization 1900–2000.” International Journal of the Sociology of Language 159: 9–28.

Pedersen, Karen Margrethe. 1999. “Genusforenkling i københavnsk.” Danske Folkemaal, 79–105.

Penzl, Herbert. 1951. “Zur Entstehung des i-Umlauts im Nordgermanischen.” Arkiv för nordisk filologi 66: 1–15.

Peterson, Lena. 2004. Lexikon över urnordiska personnamn. Digitalt: sprakochfolkminnen.se/sprak/namn/personnamn/lexikon-over-urnordiska-personnamn.html, søkt 20.10.2014.

Pettersen, Egil. 1957. Norskhet i språket hos Dorothe Engelbretsdatter. Skrifter utgitt av Institutt for nordisk filologi, Universitetet i Bergen, 2. Bergen: Beyer.

Pettersen, Egil. 1965. “Vokalfonemer og vokalforlenging i bergensmålet.” Maal og Minne, 71–81.

Pettersen, Egil. 1973. “Neksusadverbialet ikke i Bergens bymål.” Maal og Minne, 44–52.

Pettersen, Egil. 1991. Språkbrytning i Vest-Norge 1450–1550. Bind II. Morfologi. Bergen: Alma Mater.

Pettersen, Hjalmar. 1899–1924. Bibliotheca Norvegica. Bd. 1–4. Kristiania: ― Fotografisk opptrykk 1972–1974. København: Rosenkilde og Bagger.

Phillips, Betty S. 1984. “Word frequency and the actuation of sound change.” Language 60 (2): 320–342.

Plaster = Petter Dass. Plaster tjenlig at lægge paa de brændte saar Indbyggerne i BERGENS Stad blev plaget med den l9de Maj 1702, præparered af Peder Dass. Digitalt: www.dokpro.uio.no/litteratur/dass/pd1.txt, søkt 08.11.2014.

Platzack, Christer. 1985. “Syntaktiska förändringar i svenskan under 1600-talet.” I: Sture Allén mfl. (red.), Förhandlingar vid sammankomst för att dryfta frågor rörande svenskans beskrivning, Göteborg den 11–12 oktober, 401–417. Svenskans beskrivning, 15. Göteborg: Göteborgs universitet.

Platzack, Christer. 1986. “Diderichsens positionsschema och generativ transformationsgrammatik.” I: Lars Heltoft & John E. Andersen (red.), Sætningsskemaet og dets stilling – 50 år efter, 161–170. Nydanske studier & almen kommunikationsteori, 16–17. København: Akademisk forlag.

Platzack, Christer. 1988. “Den centralskandinaviska bisatsordföljdens framväxt.” I: Gertrud Pettersson (red.), Studier i svensk språkhistoria, 241–255. Lundastudier i nordisk språkvetenskap, A 41. Lund: Lund University Press.

Pollak, Hans W. 1912. “Zur Stellung des Attributes im Urgermanischen. (Ein Beitrag zur Geschichte des suffigierten Artikels im Altnordischen und der germanischen Kasuskomposita.).” Indogermanische Forschungen 30: 283–302.

Pontoppidan, Erik. 1737. Sandhed til Gudfrygtighed. København.

Pontoppidan, Erik. 1739. Onde Ordsprog som fordærve Gode Sæder. Igjendrevne af Guds Ord; i kjærlighed til Gud og Næsten. København.

Pontoppidan, Erik. 1749. Glossarium Norvagicum. Bergen: Cristoph Kothert. — Fotografisk opptrykk 1972 i Håkon Hamre, Erik Pontoppidan og hans Glossarium Norvagicum. Årbok for Universitetet i Bergen, 1971 (2). Bergen – Oslo: Norwegian Universities Press.

Popper, Karl. 1972. Objective knowledge. An evolutionary approach. Oxford: Clarendon Press.

Popper, Karl. 1981. Fornuft og rimelighet som tenkemåte. Utvalgte essays. Utg. ved Jan M. Døderlein. Perspektivbøkene, 68. Oslo: Dreyer.

Ralph, Bo. 2002. “Phonological and graphematic developments from Ancient Nordic to Old Nordic.” I: Oskar Bandle mfl. (red.), The Nordic languages. An international handbook of the history of the North Germanic languages, 703719. Handbücher zur Sprach- und Kommunikationswissenschaft, 22.1. Berlin: Walter de Gruyter.

Ramat, Paolo. 1981. Einführung in das Germanische. Linguistische Arbeiten, 95. Tübingen: Max Niemeyer Verlag.

Rambø, Gro-Renée. 2010. Historiske og sosiale betingelser for språkkontakt mellom nedertysk og skandinavisk i seinmiddelalderen – et bidrag til historisk språksosiologi. Oslo: Novus.

Rask, Rasmus. 1818. Undersögelse om det gamle Nordiske eller Islandske Sprogs Oprindelse. København: Gyldendal.

Ramus, Jonas. 1680. Naadens Aandelige Marketstid, eller Tids-Market. Kiøbenhafn: Christian Wering.

Rein, Jonas. 1814. Indgangs-Tale ved Eedens Aflæggelse 1814. [Bergen: R. Dahls Enke og Søn.]

Reitan, Jørgen. 1922. Nytrøndsk ordforkortning og betoning. Videnskapsselskapets Skrifter. II. Hist.-filos. klasse. 1921, 9. Kristiania: Dybwad.

Riad, Tomas. 1992. Structures in Germanic prosody. Doktoravh. Stockholm: Stockholms universitet.

Riad, Tomas. 1998. “The origin of Scandinavian tone accents.” Diachronica 15: 63–98.

Riad, Tomas. 2003. “Diachrony of the Scandinavian accent typology.” I: Paula Fikkert & Haike Jacobs (red.), Development in prosodic systems, 91–144. Berlin: Mouton de Gruyter.

Rian, Øystein. 1995. Den nye begynnelsen 1520–1660. Aschehougs norgeshistorie. Bd. 5. Oslo: Aschehoug.

Ringdal, Karl. 1918. Om det attribute adjektivs position i oldnorsk prosa. Med et henblik paa sætningsrytmen. Bidrag til nordisk filologi av studerende ved Kristiania universitet, 5. Kristiania: Aschehoug.

Ringgaard, Kristian. 1973. Danske dialekter. København: Akademisk Forlag.

Robberstad, Knut (oms.). 1969. Gulatingslovi. Norrøne bokverk, 33. Oslo: Samlaget. — 1. utg. 1937.

Rognes, Stig. 2011. V2, V3, V4 (and maybe even more). The syntax of questions in the Rogaland dialects of Norwegian. Masteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-28847

Rokkan, Stein. 1987. Stat, nasjon, klasse. Oslo: Universitetsforlaget.

Rosalinde = Bjørnstjerne Bjørnson. God morgen, Rosalinde! Brev til Rosalinde Thomsen. Digitalt: www.dokpro.uio.no/litteratur/bjoernson/brev/1860/ bb_brev002632.html, søkt 08.11.2014.

Rosell, Erland. 1942. Prefixet o- i nordiska språk. En betydelsehistorisk studie. Del 1. Fornnordiska. Uppsala universitets årsskrift 1942 (7). Uppsala: Appelbergs boktryckeriaktiebolag.

Rosfjord, Bjørg-Jorunn. 1981. Endringer i ordforrådet. En undersøkelse av kjennskapen til en del “Lister-ord” i Lyngdal og Eiken. Upubl. hovudoppg. Bergen: Universitetet i Bergen.

Ross, Hans. 1895. Norsk Ordbog. Tillæg til “Norsk Ordbog” af Ivar Aasen. Kristiania: Cammermeyer. ― Uendra opptrykk 1971. Oslo: Universitetsforlaget.

Ryen, Else (red.). 1976. Språk og kjønn. Oslo: Novus.

Rygh, Oluf. 1919. Gaardnavne i Nordre Bergenhus Amt. Norske Gaardnavne, 12. Kristiania: Fabritius.

Rykkvin, Oddmund. 1946. “Om r-bortfall i søraustlandsk.” Maal og Minne, 144–150.

Rögnvaldsson, Eiríkur. Sjå Eiríkur Rögnvaldsson.

Røyneland, Unn. 2005. Dialektnivellering, ungdom og identitet. Ein komparativ studie av språkleg variasjon og endring i to tilgrensande dialektområde, Røros og Tynset. Doktoravh. Acta Humaniora, 231. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: folk.uio.no/unnr/ Avhandling.htm, søkt 18.06.2014.

Sandve, Bjørn Harald. 1976. Om talemålet i industristadene Odda og Tyssedal. Genera­sjonsskil­nad og tilnærming mellom dei to målføra. Upubl. hovudoppg. Ber­gen: Universitetet i Bergen.

Sandvik, Olav Hetland. 1975. Endringar i ordtilfanget i nokre Ryfylke-bygder. Upubl. hovudoppg. Bergen: Universitetet i Bergen.

Sandvik, Olav Hetland. 1979. Talemål i Rogaland – i går, i dag og i morgon. Om uttale, bøying og ordtilfang i Rogalands-målet. Stavanger: Rogalandsforskning.

Sandøy, Helge. 1982. “Grammatisk utvikling i norsk talemål i dag.” Mål og makt 12 (3): 2–18.

Sandøy, Helge. 1986. “Han er åt og kjem seg.” Om ein vestnordisk aspektkonstruksjon. Bergen: Nordisk institutt, Universitetet i Bergen.

Sandøy, Helge. 1987. Norsk dialektkunnskap. 2. utg. Oslo: Novus. ― 1. utg. 1985.

Sandøy, Helge. 1988. “Samsvarsbøying av adjektiv og perfektum partisipp i norske dialektar.” I: Andreas Bjørkum & Arve Borg (red.), Nordiske studiar. Innlegg på den tredje nordiske dialektologkonferansen 1986, 85–117. Skrifter frå Norsk målførearkiv, 40. Oslo: Universitetsforlaget.

Sandøy, Helge. 1989. “Holdningar til bydialektar i Noreg.” Tijdschrift voor Skandina­vistiek 1−2: 59−81.

Sandøy, Helge. 1991. “Attraksjon av supinum i færøysk og norsk.” Danske folkemål 33: 251–262.

Sandøy, Helge. 1993. Talemål. Oslo: Novus.

Sandøy, Helge. 1994. “The nature of ‘overlong syllables’ in the Scandinavian languages.” I: Wolfgang U. Dressler mfl. (red.), Phonologica 1992. Proceedings of the 7th International Phonology Meeting, 233–242. Torino: Rosenberg & Sellier.

Sandøy, Helge. 1995. “Sociolinguistic patterns in Bergen.” International Journal of the Sociology of Language. Sociolinguistics in Norway 115: 109−124.

Sandøy, Helge. 1998. “The diffusion of a new morphology in Norwegian dialects.” Folia Linguistica 32 (1–2): 83–100.

Sandøy, Helge. 2000. Lånte fjører eller bunad? Om importord i norsk. Oslo: Cappelen / Landslaget for norskundervisning.

Sandøy, Helge. 2003. “Språkendringar med eller utan kontakt i Vest-Norden?” I: Kristján Árnason (red.), Útnorður. West Nordic standardization and variation, 81–109. Reykjavík: Institute of Linguistics, University of Iceland Press.

Sandøy, Helge. 2007 a. “Avisspråket i Norden – ei jamføring.” I: Bente Selback & Helge Sandøy (red.), Fire dagar i nordiske aviser. Ei jamføring av påverknaden i ordforrådet i sju språksamfunn, 127–156. Moderne importord i språka i Norden, 3. Oslo: Novus.

Sandøy, Helge. 2007 b. “Kvantifisering og typologisering av språkendring og samfunn.” I: Lennart Elmevik (red.), Nya perspektiv inom nordisk språkhistoria. Föredrag hållna vid ett symposium i Uppsala 20–22 januari 2006, 145–160. Acta Academiae Regiae Gustavi Adolphi, 97. Uppsala: Kungl. Gustav Adolfs Akademien.

Sandøy, Helge. 2008. “Noen syntaktiske ‘avvik’ i norsk.” I: Cecilie Carlsen mfl. (red.), Banebryter og brobygger i andrespråksfeltet, 179–190. Oslo: Novus.

Sandøy, Helge. 2009. “Standardtalemål? Ja, men …! Ein definisjon og ei drøfting av begrepet.” Norsk Lingvistisk Tidsskrift 27: 27–49.

Sandøy, Helge. 2011 a. Romsdalsk språkhistorie. Frå runer til sms – og vel så det. Oslo: Novus.

Sandøy, Helge. 2011 b. “Språk i endring − i struktur og i tanke.” I: Jon Gunnar Jørgensen & Lars S. Vikør (red.), Nordiskfaget – tradisjon og fornying. Maal og Minne 100 år, 55–68. Oslo: Novus.

Sandøy, Helge. 2012. “Syntaktisk og semantisk styrt dativ.” I: Unn Røyneland & Hans-Olav Enger (red.), Fra holtijar til holting. Språkhistoriske og språksosiologiske artiklar til Arne Torp på 70-årsdagen, 319–338. Oslo: Novus.

Sandøy, Helge. 2013. “Driving forces − in the Norwegian perspective.” I: Tore Kristiansen & Stefan Grondelaers (red.), Language (de)standardisation in late modern Europe. Experimental studies, 125–151. Oslo: Novus.

Sandøy, Helge & Jan-Ola Östman (red.). 2004. “Det främmande” i nordisk språkpolitik. Om normering av utländska ord. Moderne importord i språka i Norden, 2. Oslo: Novus.

Sanness, John. 1959. Patrioter, intelligens og skandinaver. Oslo: Universitetsforlaget.

SAOB = Svenske Akademiens ordbok. Digitalt: g3.spraakdata.gu.se/saob/

Sars, Johan Ernst. 1904. Norges politiske historie. 1815–1885. Kristiania: Oscar Andersens bogtrykkeri.

Saussure, Ferdinand de. 1916. Cours de linguistique generale. Utg. av Charles Bally, Albert Sechehaye & Albert Riedlinger. Paris: Payot.

Schaefer, Christiane. 1984. “Zur semantischen Klassifizierung germanischen denominaler ōn-Verben.” Sprachwissenschaft 9: 356–383.

Schnitler, Carl W. 1911. Slegten fra 1814. Kristiania: Aschehoug.

Schulte, Michael. 1998. Grundfragen der Umlautphonemisierung. Eine strukturelle Analyse des nordgermanischen i/j-Umlauts unter Berücksichtigung der älteren Runeninschriften. Berlin: Walter de Gruyter.

Schulte, Michael. 2002. “The phonological systems of Old Nordic I. Old Icelandic and Old Norwegian.” I: Oskar Bandle mfl. (red.), The Nordic languages. An international handbook of the history of the North Germanic languages. Bd. 1, 882–896. Handbücher zur Sprach- und Kommunikationswissenschaft, 22.1. Berlin: Walter de Gruyter.

Schulte, Michael. 2005. “Nordic prefix loss and metrical stress theory with special reference to *ga and *bi.” I: Michael D. Fortescue mfl. (red.), Historical linguistics 2003. Selected papers from the 16th International Conference on Historical Linguistics, Copenhagen, 11–15 August 2003, 241–255. Amsterdam: John Benjamins.

Schwebs, Ture & Hildegunn Otnes. 2006. Tekst.no. Strukturer og sjangrer i digitale medier. 2. utg. Oslo: Landslaget for norskundervisning/Cappelen Akademisk Forlag. — 1. utg. 2001.

Seip, Didrik Arup. 1914. Norskhet i sproget hos Wergeland og hans samtid. Kristiania: Aschehoug.

Seip, Didrik Arup. 1924. “Om vilkårene for nedertyskens innflytelse på nordisk.” I: Festskrift tillägnad Hugo Pipping på hans sextioårsdag den 5. november 1924, 472–477. Skrifter utgivna av Svenska litteratursällskapet i Finland, 175. Helsingfors: Mercator.

Seip, Didrik Arup. 1931. “Om ikke-omlydte former i sterkt presens.” Maal og Minne, 49–62.

Seip, Didrik Arup. 1937. Språklig omvurdering i norsk språkutvikling. Oslo: Aschehoug.

Seip, Didrik Arup. 1938. “Om infinitiv i østnorsk.” Maal og Minne, 81–108.

Seip, Didrik Arup. 1943. “Om endelsesvokalene e, o: i, u i eldste islandsk og norsk.” Maal og Minne, 97–103.

Seip, Didrik Arup. 1947. “Om suffikset -else i nordisk.” I: Chr. S. Stang mfl. (red.), Festskrift til professor Olaf Broch på hans 80-årsdag fra venner og elever, 209–242. Avhandlinger utgitt av Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. II. Hist.-filos. klasse. 1947. Oslo: Dybwad.

Seip, Didrik Arup. 1951. “Har nordmenn skrevet opp Edda-diktningen?” Maal og Minne, 3–33.

Seip, Didrik Arup. 1954. Om norskhet i språket hos Ludvig Holberg. Oslo: Fabritius.

Seip, Didrik Arup. 1955. Norsk språkhistorie til omkring 1370. 2. utg. Oslo: Aschehoug. ― 1. utg. 1931.

Seip, Didrik Arup. 1958. Aktuelle spørsmål i norsk språkutvikling. Oslo: Cappelen.

Sejersted, Francis. 2001. Den vanskelige frihet. Oslo: Pax.

Selback, Bente. 2007. “Norsk.” I: Bente Selback & Helge Sandøy (red.), Fire dagar i nordiske aviser. Ei jamføring av påverknaden i ordforrådet i sju språksamfunn, 49–66. Moderne importord i språka i Norden, 3. Oslo: Novus.

Selenius, Ebba. 1972. Västnyländsk ordaccent. Skrifter utgivna av Svenska litteratursällskapet i Finland, 451. Helsingfors: Svenska litteratursällskapet i Finland.

Sigurðsson, Halldór Ármann. Sjå Halldór Ármann Sigurðsson.

Simensen, Erik. 2002. “The Old Nordic lexicon.” I: Oskar Bandle mfl. (red.), The Nordic languages. An international handbook of the history of the North Germanic languages. Bd. 1, 951–963. Handbücher zur Sprach- und Kommunikationswissenschaft, 22.1. Berlin: Walter de Gruyter.

Simensen, Erik. 2005. “Lexical developments in the Late Middle Ages.” I: Oskar Bandle mfl. (red.), The Nordic languages. An international handbook of the history of the North Germanic languages. Bd. 2, 1161–1171. Handbücher zur Sprach- und Kommunikations­wissenschaft, 22.2. Berlin: Walter de Gruyter.

Simonsen, Dag. 2008. “‘Finn’, ‘lapp’ og ‘neger’ – litt om sensitive ords liv og død.” Språknytt 36 (2): 1–6.

Simonsen, Hanne Gram & Rolf Theil. 2005. “Morfologi.” I: Kristian Emil Kristoffersen mfl. (red.), Språk. En grunnbok, 249–294. Oslo: Universitetsforlaget.

Skard, Matias. 1901. Landsmaals-ordlista med rettleiding um skrivemaaten. Kristiania: Aschehoug. Digitalt: edd.uio.no/perl/search/search.cgi?appid= 53&tabid=924

Skard, Vemund. 1972. Norsk språkhistorie. Bind 2. 1523–1814. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Skard, Vemund. 1976. Norsk språkhistorie. Bind 1. Til 1523. 3. utg. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget. ― 1. utg. 1967.

Skautrup, Peter. 1944. Det danske sprogs historie. Første bind. Fra Guldhornene til Jyske lov. [København:] Gyldendal.

Skautrup, Peter. 1947. Det danske sprogs historie. Andet bind. Fra Unionsbrevet til Danske lov. [København:] Gyldendal.

Skautrup, Peter. 1953. Det danske sprogs historie. Tredie bind. Fra Holbergs komedier til H.C. Andersens eventyr. [København:] Gyldendal.

Skautrup, Peter. 1968. Det danske sprogs historie. Fjerde bind. Fra J.P. Jacobsen til Johs. V. Jensen. [København:] Gyldendal.

Skj. A–B = Den norsk-islandske skjaldedigtning. A. Tekst efter håndskrifterne; B. Rettet tekst. Utg. Finnur Jónsson. Fotografisk opptrykk etter førsteutg. 1912–1915. København: Rosenkilde og Bagger, 1967–1973.

Skjekkeland, Martin. 1977. Målføre og skriftmål. Oslo/Bergen/Tromsø: Universitets­forlaget.

Skjekkeland, Martin. 1997. Dei norske dialektane. Tradisjonelle særdrag i jamføring med skriftmåla. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Skjekkeland, Martin. 1999 a. “Agder – ein region mellom aust og vest. Kva skjer med talemålet i området?” Målbryting 2: 76–97.

Skjekkeland, Martin. 1999 b. Tysk-danske lånord i nynorsk og i bygdemåla. Om ein frisk debatt – og om ei gransking av ordtilfanget i to bygdemål. Forskningsserien, 16. Kristiansand: Høgskolen i Agder.

Skjekkeland, Martin. 2001. “‘Hollendertida’ i talemålet. Om ordforrådet i kystmåla på Agder.” I: Kontakten mellom Agder og Nederland på 1600- og 1700-tallet. Seminarrapport Flekkefjord Museum 30. juni–1. juli 2000, 100–113. Flekkefjord: Museet.

Skjekkeland, Martin. 2005. Dialektar i Noreg. Tradisjon og fornying. Kristiansand: Høyskoleforlaget.

Skjekkeland, Martin. 2007. “Hollandsk språk og kultur til Agder.” Språknytt 35 (4): 10–13. Oslo: Språkrådet.

Skjelbred, Dagrun. 1999. “… de umisteligste Bøger”. En studie av den tidlige norske abc-tradisjonen. Doktoravh. Acta Humaniora, 63. Oslo: Universitetet i Oslo.

Skjelbred, Dagrun. 2010. Fra Fadervår til Facebook. Skolens lese- og skriveopplæring i et historisk perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget.

Skjelbred, Dagrun. 2012. “‘Elevaktivitetens prinsipp’ og oppgaver i norskfagets lærebøker.” I: Synnøve Matre mfl. (red.), Teorier om tekst i møte med skolens lese- og skrivepraksiser, 175–186. Oslo: Universitetsforlaget.

Skjelbred, Dagrun & Bente Aamotsbakken. 2010. “Paratekstens betydning for lesing av fagtekster.” I: Bente Aamotsbakken (red.), Læring og medvirkning, 123–135. Oslo: Universitetsforlaget.

Skjelbred, Dagrun, Norunn Askeland, Eva Maagerø & Bente Aamotsbakken. (Under arbeid). Norsk lærebokhistorie. Oslo: Universitetsforlaget.

Skomedal, Trygve. 1971. “Vokalsystemet i sætesdalsmålet.” I: Hallvard Magerøy & Kjell Venås (red.), Mål og namn. Studiar i nordisk mål- og namnegransking. Heidersskrift til Olav T. Beito, 291–306. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Skulerud, Olai. 1922. Tinnsmaalet. Halle A.S.: Max Niemeyer Verlag.

Slagstad, Rune. 2001. De nasjonale strateger. Oslo: Pax.

Slethei, Kolbjørn. 1996. Grunnbok i fonetikk for språkstudenter. Oslo: Cappelen.

Solberg, Olav. 2003. Forteljingar om drap. Kriminalhistorier frå seinmellomalderen. Bergen: Fagbokforlaget/Landslaget for norskundervisning.

Solheim, Randi. 2010. Sosial smeltedigel – språklege legeringar. Om talemålsutviklinga i industrisamfunnet Høyanger. Acta Nordica. Studier i språk og litteraturvitenskap. Trondheim: Tapir.

Sollid, Hilde. 2002. “Syntaktiske konstruksjoner med nordlig utbredelse.” I: Inger Moen mfl. (red.), MONS 9. Utvalgte artikler fra Det niende møtet om norsk språk i Oslo 2001, 221–229. Oslo: Novus.

Sollid, Hilde, Philipp Conzett & Åse Mette Johansen. 2014. “Gender and noun inflection: The fate of ‘vulnerable’ categories in Northern Norwegian.” I: Kurt Braunmüller, Steffen Höder & Karoline Kühl (red.), Stability and divergence in language contact, 179–207. Studies in language variation, 16. Amsterdam: John Benjamins.

Sommerfelt, Alf. 1924. “Sur la forme de la troisième personne du singulier présent de l’indicatif en vieux-scandinave.” I: Festskrift tillägnad Hugo Pipping på hans sextioårsdag den 5 november 1924, 512–513. Skrifter utgivna av Svenska litteratursällskapet i Finland, 175. Helsingfors: Mercator.

Spencer, Andrew & Arnold M. Zwicky. 1988. “Introduction.” I: Andrew Spencer & Arnold M. Zwicky (red.), Handbook of morphology, 1–10. Oxford: Blackwell.

Spilling, Eivor Finset. 2012. Gradbøying i norsk. En korpusbasert undersøkelse av talespråk. Masteroppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-33522

Språkrådet. 2001. “Sensitive ord.” Digitalt: www.sprakradet.no/sprakhjelp/ Skriverad/Sensitive_ord, søkt 01.09.2015.

Spurkland, Terje. 1989. Innføring i norrønt språk. Oslo: Universitetsforlaget.

Spurkland, Terje. 2001. I begynnelsen var futhark. Oslo: LNU/Cappelen Akademisk Forlag.

Stefán Karlsson. 1979. “Islands bogeksport til Norge i middelalderen.” Maal og Minne,
1–19.

Steinmetz, Donald. 2001. “The Great Gender Shift and the attrition of neuter nouns in West Germanic: the example of German.” I: Irmengard Rauch & Gerald F. Carr (red.), New insights in Germanic linguistics. Bd. 2, 201–224. New York: Peter Lang.

Steinmetz, Sol. 2008. Semantic antics. How and why words change meaning. New York: Random House.

Stene, Aasta. 1945. English loan-words in modern Norwegian. A study of linguistic borrowing in the process. London: Oxford University Press; Oslo: Tanum.

Stjórn = Stjórn. Tekst etter håndskriftene. Bd. 1–2. Utg. Reidar Astås. Norrøne tekster, 8. Oslo: Riksarkivet, 2009.

Storm, Johan. 1884–1908. “Norsk Lydskrift med Omrids af Fonetiken.” Norvegia. Tidsskrift for det norske Folks Maal og Minder 1, 19–132.

Storm, Gustav. 1895. Historisk-topografiske Skrifter om Norge og norske Landsdele, forfattede i Norge i det 16de Aarhundrede. Kristiania: Brøgger. — 2. utg. 1968 med tittelen To norske historisk-topografiske skrifter fra 1500-tallet. Oslo: Universitetsforlaget.

Storm, Gustav. 1899. Laurents Hanssøns Sagaoversættelse. Videnskabsselskabets Skrifter. II. Hist.-filos. klasse. 1898, 1. Kristiania: Dybwad.

Storm, Johan. 1920. Ordlister over lyd- og formlæren i norske bygdemaal. Utg. Olai Skulerud. Videnskapsselskabets Skrifter. II. Hist.-filos. klasse. 1919, 3. Kristiania: Dybwad.

Str. = Strengleikar. An Old Norse translation of twenty-one Old French lais. Utg. Robert Cook & Mattias Tveitane. Norrøne tekster, 3. Oslo: Norsk historisk kjeldeskrift-institutt, 1979.

Strahan, Tania E. 2003. Long-distance reflexives in Norwegian. A quantitative study. LINCOM studies in Germanic linguistics, 20. München: Lincom Europa.

Stranger, Rolf. 1945. [Innlegg på møte i Stortinget.] Stortingstidende 1945–1946, 1443–1444.

Strid, Jan Paul. 2002. “Lexical developments from Ancient Norse to Old Nordic.” I: Oskar Bandle mfl. (red.), The Nordic languages. An international handbook of the history of the North Germanic languages, 733–745. Handbücher zur Sprach- und Kom­munika­tions­wissenschaft, 22.1. Berlin: Walter de Gruyter.

Stroh-Wollin, Ulla. 2006. “Det ska fan forska i svordomar.” Svenska Dagbladet, 25.07.2006.

Strømsnes, Kristin & Jacob Aars. 2011. “Pendling og sosial kapital innenfor norske storbyregioner.” I: Dag Wollebæk & Signe Bock Segaard (red.), Sosial kapital i Norge, 225–243. Oslo: Gyldendal.

Sundquist, John Donald. 2002 a. Morphosyntactic change in the history of the Mainland Scandinavian languages. Upubl. doktoravh. Bloomington, Indiana: Indiana University.

Sundquist, John Donald. 2002 b. “Object shift and Holmberg’s generalization in the history of Norwegian.” I: David W. Lightfoot (red.), Syntactic effects of morphological change, 326–347. Oxford: Oxford University Press.

Svendsen, Bente Ailin. 2012. “Et språklig bakholdsangrep? ‘Østfold l-ens’ inntog i Oslo.” I: Unn Røyneland & Hans-Olav Enger (red.), Fra holtijar til holting. Språkhistoriske og språksosiologiske artikler til Arne Torp på 70-årsdagen, 349–365. Oslo: Novus.

Svendsen, Martin. 1931. Syntaksen i Stavanger bymål. Oslo: Aschehoug.

Sverdrup, Jakob. 1911. “De gammelnorske adjektiver paa -ligr og adverbier paa -liga, -la. En studie i gn. orddannelse.” Arkiv för nordisk filologi 27: 1–50, 140–186.

Syrett, Martin. 2002. “Morphological developments from Ancient Nordic to Old Nordic.” I: Oskar Bandle mfl. (red.), The Nordic languages. An international handbook of the history of the North Germanic languages, 719–729. Handbücher zur Sprach- und Kommunikationswissenschaft, 22.1. Berlin: Walter de Gruyter.

Sæther, Kari-Anne. 2001. Dialektforskjeller i realiseringen av indirekte objekt. Hovudoppg. Tromsø: Universitetet i Tromsø. Digitalt: hdl.handle.net/ 10037/185, søkt 14.10.2014.

Sørlie, Mikjel. 1957. Bergens Fundas. Bergen: Bergens historiske forening.

Sørlie, Mikjel (utg.). 1962. Mattis Størssøn. Den norske krønike. Oslo – Bergen: Universitetsforlaget.

“Tabloid.” 2012. I: Store norske leksikon på nett. Digitalt: snl.no/tabloid, søkt 22.01.2014.

Taranger, Absalon (oms.). 1915. Magnus Lagabøters Landslov. Kristiania: Cammermeyers boghandel. — 5. oppl. 1979. Oslo – Bergen: Universitetsforlaget.

Thibault, Paul. 2000. “The multimodal transcription of television advertisement: theory and practice.” I: Anthony Baldry (red.), Multimodality and multimediality in the distance learning age, 311–385. Campobasso: Palladino.

Thom. = Thomas saga erkibyskups. Fortælling om Thomas Becket Erkebiskop af Canterbury. To Bearbeidelser samt Fragmenter af en tredie. Utg. C.R. Unger. Kristiania, 1869.

Thórhallur Eythórsson. 2001. “The syntax of verbs in Early Runic.” Working Papers in Scandinavian Syntax 67: 1–55.

Thórhallur Eythórsson & Jóhanna Barðdal. 2005. “Oblique subjects: a common Germanic inheritance.” Language 81: 824–881.

Thórhallur Eythórsson & Jóhannes Gísli Jónsson. 2003. “The case of the subject in Faroese.” Working Papers in Scandinavian Syntax 72: 207–231.

Thors, Carl-Eric. 1957. Den kristna terminologien i fornsvenskan. Skrifter utgivna av Svenska litteratursällskapet i Finland, 359. Helsingfors: Åbo tidnings och tryckeri aktiebolag.

Thráinsson, Höskuldur. Sjå Höskuldur Thráinsson.

Tjønneland, Eivind (red.). 2008. Opplysningens tidsskrifter. Norske og danske periodiske publikasjoner på 1700-tallet. Bergen: Fagbokforlaget.

Tjønneland, Eivind (red.). 2014. Kritikk før 1814. 1700-tallets politiske og litterære offentlighet. Oslo: Dreyer.

Torp, Alf. 1909. “Gamalnorsk ordavleiding.” I: Marius Hægstad & Alf Torp, Gamalnorsk ordbok med nynorsk tyding, 20–63. Kristiania: Samlaget.

Torp, Alf. 1919. Nynorsk etymologisk ordbok. Kristiania: Aschehoug. — Faksimileutg. 1992. Oslo: Bjørn Ringstrøms antikvariat.

Torp, Alf & Hjalmar Falk. 1898. Dansk-norskens lydhistorie med særligt hensyn paa orddannelse og bøining. Kristiania: Aschehoug.

Torp, Arne. 1969. Pronominalkongruens. Upubl. hovudoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Torp, Arne. 1973. “Om genitivsomskrivninger og s-genitiv i norsk.” Maal og Minne, 124–150.

Torp, Arne. 1982. Norsk og nordisk før og nå. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitets­forlaget.

Torp, Arne. 1988. “Garpegenitiven – framgangsrik vestlending med kontinentale anar.” Språknytt 16 (4): 8–9, 17.

Torp, Arne. 1997 a. “Fonologisk regionalisering – spesielt om skarre-r og retrofleksar.” Nordica Bergensia 13: 29–50.

Torp, Arne. 1997 b. “Lågtone – jamvekt – trykkforskyving.” I: Maj Reinhammar (red.), Nordiska dialektstudier. Föredrag vid Femte nordiska dialektologkonferensen Sigtuna 17–21 augusti 1994, 293–304. Uppsala: Språk- och folkminnesinstitutet.

Torp, Arne. 1999. “Skarre-r og ‘skjøttkaker’ – barnespråk, talefeil eller språkforandring?” Årbok for Det norske Videnskaps-akademi, 334–358.

Torp, Arne. 2000. “Den nordskandinaviske kjedeforskyvinga av lange bakre vokaler enda en gang.” Nordlyd 28: 248–261.

Torp, Arne. 2003. “Frekvens, trykkletthet, reduksjon.” I: Jan Terje Faarlund (red.), Språk i endring, 219–254. Oslo: Novus.

Torp, Arne. 2004. “Nordiske språk i fortid og nåtid.” I: Iben Stampe Sletten (red.), Nordens språk med røtter og føtter, 19–74. København: Nordisk Ministerråd.

Torp, Arne. 2006. R. Ei urokråke i språket. Oslo: Samlaget.

Torp, Arne. 2011. “Islandsk og strilemål – antidansk? Fonologiske parallellutviklinger i islandsk og sørvestnorsk sett i et nordisk perspektiv.” Orð og tunga 13: 11–35.

Torp, Arne & Lars S. Vikør. 2003. Hovuddrag i norsk språkhistorie. 3. utg. Oslo: Gyldendal. ― 1. utg. 1993.

Torsvik, Gaute. 2003. Menneskenatur og samfunnsstruktur. Ein kritisk introduksjon til økonomisk teori. Oslo: Samlaget.

Trosterud, Trond. 1989. “The null subject parameter and the new Mainland Scandinavian word order. A possible counterexample from a Norwegian dialect.” I: Jussi Niemi (red.), Papers from the Eleventh Scandinavian Conference of Linguistics. Bd. 1, 67–100. Studies in languages, 14. Joensuu: Joensuun yliopisto, Humanistinen tiedekunta.

Trosterud, Trond. 2001. “The changes in Scandinavian morphology from 1100 to 1500.” Arkiv för nordisk filologi 116: 153–193.

Trosterud, Trond. 2006. “Gender assignment in Old Norse.” Lingua 16: 1441–1463.

Trudgill, Peter. 1974. Sociolinguistics. An introduction. Harmondsworth: Penguin Books.

Trudgill, Peter. 1986. Dialects in contact. Language in society, 10. Oxford: Blackwell.

Trudgill, Peter. 1998. “Typology and sociolinguistics.” Folia Linguistica 31: 349–360.

Trudgill, Peter. 2011. Sociolinguistic typology. Social determinants of linguistic complexity. Oxford: Oxford University Press.

Tryti, Tone. 1984. Norsk slang. Oslo: Universitetsforlaget.

Tryti, Tone. 2008. Norsk slangordbok. Oslo: Kunnskapsforlaget.

Tvitekkja, Sigfrid. 1998. Talemålsendring og sosial variasjon. Ei gransking av sosiolingvistiske tilhøve i Vinje i Vest-Telemark. Upubl. hovudoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Tylden, Per. 1944. Me – vi. Ein studie frå det gammalnorske og mellomnorske brevriket. Oslo: Dybwad.

Tønnesson, Johan L. 2012. Hva er sakprosa. Oslo: Universitetsforlaget.

Ulvestad, Bjarne. 1955. “The Norwegian masculines with the suffix -ert.” Germanic Review 30 (4): 301–306. — Uendra opptrykk 1985 i Ernst Håkon Jahr & Ove Lorentz (red.), Morfologi/Morphology, 49–54. Oslo: Novus.

Valestrand, Modgunn. 1978. Ordtilfang i Dalane. Ei gransking av kjennskapen til ord som er heimfesta til Dalane for om lag 100 år sidan. Upubl. hovudoppg. Bergen: Universitetet i Bergen.

Vangsnes, Øystein A. 1996. “Om-spørsmål i rogalandsk.” Nordica Bergensia 9: 166–188.

Vangsnes, Øystein A. 2005. “Microparameters for Norwegian wh-grammars.” Linguistic Variation Yearbook 5: 187–226.

Vannebo, Kjell Ivar. 1972 a. “‘Ein sterk ein prylert’.” Maal og Minne 3–4: 160–173.

Vannebo, Kjell Ivar. 1972 b. “Gjenstandshelhetenes oppbygning i norsk.” Maal og Minne 1–2: 28–65.

Vannebo, Kjell Ivar. 1985. “Om genusmorfemer i norsk bokmål.” I: Ernst Håkon Jahr & Ove Lorentz (red.), Morfologi/Morphology, 62–79. Oslo: Novus. — Først trykt i Maal og Minne 1970 (3–4): 172–188.

Vannebo, Kjell Ivar. 2010. “Stil og struktur – fra Ludvig Holberg til Olaug Nilssen.” I: Kirsten Kalleberg & Astrid Elisabeth Kleiveland (red.), Sakprosa i skolen, 159–173. Bergen: Fagbokforlaget

Venås, Kjell. 1967. Sterke verb i norske målføre. Oslo: Universitetsforlaget.

Venås, Kjell. 1971 a. Adjektivsuffikset germansk -ga- i norrønt. Med eit tillegg om utviklinga i nyare mål. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Venås, Kjell. 1971 b. “Eit oversyn over dei viktigaste endringar i språkstrukturen frå gammalnorsk til nynorsk.” I: Hallvard Magerøy & Kjell Venås (red.), Mål og namn. Studiar i nordisk mål- og namnegransking. Heidersskrift til Olav T. Beito, 324–336. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

Venås, Kjell. 1971 c. “Om posisjonen for neksusadverbialet ikkje.” Maal og Minne, 124–173.

Venås, Kjell. 1974. Linne verb i norske målføre. Oslo: Universitetsforlaget.

Venås, Kjell. 1977. Hallingmålet. Oslo: Samlaget.

Venås, Kjell. 1982 a. Mål og miljø. Oslo: Novus.

Venås, Kjell. 1982 b. “Utviklinga av ordfanget i norsk talemål.” Mål og makt 3: 20–36.

Venås, Kjell (red.). 1990 a. Den fyrste morgonblånen. Tekster på norsk frå dansketida. Utg. Det norske språk- og litteraturselskap. Oslo: Novus

Venås, Kjell. 1990 b. “Fjell-Noreg.” I: Ernst Håkon Jahr (red.), Den store dialektboka, 45–61. Oslo: Novus.

Veum, Aslaug. 2008. Avisas andlet. Førstesida som tekst og diskurs. Dagbladet 1925–1995. Doktoravh. Acta Humaniora, 367. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: www.journals. uio.no/index.php/sakprosa/article/downloadSuppFile/47/51, søkt 27.05.2015.

Veum, Aslaug. 2013. “Lærebokstemma i tre generasjonar.” I: Norunn Askeland mfl. (red.), Læreboka. Studier av ulike læreboktekster, 19–34. Trondheim: Akademika.

Vidsteen, Chr[istian]. 1885. Oplysninger om Bygdemaalene i Hardanger. Med et Anhang om Færöisk. Bergen: Ed. B. Giertsen.

Vikør, Lars S. 2003. “Ethnonyms in Norwegian – between neutrality and abusiveness.” I: Willem Botha (red.), ‘n Man wat beur. Huldigingsbundel vir Dirk van Schalkwyk, 356–367. Stellenbosch: Buro van die WAT.

Vikør, Lars S. 2012. “Indonesiske ord i norsk.” I: Unn Røyneland & Hans-Olav Enger (red.), Fra holtijar til holting. Språkhistoriske og språksosiologiske artikler til Arne Torp på 70-årsdagen, 399–412. Oslo: Novus.

Villanger, Silje. 2010. “Da hadde vært litt kult visst vi hadde snakka strilsk om hondra år.” Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Øygarden. Masteroppg. Bergen: Universitetet i Bergen. Digitalt: bora.uib.no/handle/1956/4760, søkt 03.01.2014.

Vinje, Finn-Erik. 1972. Svecismer i moderne norsk. Skrifter utgitt av Norsk språknemnd, 9. Oslo: Cappelen.

Vinje, Finn-Erik. 1973. Verbalsubstantiv avledet med -else, -ing og nullsuffiks i mod­erne norsk, især bokmål. Trondheim.

Vinje, Gudny Heggstad. 1975. Studier over relativsetninger i Gammelnorsk homiliebok I–II. Upubl. hovudoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Vinje, Aasmund Olavsson. 1917. Skrifter i samling. Band II. Bladstykke i Dølen II–VIII. Kristiania: Cappelen.

Vittersø, Gro. 2004. Fra sva til sav. Leddstilling i norske leddsetninger 1200–1875. Hovudoppg. Oslo: Universitetet i Oslo. Digitalt: urn.nb.no/URN:NBN:no-10476

Vonhof, Richard. 1905. Zur Entwicklung der germanischen echten Verbalcomposita im Altwestnordischen. Bremen: Max Nössler.

Vries, Jan de. 1962. Altnordisches etymologisches Wörterbuch. 2. rev. utg. Leiden: E.J. Brill. ― 1. utg. 1961.

Wadstein, Elis. 1895. “Nordische Bildungen mit dem Präfix ‘ga’.” Indogermanische Forschungen 5: 1–32.

Weinreich, Uriel. 1953. Languages in contact. Findings and problems. Publications of the Linguistic Circle of New York, 1. New York – Haag: Mouton.

Weinreich, Uriel, William Labov & Marvin I. Herzog. 1968. “Empirical foundations for a theory of language change.” I: Winfred P. Lehmann & Yakow Maliel (red.), Directions for historical linguistics. A symposium, 95–199. Austin – London: University of Texas Press.

Wergeland, Nicolai. 1814. “Vi ere Folket og Fædrelandet!” Tale halden 19. april 1814, trykt første gong i: Henrik Wergeland, Norges Konstitutions Historie. Bd. 2, 63–66. Kristiania: Guldberg & Dzwonkowski, 1842. ― Trykt på nytt i: Anders Johansen & Jens E. Kjeldsen (red.), Virksomme ord. Politiske taler 1814–2005, 6–9. Oslo: Universitetsforlaget, 2005.

Wessén, Elias. 1965. Svensk språkhistoria. II. Ordbildningslära. 4. utg. Stockholm: Almqvist & Wiksell. — 1. utg. 1943.

Wessén, Elias. 1967. Våra folkmål. 8. utg. Stockholm: Fritzes bokförlag. — 1. utg. 1935.

Western, August. 1921. Norsk riksmåls-grammatikk. For studerende og lærere. Kristiania: Aschehoug. — Faksimileutg. 1975. Oslo: Aschehoug.

Western, August. 1929. “Om nominalkomposita i germansk, særlig norsk.” Maal og Minne, 45–76.

Western, August. 1934. “Streiftog i gammelnorsk syntaks.” Maal og Minne, 53–72.

Western, August. 1936. “Nye streiftog i gammelnorsk syntaks.” Maal og Minne, 24–35.

Wetås, Åse. 2008. Kasusbortfallet i mellomnorsk. Ein komparativ studie av proprialt og appellativisk materiale. Doktoravh. Acta Humaniora, 360. Oslo: Universitetet i Oslo.

Wetås, Åse. 2012. “Danste, fiskte og hoppte: om apikalsuffiks i preteritum av svake verb i (sørvest-)norske dialektar.” I: Unn Røyneland & Hans-Olav Enger (red.), Fra holtijar til holting. Språkhistoriske og språksosiologiske artikler til Arne Torp på 70-årsdagen, 413–423. Oslo: Novus.

Wetås, Åse. 2013. “Me era glade for å feira deg! Om pluralisbøying av verb i hallingmålet.” I: Tom Schmidt (red.), Målblomar til Margit. Veneskrift til Margit Harsson på 70-årsdagen den 9. juni 2013, 149–158. Oslo: Novus.

Wie, Anne-Lise. 1997. Relativsetninger i mellomnorske diplom. Upubl. hovudoppg. Tromsø: Universitetet i Tromsø.

Worren, Dagfinn. 1998. “Endringar i ordtilfanget i målføra – orddaude eller ordauke?” Ord om ord 4: 54–65.

Wurzel, Wolfgang Ullrich. 1980. “Ways of morphologizing phonological rules.” I: Jacek Fisiak (red.), Historical morphology, 441–462. Haag: Mouton.

Wurzel, Wolfgang Ullrich. 1984. Flexionsmorphologie und Natürlichkeit. Studia grammatica, 21. Berlin: Akademie-Verlag.

Yip, Moira. 2002. Tone. Cambridge: Cambridge University Press.

Zachariassen, Aksel. 1934. “Talen som propagandamiddel.” I: Agitasjon og propaganda. Håndbok for tillitsmenn i de norske arbeider-organisasjoner, 18–24. Oslo: Arbeidernes oplysningsforbund.

Zaenen, Annie, Joan Maling & Höskuldur Thráinsson. 1984. “Passive and oblique case.” Working Papers in Scandinavian Syntax 16: 1–34.

Zimmer, Heinrich. 1876. Die Nominalsuffixe A und  in den germanischen Sprachen. Strasbourg: Karl J. Trübner.

Zimmermann, Christiane. 1999. Dómari – dómandi – dómsmaðr. Eine synchron-historische Untersuchung der altwestnordischen Agensbildungen. Doktoravh. Kiel: Christian-Albrechts-Universität zu Kiel.

Østby, Andreas Eilert. 2005. Kebabnorsk ordbok. Oslo: Gyldendal.

Østlyngen, Trine & Turid Øvrebø. 1999. Journalistikk. Metode og fag. Oslo: Ad notam Gyldendal.

Øverby, Joleik. 1974. “Målføra på indre Austlandet. Ei innleiing.” I: Ola Skogstad (red.), Austlandsmål, 9–25. Oslo: Samlaget.

Øverland, Ole Andreas. 1903. Thraniterbevægelsen. Kristiania: [Tillæg til Folkebladet].

Øyehaug, Olbjørn. 1972. Ein studie i delar av lydverket hos eldre og yngre i Ørsta. Litt om korleis og kvifor det har vorte brigda. Upubl. hovudoppg. Bergen: Universitetet i Bergen.

Aabø, Stein. 2007. “Jyplinger fra landet.” Dagbladet 30.11.2007. Digitalt: dagbladet. no/nyheter/2007/11/30/519757.html, søkt 11.09.2015.

Åfarli, Tor A. & Kristin M. Eide. 2003. Norsk generativ syntaks. Oslo: Novus.

Åkerberg, Bengt. 2012. Älvdalsk grammatik. Mora: Ulum dalska.

Åkermalm, Åke. 1955. Fornnordiska verb med substantivisk förled. Ett bidrag till nordisk ordbildningslära. Stockholm studies in Scandinavian philology, 12. Stockholm: University of Stockholm.

Åkesson, Katarina Lundin. 2005. “Negationsbruket i Den poetiska Eddan.” Arkiv för nordisk filologi 120: 233–258.

Aarnes, Sigurd Aa. 1998. “Tradisjon og fornyelse.” I: Egil Børre Johnsen & Trond Berg Eriksen (red.), Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750–1995. Bd. 1, 194–211. Oslo: Universitetsforlaget.

Aarset, Terje. 2013. “Kva seier katten?” Møre-Nytt 26.10.2013

Aarsæther, Finn. 1984. “-E syns alle folk snakka likt e!” En studie av talemålsvariasjon i Ålesund bymål. Upubl. hovudoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.

Aasen, Dagfinn. 1971. “Om bøyde og ubøyde former av presens partisipp i klassisk gammelnorsk.” I: Hallvard Magerøy & Kjell Venås (red.), Mål og namn. Studiar i nordisk mål- og namnegransking. Heidersskrift til Olav T. Beito, 337–387. Oslo – Bergen – Tromsø: Universitetsforlaget.

 

Aasen, Ivar. 1848. Det norske Folkesprogs Grammatik. Kristiania.

Aasen, Ivar. 1864. Norsk Grammatik. Kristiania: Malling. — Ny utg. i 1965 med latinsk skrift. Oslo: Universitetsforlaget.

Aasen, Ivar. 1873. Norsk Ordbog med dansk Forklaring. Kristiania: P.T. Mallings Bog­handel. ― Ny utg. i 2003 med latinsk skrift og med innleiing ved Kristoffer Kruken & Terje Aarset. Oslo: Samlaget.

Aasen, Ivar. 1911. “Huldre-Gaava.” I: Ivar Aasen, Skrifter i samling. Trykt og utrykt. Bd. 1, 270–273. Kristiania: Gyldendalske boghandel, Nordisk forlag. ― Trykt først anonymt i Dølen 21, 11.03.1860: 3.

Aasen, Kristine Nymark. 2011. Stavanger-dialekten 30 år etter. Ei sosiolingvistisk oppfølgingsgransking av talemålet i Stavanger. Masteroppg. Bergen: Universitetet i Bergen. Digitalt: folk.uib.no/hnohs/DEP/Kristine%20 Aasen.pdf, søkt 10.10.2014.

Aasen, Sig Tove. 1981. Endringar i ordtilfanget i ei Vest-Agderbygd. Hægeland. Upubl. hovudoppg. Bergen: Universitetet i Bergen.

Aasheim, Stine Cecilie. 1995. “Kebab-norsk.” Framandspråkleg påverknad på ungdomsspråket i Oslo. Upubl. hovudoppg. Oslo: Universitetet i Oslo.